Rødt øye - hva kan årsaken være?

Utvidede blodårer er den vanligste årsaken til røde øyne, og kan skyldes mange ulike plager og tilstander.

HVORFOR BLIR ØYET RØDT: Utvidede blodårer er det som gir rødfargen. Dette kan ha flere årsaker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HVORFOR BLIR ØYET RØDT: Utvidede blodårer er det som gir rødfargen. Dette kan ha flere årsaker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Sykepleier
Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Når et øye blir rødt, skyldes det enten at øyets blodårer er blitt utvidet, eller at det har vært en blødning foran i øyet.

Vanlige årsaker:

(klikk på lenkene for å lese mer om ulike årsaker)

  • Sprengt blodkar
  • Øyekatarr. Skyldes infeksjon med bakterier eller virus. Det er puss (verk) i øynene, og de kan være sammenklistret om morgenen. Øyekatarr oppstår ofte samtidig med en forkjølelse.
  • Tørre øyne. Tørre øyne kan medføre svært ulike tegn og symptomer, kan også gi røde øyne.
  • Allergi. Gjør at øynene klør, blir røde og renner. Det er vanlig å ha andre allergisymptomer samtidig, for eksempel nysing eller tett nese.
  • Betennelse i regnbuehinnen. Gir rødhet og smerter i øyet. Synet blir uklart. Forekommer oftere hos personer som har hatt betennelse i regnbuehinnen før eller som har en reumatisk sykdom.
  • Blødning under bindehinnen. Du kan se et blodrødt felt på "det hvite i øyet". Årsaken til blødningen kan være øyeskade, kraftig hoste eller kraftige brekninger eller oppkast. Blødninger i øynene forekommer hyppigere hos personer som har lett for å blø. Ofte kan ikke årsaken til blødningen påvises.
  • Fremmedlegeme i øyet. Følelse av rusk. Rødt på ett øye.
  • Hornhinnebetennelse. Fører til uklart syn og smerter på ett eller begge øyne. Øyet er irritert og rødt.
  • Overflatisk hornhinneskade. Kan skyldes skade mot øyet (negl, kvist) eller kontaktlinser.
  • Skade på øyet. Fører til smerte og rødhet. Noen ganger kan det være synlige skader på øyet. Årsaken kan være støt, slag eller kontakt med et etsende stoff.
  • Snøblindhet. Fører til smerte, rødhet, lysskyhet og følelse av rusk i begge øyne. Oppstår hvis øynene blir utsatt for sterkt ultrafiolett lys uten at de har vært beskyttet.
  • Sveiseblink. Er det samme som snøblindhet. Oppstår etter sveising uten godt nok øyevern.

Sjeldnere årsaker:

  • Betennelse i "det hvite i øyet" (skleritt eller episkleritt). Kan ses som et rødt felt i "det hvite i øyet". Smerter.
  • Grønn stær, akutt form. Fører til sterk smerte, rødhet og nedsatt syn på ett øye. Legen kan måle forhøyet øyetrykk.
  • Høyt stoffskifte (hypertyreose). Kan medføre hevelse rundt ett eller begge øyne. Blodårene blir klemt sammen på grunn av hevelsen og blodsirkulasjonen blir langsom. Blodårene fylles med blod og øynene blir røde.
  • Infeksjon i øyet (endoftalmitt). Gir sterk smerte og nedsatt syn. Det er nesten alltid bare ett øye som rammes. Infeksjonen kan skyldes smitte i forbindelse med øyeskade eller en nettopp gjennomgått øyeoperasjon.

LES OGSÅ: Hovne øyne: Hva kan årsaken være?

Denne saken er oppdatert i sin helhet av sykepleier 2017. Opprinnelig skrevet av: Cecilie Arentz-Hansen, 13.11.06.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer