Øyeinfeksjon

Sti på øyet? Unngå dette kjerringrådet!

Symptomer er klump på øyelokk. Selv om det er vondt, er det som regel ufarlig, med mindre du gjør det verre ved å følge ukloke råd...

SVÆRT HOVENT: Bilde av nedre øyelokk med sti, med en relativt stor hevelse. Foto: GolubSergei / Shutterstock / NTB
SVÆRT HOVENT: Bilde av nedre øyelokk med sti, med en relativt stor hevelse. Foto: GolubSergei / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva er sti på øyet?

Sti på øyet er svært vanlig tilstand som er helt ufarlig, men det kan bli veldig plagsomt. Tilstanden heter «stye» på engelsk. På medisinsk heter det Chalazion og Hordeolum. Vakre navn!

Sti kan oppstå både i øvre og nedre øyelokk. Det kan oppstå på den delen av øyet som er mot nesen, eller den delen som er mot øret, eller midt på.

Man kan ha en eller flere stier i et øyelokk. Stien kan smitte fra for eksempel fra det ene øyelokket til det andre, slik at du får det flere steder i øyet. Man kan også ha sti på begge øyne, eller alle fire øyelokk hvis du er ekstra uheldig.

Bilder av sti på øyet

SE FLERE BILDER HER: Derfor får du sti på øyet

Stien på løyet består i en liten klump på slimhudsiden eller i forbindelse med en talgkjertel i øyelokket. Den kan være fylt av puss. Noen ganger kan den være svært innkapslet, og det er da lite puss i den.

Hvorfor får man sti på øyet?

Sti oppstår når de kjertlene som produserer fett i øyelokkene infiseres med bakterier, det kan også være bakterier som du normalt har i huden din. Normalt gir ikke disse bakteriene sykdom, men blir det for mye bakterier over tid, så kan disse infisere en kjertel i øyelokket, og man får en såkalt sti.

Behandling

Generelt kan de vokse ganske mye, men det går som regel over av seg selv uten at du trenger behandling.

Varer sti over lengre tid, som for eksempel en måneds tid, bør man oppsøke egen fastlege for å få antibiotika dråper eller salve, samt flere råd fra lege.

Hvis ikke dette hjelper, hvis det er mange stier og begge øyne er rammet, vil fastlegen henvise til øyespesialist som kan vurdere å gi andre medikamenter, eventuelt også å operere ved behov.

LES OGSÅ: Øyekatarr: Når bør man oppsøke lege?

ØYELEGE RIM. Foto: Privat
ØYELEGE RIM. Foto: Privat Vis mer

Unngå kjerringråd

Det finnes en rekke kjerringråd for sti og disse skal unngås. Det handler om alt fra å gni planter over øyet til å bruke spesielt mel på øyelokket. Slike metoder kan i verste fall gjøre betennelsen verre.

Ikke stikk hull på den! Øyelege Rim N., Alme

Noen vil også råde det til å stikke hull på stien selv, det er slett ikke anbefalt. Dette kan skape utsiv av bakteriene og dermed danne en større og mer krevende øyelokkbetennelse. Da har tilstanden blitt langt verre enn den var, og man vil trenge antibiotika i tablettform. Operasjon og punktering av sti overlates til øyespesialisten.

Slik kan du forebygge sti på øyet selv

For å forebygge sti er det en rekke ting man kan gjøre selv:

Gode råd er alltid å ha rene hender hvis man skulle ta på øynene. Helst aldri ta på øynene. Man bør vaske sengetøyet på 60 ° for å unngå mye midd. Hårsekkmidd «demodex» viser seg å spille en stor rolle i sykdomsdannelsen av sti. Hårsekkmidd bærer med seg bakterier som kan infisere talgkjertlene.

Gode råd er også å fjerne all øyensminke før man legger seg og til tider bruke varme omslag på øyelokkene, slik at overflødig talg kan dreneres ut.

God rens og vask av huden generelt, og god ansiktshygiene spesielt, deriblant rens av øyelokk og vipper forebygger nesten alltid sti.

Å forebygge sti er generelt en svært god vane, fordi stier fører til mange unødvendige konsultasjoner på legekontorene, mye bekymring hos pasientene, smerter og ubehag hos barn og voksne, dessuten er det vondt og det tar mye tid på spesialist entrene, krever mye ressurser og unødvendig antibiotika bruk som igjen kan skape resistenser mot antibiotika.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer