Synsskarphet og styrke

Optikk kan være komplisert, så her er en oppklaring av et par momenter som kan skape forvirring i forhold til laserkirurgi.

SYNSSKARPHET: Hvor godt ser du? Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
SYNSSKARPHET: Hvor godt ser du? Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det er viktig å være klar over at man skiller mellom hva eller hvor godt en person klarer å se (synsskarphet, altså hvor mange linjer man klarer å lese på en optikertavle) og hvordan en person skal kunne se optimalt (styrke). Synsskarphet sier altså noe om hvor skarpt man ser, mens styrken sier noe om hva som må til for at man skal oppnå optimal synsskarphet.

Enkelt forklart kan vi si at normal optimal synsskarphet er 100 prosent. Man kan med andre ord ha (og bør ha) en synsskarphet på 100 prosent (med briller/kontaktlinser) selv om man har en styrke på for eksempel -8.00. Selv om styrken er høy, er synet allikevel godt, og man trenger bare en korreksjon av styrken for å se optimalt. En annen person som har en styrke på 0 og ikke trenger noen form for synskorrigerende hjelpemidler, kan likevel ha en synsskarphet på 80 prosent (fordi han/hun har dårlig optikk i øynene eller en øyesykdom) og dermed ikke et perfekt syn.

Det er denne formen for synstap (eller tap av beste korrigerte synsskarphet) som kan oppstå hos de rundt 10 prosentene som vil få dårligere syn etter laserkirurgi. Et eksempel kan være en person som før operasjonen hadde en styrke på -8.00 (med briller/kontaktlinser) og en synsskarphet på 100 prosent og som etter operasjonen ender opp med en styrke på 0, men med en synsskarphet på 80 prosent.

Dette kan ikke korrigeres ved hjelp av briller/kontaktlinser, og denne personen vil da relativt sett ende opp med dårligere syn og redusert optikk i øyet. Han/hun vil likevel ikke være avhengig av briller/kontaktlinser mer, og mange vil foretrekke å få et litt dårligere syn for å slippe unna synskorrigerende hjelpemidler. For andre vil det bety en hel del å risikere å få redusert synsskarphet; et synstap som ikke kan korrigeres med briller/kontaktlinser. Heldigvis er gode kirurgiske teknikker og oppfølging med på å minimere utbredelsen av dette problemet, og et slikt synstap kan også bedre seg etter hvert.

Man kan dessuten være en av de heldige 20 prosentene som får bedre syn – enten ved at man i utgangspunktet ikke hadde optimal synsskarphet og får bedret denne, eller ved at man i utgangspunktet hadde 100 prosent synsskarphet og etter operasjonen får enda bedre synsskarphet. 100 prosent synsskarphet er som nevnt normal synsskarphet, men det er altså mulig å ha - eller etter en slik operasjon få - bedre enn 100 prosent synsskarphet.

Kilde:

Bente Monica Aakre, optiker og førstelektor ved Institutt for optometri og synsvitenskap, HiBu (Høgskolen i Buskerud)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer