Hører du din egen puls i øret? Det kan være pulssynkron tinnitus

Kjennetegnes av rytmiske lyder, samsvarende din hjertefrekvens.

PULSSLAG I ØRET? Kan ha en underliggende årsak. Foto: Nils Z / Shutterstock / NTB
PULSSLAG I ØRET? Kan ha en underliggende årsak. Foto: Nils Z / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Tilstanden pulssynkron tinnitus gir symptomer i form av rytmisk dunking, susing eller banking i ett eller begge ørene. På engelsk heter tilstanden pulsatile tinnitus.

Pulssynkron tinnitus skiller seg fra vanlig tinnitus ved at lyden kommer og går i takt med pulsen. Det er en reell, fysisk lyd man hører, i motsetning til vanlig tinnitus, der lydene som regel er konstante og stammer fra unormale nervesignaler.

Selv om pulssynkron tinnitus kan gå over av seg selv, så kan det også være en underliggende tilstand som forårsaker den. For å utelukke dette bør man oppsøke lege. Heldigvis kan pulserende tinnitus ofte behandles og kureres når den underliggende årsaken er identifisert. (1)

Symptomer

Symptomet på pulserende tinnitus er å høre regelmessige, jevne slag eller susende lyd som er synkronisert med pulsen din. Lyden kan komme og gå, eller den kan være konstant.

Du kan telle pulsen din ved hjelp av lyden, og sjekke med andre kilder, for eksempel måle puls ved håndledd, at det faktisk er pulsslagene du hører.

Nå må det også understrekes at det er helt vanlig at folk hører hjerteslagene hvis hjertet banker hardt, for eksempel etter en sprint på fotballbanen, eller etter trappegang.

Men mennesker med pulssynkron tinnitus hører også pulsen ved hvile. Symptomer kan også være mer merkbare om natten mens du ligger i sengen, fordi det er færre eksterne lyder som maskerer lyden.

Å leve med pulssynkron tinnitus kan oppleves som plagsomt, og forstyrrende. Det kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg eller sove.

DUNKENDE, SUSENDE LYD: Ganske irriterende å høre sin egen puls til stadighet! Foto: Miss Ty / Shutterstock / NTB
DUNKENDE, SUSENDE LYD: Ganske irriterende å høre sin egen puls til stadighet! Foto: Miss Ty / Shutterstock / NTB Vis mer

Årsaker

Årsaken til pulssynkron tinnitus handler ofte om blodårer og blodsirkulasjonen din, men kan også ha årsak i øret. Her er noen av de vanligste årsakene:

1. Høyt blodtrykk

Hvis ditt blodtrykk er høyt, kan dette skape turbulens i blodårene. Dette kan medføre pulssynkron tinnitus.

Høyt blodtrykk er en alvorlig tilstand som bør behandles. Det er ofte få symptomer knyttet til denne tilstanden.

Les mer om høyt blodtrykk.

2. Arteriosklerose

Arteriosklerose er opphopning av kolesterol, fett og avfallsstoffer i blodårer kan føre til at blodstrømmen blir turbulent. Hvis dette er årsaken, kan du høre en rytmisk lyd i et av ørene dine.

Les mer om arteriosklerose

3. Blodkarsykdommer og misdannelser

Pulserende tinnituskan også være forårsaket av andre lidelser eller misdannelser i blodårene og arteriene, spesielt de nær ørene. Dette kan forårsake en endring i blodstrømmen gjennom blodårene.

4. Buegangsdehiscens

En tilstand i øret, hvor det er en defekt i benet mellom det indre øret og hjernen. Kalles også Superior semicircular canal dehiscence syndrom. Lyder fra blodårene som går tett ved ørets indre ganger vil da lettere fanges opp. Man kan også oppleve svimmelhet.

Tilstanden er i seg selv er ufarlig, men kan opereres hvis man har mye plager. (4)

5. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon

En sjelden tilstand forårsaket av forhøyet cerebrospinalvæsketrykk rundt hjernen, uten kjent årsak. Det forhøyede trykket gir symptomer som hodepine, dobbeltsyn, smerter bak øyet og pulserende tinnitus.

6. Hode- og nakkesvulster

Glomus-svulster i hode og nakke er godartede svulster som vokser ut fra et glomuslegeme, en spesialisert cellegruppe som ligger rundt små blodårer i huden og som regulerer blodgjennomstrømmingen i disse blodårene. (5)

Når disse svulstene trykker på blodårene i hodet eller nakken, kan de forårsake pulserende tinnitus og andre symptomer.

Andre årsaker

  • Anemi
  • Konduktivt hørselstap (overføringen av lyden fra ytre øre til sneglehus er hindret.)
  • Hodeskade
  • Høyt stoffskifte
  • Forandringer i sinusveggen i hjernen.
  • Innsnevring av blodstrømmen ut av hjernen
  • Pagets sykdom (skjelettsykdom)

Oppsøk lege!

Hvis du har symptomer på pulssynkron tinnitus bør du bestille time hos lege.

OBS: Hvis pulssynkron plutselig oppstår og du samtidig føler deg svimmel, bør du kontakte lege så snart som mulig. Hvis du opplever plutselige brystsmerter bør du ringe 113.

Utredning

I utredningen av tilstanden kan dette være nyttige undersøkelser:

Legen din vil muligens også bestille billedundersøkelse som MR, CT eller ultralyd ved behov og eventuelt henvise til legespesialist.

Behandling

Behandling vil være å behandle den underliggende årsaken.

Hvis årsaken er høyt blodtrykk er behandlingen medisiner og livsstilsforandring.

  • Lite salt i maten
  • Røykeslutt
  • Redusere stress

Hvis årsaken er relatert til et spesifikt problem i en arterie eller vene, kan kirurgi være nødvendig for å behandle tilstanden.

Hvis man ikke kan behandle den underliggende årsaken til pulssynkron tinnitus, vil tiltakene for å leve best mulig være de samme som for generell tinnitus.

Tips meg!

Tips meg!

Hei, jeg heter Elisabeth! Jeg er utdannet sykepleier og jobber som redaktør på Lommelegen. Har du et tips, en historie du vil fortelle, eller et helsetema du mener vi bør dekke?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer