Dobbeltsyn heter på det medisinske fagspråket diplopi, og innebærer at hjernen oppfatter ett objekt som to ulike bilder. Muskler beveger øyet, og hvis en eller flere av disse musklene lammes, blir ikke øyebevegelsene synkronisert. Da oppstår dobbeltsyn.
Årsaken til dobbeltsyn skyldes vanligvis sykdom eller skade av øyemuskulatur. Årsakene kan dog være mange, og kan for eksempel skyldes mekaniske årsaker av ulike slag, påvirkning av nervene som sørger for å bringe synsinntrykket til synssenteret i hjernen, eller skade av selve synssenteret.
Reellt og vedvarende dobbeltsyn er nokså sjeldent, men brytningsforstyrrelser (nærsynthet, langsynthet, skjeve hornhinner) og grå stær kan av og til gi følelse av dobbeltsyn, særlig hvis tilstandene har oppstått relativt plutselig. (1) (2)
Her er ulike årsaker til dobbeltsyn:
Skade
Slag mot ansiktet og traumer vil kunne gi hevelse i, eller rundt, ett eller begge øyne. Hvis et øye ikke klarer å “følge med” det andre øyet på grunn av hevelse i enten øyet eller øyemuskulaturen, at øyemuskulaturen sitter fast eller er ødelagt, eller andre mekaniske årsaker, vil man kunne få dobbeltsyn.
Et klassisk eksempel er om man får et brudd i ansiktsskjelettet nær øyet. Da kan en av øyemusklene kile seg fast i bruddspalten, slik at muskelen ikke lengre fungerer normalt.
Brudd i hodeskallen vil også kunne skade nerver assosiert med synet, både de som går til øyemuskulaturen, men også nervene som er nødvendige for overføring av synsinntrykket og for synssenteret. (1) (2)
Fargeblind eller fargesvak?
Grå stær
Betennelse i øyemuskulaturen
Musklene som omgir og beveger øyet kan på samme måte som annen muskulatur i kroppen rammes av muskelspesifikke sykdommer og -betennelser. Dette er riktig nok svært sjelden, men det vil kunne gi smerter og dobbeltsyn ved øyebevegelse. (1) (2)
Svulst i øyehulen
Om man får en svulst som ekspanderer i den trange øyehulen, vil denne kunne presse på øyet og øyemuskulaturen, noe som kan gi dobbeltsyn og vanskeligheter med øyebevegelser. Svulster som trykker på synsbaner eller synssentre i hjernen, kan også påvirke synet. (1) (2)
Multippel sklerose
Multippel sklerose (MS) er en sykdom som gir episodevis betennelse i nervesystemet, med en rekke mulige symptomer avhengig av hvilke områder som rammes. MS kan gi dobbeltsyn om sykdommen rammer deler av nervesystemet relatert til øyebevegelse eller synsinntrykk. Flere andre nervesykdommer kan gi dobbeltsyn på lignende måter. (1) (2)
LES OGSÅ: Nervesystemet.
Høyt stoffskifte
Høyt stoffskifte (hypertyreose) kan klassisk føre til hevelse i øyehulen, og man kan få et utseende med «bulende øyne», kjent som eksoftalmus på det medisinske fagspråket. Dette vil kunne vanskeliggjøre øyebevegelser og medføre dobbeltsyn. (1) (2)
Metanol: Tegn på forgiftning
Latent skjeling
Hos noen kan øynene gli ut av stilling som typisk skjer når man for eksempel er trett, sliten, eller alkoholpåvirket, noe som vil kunne gi midlertidig dobbeltsyn. (2)
LES OGSÅ: Skjeling hos barn.
Myasthenia gravis
Myasthenia gravis er en sjelden muskelsykdom som gir svakhet og trettbarhet i muskulatur. Muskulaturen som beveger øynene og øyelokkene blir raskt utslitt, og vanskeligheter med å holde øynene åpne og dobbeltsyn kan være blant de første symptomene på sykdommen. (1)
Botulisme
Botulisme er en alvorlig lidelse som skyldes forgiftning med toksiner fra bakterien Clostridium botulinum, som kan forekomme blant annet i rakfisk. Sykdommen gir lammelser som ofte starter i øyemusklene, noe som blant annet gir dobbeltsyn. (1)
LES OGSÅ: Stivkrampe.
Andre mulige årsaker til dobbeltsyn er:
Når bør man kontakte lege?
Om man ikke er kjent med en eventuell ufarlig årsak fra før, som for eksempel latent skjeling, bør man snarlig kontakte lege ved utvikling av dobbeltsyn, da det potensielt kan være et alvorlig symptom på sykdom.
Ofte kommer ikke dobbeltsyn alene, og vil i mange tilfeller være ledsaget av hodepine, svimmelhet, kvalme, nedsatt bevissthet - alt etter hva som er årsaken. (1) (2)
Flimmer foran øynene? Dette kan være årsaker
