Operasjon mot grå stær: Er det risiko for at noe kan gå galt?

Dette er en av de operasjonene som utføres aller mest av i Norge. Men skjer det ofte komplikasjoner? Øyelege Rim svarer.

KATARAKT: Grå stær kan gi uklar linse og pupillen kan noen ganger få et grått slør. Foto: ARZTSAMUI / Shutterstock / NTB
KATARAKT: Grå stær kan gi uklar linse og pupillen kan noen ganger få et grått slør. Foto: ARZTSAMUI / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Svært vanlig operasjon

Nesten 50 000 ble operert for grå stær i 2019, og antall operasjoner har økt med i overkant av 20 % siste tiår. Gjennomsnittsalderen for de som ble operert var 74 år, og over 90 % av de som ble operert var over 60 år. Operasjonen er litt mer vanlig for kvinner enn menn (1).

Hva er grå stær?

Katarakt er det medisinske ordet for grå stær. Det er en formørkning og gulning, tilsløring av øyets egen linse som oppstår og øker over tid som en naturlig aldring. Ettersom prosessen fortsetter, vil det bli mindre gjennomgang av lys som passerer til netthinnen der bildet av objektet blir projisert stadig mindre tydelig og forårsaker redusert syn.

Etter hvert blir synet så dårlig at sentralsynet og bilkjøringen blir vanskelig eller til slutt umulig. LES MER:

Hvordan foregår operasjonen?

Etter at linsekjernen er delt og tatt ut vil resten av linsekomponentene suges ut av en åpning som på forhånd er laget i øyet. Etter en grundig rens og forberedelse av den såkalte linsebagen, vil man legge inn den kunstige linsen som regel er laget av et plast/ akrymateriale. Denne kunstige linsen har individuelt tilpassede optiske egenskaper nettopp for den pasienten som den er ment for, og blir i øyet for resten av livet.

Hvis man har fått så dårlig syn at det påvirker sentralsyn og bilkjøring, såkalt "tett stær" vil selve operasjonen bli mer komplisert, fordi linsekjernen stadig blir hardere, ettersom katarakten blir tettere. Dette vil by på mer kraftanvendelse i prosessen med å dele og få ut kjernen av øyet. Ved økende kraftanvendelse vil også risikoen for komplikasjon øke.

Er det risiko for at noe kan gå galt?

Som ved alle typer kirurgi vil det være en liten risiko for at noe kan gå galt. Metodene er stadig blitt mer forfinet når det gjelder dette inngrepet og det er etter hvert blitt bedre teknikker, maskiner, metoder og kirurger, samt for- og etterbehandling og mestring av komplikasjoner.

Treningen til å bli kataraktkirurg er systematisk og går ut på forståelse, talent, teknikk, nøyaktighet og mengdetrening. Videre er det et poeng at man lærer å mestre komplikasjoner under selve inngrepet, slik at resultatet for pasienten blir best mulig.

Det er sammenholdt med det store antallet pasientøyne som blir operert for grå stær få komplikasjoner.

Noen komplikasjoner ligger til pasienters egne økte risiko – som faktorer i øynene selv som løse linser, løse linseoppheng, skjøre skadde strukturer i øynene, tidligere infeksjoner og syndromer, tidligere operative inngrep i øynene og kofaktorer som andre øyesykdommer.

Andre komplikasjoner igjen kan tilbakeføres til selve kirurgien, maskinvaren, kirurgen, mikrober og annet som forsøkes å elimineres så godt det lar seg gjøre i store, gode utarbeidede nasjonale og internasjonale retningslinjer som man også følger i Norge.

Hvor ofte blir det komplikasjoner?

I lys av det store antallet operasjoner for grå stær, vil man si at komplikasjonsraten er liten, mellom 1 og 2 %, og disse omfatter hele spekteret fra en liten forbigående komplikasjon til en følgetilstand som kan være uheldig med tap av synet. Den siste er meget sjelden.

6 komplikasjoner som kan oppstår

Det er spesielt seks ulike komplikasjoner som man kjenner til.

