Snøblindhet

Hvis du oppholder deg på en i høyfjellet uten beskyttelse for øynene risikerer du snøblindhet. Dette er en smertefull tilstand som man også kan få etter sveisearbeid (sveiseblunk) eller i solarium.

SNØBLINDHET: Beskytt deg mot skarpe solstråler. Solbriller forebygger snøblindhet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SNØBLINDHET: Beskytt deg mot skarpe solstråler. Solbriller forebygger snøblindhet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Snøblindhet har den medisinsk betegnelsen fotoelektrisk keratokonjunktivitt.

Snøblindhet og sveiseblink er i prinsippet det samme. Begge tilstandene skyldes at det oppstår små forbrenningssår på hornhinnen etter at man har utsatt øynene for for mye ultrafiolett lys (sollys eller en sveiseflamme). Påskeferien er høysesong for snøblindhet, da mange oppholder seg i høyfjellet, på hvit, snødekt grunn, og solen står høyt på himmelen på denne tiden av året. Kombinasjonen av hvit bakke og sterkt sollys kan gi snøblindhet, hvis man ikke beskytter seg med solbriller.

LES OGSÅ: Øyekatarr

Hvordan unngår jeg å bli snøblind?

Svaret er lett: Du kan forebygge snøblindhet ved å bruke gode solbriller! Det er mange å velge mellom, les lenger nede på siden hva du bør tenke på når du kjøper solbriller til deg selv og til barna dine.

Hvordan kjennes snøblindhet?

Symptomene kommer 6-12 timer etter at man har vært utsatt for det sterke lyset, det vil ofte si om kvelden eller natten. Symptomene på snøblindhet er:

  • Sterke smerter i øynene
  • Tårene renner
  • Det kjennes ut som du har sand eller rusk i øyet
  • Plagene blir verre når du er i lyse omgivelser
  • Øynene blir røde.
  • Sterke muskelsammentrekninger i og rundt øynene
HVIT SNØ, HØY SOL: Snøblindhet er en skade som typisk oppstår i påskefjellet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HVIT SNØ, HØY SOL: Snøblindhet er en skade som typisk oppstår i påskefjellet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan skal snøblindhet behandles?

  • Du får mindre vondt hvis du unngår skarpt lys. Solbriller kan hjelpe.
  • Kontakt lege. Hun vil undersøke øynene dine. Ofte må hun bruke bedøvende øyedråper for å få det til. Dråpene får musklene rundt øyet til å slappe av. Legen kan også farge øynene med et gult stoff som viser om og/eller hvor det er sår i hornhinnen.
  • Antibiotika øyesalve (kloramfenikol). Salven skal påføres langs øyelokksrendene og på innsiden av nedre øyelokk, slik at den fordeler seg over hele øyet etter at man blunker.
  • Første natten kan man gjerne bruke øyebandasje og etter dette kan man gå over til kloramfenikol øyedråper. Øyedråpene skal hindre at det setter seg bakterier i de små sårene som det ultrafiolette lyset har laget og dermed gi en infeksjon. Det kan også lindre smertene litt.
  • Øyedråper som hindrer spasme. Ved kraftig snøblindhet og sterk spasme (muskelsammentrekninger) i og rundt øynene, kan øyedråper som opphever sammentrekningene brukes. Ulempen er at synet blir dårlig i omtrent ett døgn, fordi øynene ikke lenger kan fokusere.
  • Det kan også være nødvendig med smertestillende tabletter.
  • Kontroll. Hvis du fortsatt har plager etter ett døgn, må du oppsøke lege på nytt.
  • Som oftest går det over av seg selv i løpet av 1-2 dager uten noen komplikasjoner.

Solbriller - mer enn et image

Solbriller er en viktig del av imagen for mange, men det er også god beskyttelse mot sterke solstråler. De ultrafiolette strålene i sollyset kan nemlig skade øynene dine, både på kort og lang sikt.

Sola sender ut flere typer stråler. Det synlige lyset er det som gjør at vi kan se. Det er ikke farlig for øynene eller huden. Men sammen med dette lyset kommer det også en usynlig stråling som vi kaller ultrafiolett stråling eller UV-stråling. Mye av denne strålingen blir heldigvis filtrert bort av ozonlaget, men likevel er strålingen sterk nok til å kunne føre til skade. Særlig bør du være forsiktig dersom du befinner deg i et område med snø eller ved sjøen.

LES OGSÅ: Seks symptomer fra øynene du bør ta på alvor

Tips for kjøp av solbriller

Når du skal kjøpe solbriller er det viktig å tenke på at brillene skal:

  • Beskytte mot UV-stråling
  • Dekke godt rundt øynene
  • Være behagelige å ha på
  • Gode solbriller behøver slettes ikke å være dyre. Det er brillenes evne til å filtrere bort UV-strålene det kommer an på. Bruk briller som opplyser om slik UV-filtrering på merkelappen.
  • Legg merke til at hvor mørke solbrillene er ikke spiller noen rolle for filtreringen av UV-lys. Det påvirker bare evnen til å se.
BARNA TRENGER SKIKKELIGE SOLBRILLER: Sjekk at brillenes evne til å filtrere bort UV-stråler er bra nok. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BARNA TRENGER SKIKKELIGE SOLBRILLER: Sjekk at brillenes evne til å filtrere bort UV-stråler er bra nok. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Husk på barna!

Også barna bør få skikkelige solbriller. Ofte ser vi at barna får billige briller som bare har plastglass og som egentlig ikke gir noen beskyttelse mot UV-strålingen. Et par skikkelige solbriller er en naturlig del av solbeskyttelsen av barn. Men som sagt, de behøver ikke nødvendigvis å være dyre!

LES OGSÅ: Så farlig er det å bli solbrent

Denne saken er oppdatert i sin helhet 06.04.17 av: Katharina Eimind, lege. Opprinnelig skrevet av: Cecilie Arentz-Hansen, lege, 20.11.2006

Denne teksten er ikke ment som erstatning for kontakt med lege.
Kilde ved oppdatering: SML (06.04.17), LVH (06.04.17)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer