Infeksiøs øyebetennelse
Øyebetennelse, kjent som konjunktivitt på fagspråket og også på folkemunne omtalt som øyekatarr, er en betennelse i bindehinnen (konjunktiva), som er hinnen som kler innsiden av øyelokket og det hvite i øynene.
Øyebetennelse er en svært hyppig forekommende problemstilling i allmennpraksis, og den absolutt vanligste årsaken til betennelse i bindehinnen er infeksjon, en såkalt infeksiøs konjunktivitt, og det er det som videre i denne saken blir omtalt som “øyebetennelse”.
Sti på øyet? Unngå dette kjerringrådet!
Andre mulige årsaker til betennelse i bindehinnen er allergier for eksempel mot pollen, dyrehår eller støvmidd, eller at hinnen har blitt eksponert for irritanter som forurenset luft eller klorert vann. Å skille de ulike årsakene fra hverandre kun basert på øyets utseende er ofte ikke mulig. (1) (2) (3)
LES OGSÅ: Generelt om øyebetennelse.
Symptomer og tegn på øyebetennelse
En øyebetennelse begynner vanligvis på ett øye, men det andre øyet blir ofte smittet etter 1-2 døgn. Typisk opplever man symptomer i form av ruskfølelse, lett svie, tåreflod og kløe. Videre blir øynene røde og betente, og man vil kunne oppleve at de blir gjenklistret av gulhvitt puss på morgenen. Rødheten er som regel mest uttalt under øyelokkene og i kantene av det hvite i øyet. Symptomene ved øyebetennelse går som regel over av seg selv i løpet av 1-2 uker. (1) (2) (3)
Tegnene på øyekatarr
Viral øyebetennelse
Virale øyebetennelser kan skyldes flere virus, som adenovirus, enterovirus og herpes simplex-virus, hvorav adenovirus er svært smittsomt og kan ofte forårsake små epidemier, for eksempel i barnehager. De sprer seg ofte ved direkte kontakt via hendene, eller via medisinske instrumenter eller via vann i for eksempel svømmebasseng. (1) (2) (3)
Bakteriell øyebetennelse
Bakterielle øyebetennelser kan skyldes flere ulike bakterier. Stafylokokkinfeksjoner er vanligst hos voksne, mens andre bakterier dominerer spesielt hos barn og nyfødte, som henholdsvis H. influenzae og klamydia. Ved bakterielle infeksjoner kan også hyperakutte (raskt progredierende) eller kroniske (vedvarende) former for øyebetennelse i større grad sees. (1) (2) (3)
Viral eller bakteriell infeksjon?
Med tanke på om tilstanden i det hele tatt kan, og bør behandles med antibiotika, vil blant annet være avhengig av hvilken bakterie som har ført til infeksjonen. Det finnes ingen effektiv behandling mot virale infeksjoner utover behandling som lindrer symptomene, mens man kan tilby antibiotikabehandling dersom det foreligger grunner til å tro at man har en bakteriell infeksjon - dette er dog ikke alltid like lett å avgjøre. I den kliniske hverdagen på legekontoret vurderer mange fastleger at en viral øyebetennelse typisk gir et mer tyntflytende sekret, er mer irriterende, og virusinfeksjonen kan ofte gi samtidige luftveissymptomer. Noen studier viser dog at symptomer og tegn har liten verdi med tanke på å skille virale og bakterielle infeksjoner. Andre studier, blant annet et amerikansk studie fra 2010, har forsøkt å identifisere kombinasjoner av tegn som hos barn kan indikere om infeksjonen skyldes virus eller bakterier. Dette studiet fant følgende:
- Ved en alder under 6 år, med tyktflytende sekret, gjenklistret øye og infeksjon i vinterhalvåret, er det omtrent 90% sannsynlig at det dreier seg om en bakteriell infeksjon.
- Ved en alder over 6 år, med tyntflytende eller manglende sekret i øynene, ikke gjenklistrede øyne på morgenen, og infeksjon i sommermånedene, ville sjansen for at det dreide seg om en ikke-bakteriell årsak være over 90%.
(4) (5)
Ser du prikker, lysglimt eller stjerner i synsfeltet?
Når bør man oppsøke lege?
Det viktigste behandlingsprinsippet ved øyebetennelse er vanligvis hyppig rengjøring av øynene flere ganger om dagen med rent vann. Ved mistanke om at det foreligger en bakteriell infeksjon, kan gevinsten av antibiotikabehandling være noe tidligere symptomfrihet og mindre komplikasjoner (som for eksempel kronisk øyebetennelse eller betennelse i hornhinnen), men nytteeffekten er ikke spesielt stor hos ellers friske pasienter.
Forskningen er ikke entydig med tanke på om antibiotikabehandling bør gjøres av alle bakterielle øyebetennelser, men i praksis vil de fleste tilbys antibiotika ved mistanke om en bakteriell infeksjon. Ved lett røde og sviende øyne uten øvrige plager, og særlig om man har hatt tilstanden tidligere og gjenkjenner symptomene, kan man som regel forsøke å behandle dette selv med god håndhygiene og vasking av øynene flere ganger daglig. Ved tvil kan man kontakte lege, og i følgende tilfeller bør man spesielt ikke nøle med å søke helsehjelp:
- Uttalte tilfeller som ikke blir bedre, eller blir verre, selv ved riktig behandling.
- Moderate til sterke smerter i øyet eller rødme som sitter mer sentralt i øyet (se bildeeksempel).
- Lysskyhet eller nedsatt syn.
- Om man har et redusert immunforsvar, som for eksempel som følge av HIV eller kreftbehandling.
- Linsebrukere eller personer med eksisterende øyelidelser som kan disponere for mer alvorlig infeksjon eller komplikasjoner.
- Nyfødte eller spedbarn.
(1) (2) (3)