1. Glasslegemet kommer frem

Den vanligste komplikasjonen er at bakre kapsel revner under prosedyren og at glasslegemet kommer frem. Dette løses stort sett greit ved at glasslegemet klippes bort med en vitrektor, slik at det ikke er noe gjenstående drag fra dette fremover som kan gi netthinnekomplikasjoner og andre senfølger. Dette er en tilstand som alle kirurger vil oppleve i sin ferd mot store mengder opererte pasienter. Tilstanden skyldes som regel at holdeapparatet som holder linsen – den gamle og den nye på plass er skjørt av ulike årsaker. Alder er en av dem.

2. Infeksjon

En annen tilstand som kan kalles en komplikasjon er en infeksjon, noe som er sjeldent og kan skyldes faktorer hos pasienten selv, men også hos sykehuset. Infeksjon forebygges med antibiotika som gis både før og etter operasjonen sammen med hygiene- og forsiktighetsråd til pasient og pårørende og som skal følges til punkt og prikke.

3. Endoftalmitt

I meget sjeldne tilfeller kan det oppstå en seninfeksjon etter flere uker og måneder, en såkalt endoftalmitt. Dette er en smertefull infeksjon der pasienten føler seg syk og har store smerter i øyet og synet reduseres drastisk. Denne krever innleggelse på sykehus med prøvetaking og behandling. Som regel går dette også bra, men ikke alltid.

4. Feil i linsen

Noen ganger kan linsen være feil og de optiske egenskapene ikke tilfredsstillende for pasienten og i sjeldne tilfeller bør man vurdere å eksplantere linsen som er blitt satt inn og legge inn en ny.

5. Netthinneløsning

Svært sjeldent kan det oppstå netthinneløsning etter en tid etter kirurgi for grå stær, noe som arter seg som en voksende skygge i synsfeltet og som skal føre pasienten direkte til øyenavdeling eller legevakt. Netthinneløsning må behandles kirurgisk og raskt for å bevare synet.

6. Redusert skarpsyn

Man ser i flere tilfeller hos aldrende øyne at det etter grå stær operasjon kan oppstå strukturelle endringer i gule flekken / skarpsynet i øyet som er svært sårbart for miljøforandringer slik som operasjoner og som kan medføre redusert skarpsyn. Man vet per i dag ikke på forhånd hvilke disse pasientene er som får dette, så her er det en risiko man må være villig til å ta, hvis man ønsker en operasjon.

Bør jeg ta operasjonen?

Det å la seg operere for grå stær bør alltid være velbegrunnet og godt vurdert av legen og av pasientens ut fra egne opplevde behov og symptomer. Det er et betydelig inngrep for øynene, selv om det altså utføres i et imponerende antall i vårt land.

De pasientene som er operert med dette inngrepet er nok blant de meste fornøyde pasientene i medisinens verden. Rim N. Alme, øyelege

Når er på riktig grunnlag har blitt rådet til grå stær operasjon og øyelegen ikke har funnet tilstander til hinder for dette, gjenstår det bare å glede seg til å få synet tilbake. De pasientene som er operert med dette inngrepet er nok blant de meste fornøyde pasientene i medisinens verden. Det å se klarere, skarpere og klare farger uten ringer rundt lyskilder og «grums» i bildet kan ikke overvurderes.

Hva er alternativet?

Alternativet til å bli operert for grå stær er enklest sagt å ikke bli operert for grå stær, men vente med det til man trenger det mer. Dette vil skje i samråd med egen oppfølgende øyelege, slik at man best treffer det rette tidspunktet og den rette beslutningen ut fra en helhetsvurdering av pasientens behov, synshemmingen som pasienten opplever, situasjon og risikovilje/komfort.

Kilder

1) Olav Kristianslund, Ingeborg Slørdahl Hjort Kure, Liv Drolsum, Publisert: 25. mai 2021, Utgave 9, 8. juni 2021, Tidsskr Nor Legeforen 2021, doi: 10.4045/tidsskr.20.1005

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer