Sprukket trommehinne

Trommehinnen kan sprekke i forbindelse med mellomørebetennelser, men også som følge av direkte skade og trykkforandringer.

TROMMEHINNEN: En hel trommehinne fungerer som en fysisk barriere for å beskytte mellomøret med dets små strukturer fra omverdenen, men overfører også lyd som vi hører til det indre øret, Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TROMMEHINNEN: En hel trommehinne fungerer som en fysisk barriere for å beskytte mellomøret med dets små strukturer fra omverdenen, men overfører også lyd som vi hører til det indre øret, Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Sprukket trommehinne kalles trommehinneruptur på det medisinske fagspråket.

Trommehinnen er en tynn membran som skiller det ytre øret fra mellomøret. Trommehinnen fungerer på en måte som en fysisk barriere for å beskytte mellomøret med dets små strukturer fra omverdenen, men overfører også lyd som vi hører til det indre øret, ved hjelp av de små øreknoklene i mellomøret. Trommehinnen kan sprekke (rupturere), av ulike årsaker, for eksempel i forbindelse med mellomørebetennelser eller direkte skade.

Årsaker til sprukket trommehinne

1. Direkte skade:
Trommehinnen kan skades av alt fra bomullspinner, kvister, blyanter og sveisegnister som kommer seg inn i øret. I sjeldne tilfeller kan øreskylling føre til at trommehinnen sprekker, og da særlig hvis trommehinnen er svekket fra før av og for eksempel har arr. Trommehinnen kan også sprekke i forbindelse med alvorlige hodeskader.

LES OGSÅ: Hva er årsaken til "dott i øret"?

SPRUKKEN TROMMEHINNE: Trommehinnen kan sprekke på grunn av direkte skade, eller ved trykkforskjeller, som for eksempel ved ørebetennelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SPRUKKEN TROMMEHINNE: Trommehinnen kan sprekke på grunn av direkte skade, eller ved trykkforskjeller, som for eksempel ved ørebetennelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

2. Trykkforskjeller:
Sett bort fra direkte skade, er det først og fremst trykkforskjeller som kan medføre at trommehinnen sprekker. Et stort nok trykk på den ene eller andre siden av trommehinnen vil medføre at den gir etter, slik at trykket kan utlignes mellom omverdenen og mellomøret.

For å forstå trykkforholdene i mellomøret er man tjent med å kjenne til strukturen kalt øretrompeten, som er en forbindelse mellom mellomøret og nesesvelget. Denne er normalt lukket for det meste av tiden, men utligner trykkforskjeller mellom mellomøret og omverdenen når man gjesper eller svelger - som er grunnen til at man gjerne forsøker nettopp gjespe eller svelge når man sitter på flyet med “dott i ørene”.

Dersom øretrompeten ikke klarer å åpne seg, for eksempel grunnet en forkjølelse som medfører hovne slimhinner i blant annet svelget og øretrompetutgangen (som særlig er tilfellet hos barn av anatomiske årsaker), kan både en flytur og en mellomørebetennelse bli svært smertefulle affærer på grunn av trykkforskjellene som ikke blir utlignet. Når man stiger i et fly vil trykket i atmosfæren falle relativt til mellomøret, og motsatt når man lander. Ved en mellomørebetennelse vil man få en betennelsesutvikling med væskedannelse og påfølgende trykkstigning i mellomøret - som også kan resultere i at trommehinnen gir etter dersom trykket blir høyt nok. Trykkforholdene rundt trommehinnen kan også forandre seg så raskt at det ikke hjelper at man har en normalt fungerende øretrompet - et slag, eller et kraftig sug mot øret, vil kunne gi trommehinneruptur som følge av henholdsvis kraftig over- eller undertrykk. (1) (2)

LES OGSÅ: Utstående ører

Symptomer

En sprukket trommehinne trenger ikke gi mye symptomer i seg selv, men man kan oppleve smerter i øret, en noe nedsatt hørsel, samt øresus. Man kan av og til også se blod i øregangen. Eventuell svimmelhet vil kunne være et tegn på skade av det indre øret. Ved en mer langvarig trykkendring, som ved en flytur eller mellomørebetennelse, vil man kunne oppleve en adskillig bedring av øresmertene når trommehinnen først sprekker og trykkforskjellene utlignes.

Ved mellomørebetennelse kan man da ofte se puss komme ut i øregangen som tegn på at trommehinnen har sprukket. (2) (3)

Diagnose

En lege vil ofte kunne se skaden i trommehinnen med ørekikkert (otoskop), men den kan være så liten at den oversees, eller den kan være dekket med blod. Tegn til en eventuell mellomørebetennelse vil også kunne sees. En stemmegaffelprøve (Weber’s og Rinne’s test) vil også kunne påvise et hørselstap ved sprukket trommehinne. (3)

MELLOMØREBETENNELSE: Puss fra øret kan være tegn på at trommehinnen har sprukket. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MELLOMØREBETENNELSE: Puss fra øret kan være tegn på at trommehinnen har sprukket. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Behandling

I de aller fleste tilfeller (mer enn 95%) gror trommehinnen helt av seg selv på noen få dager, opptil en uke eller to, og den ofte noe reduserte hørselen vil da som regel normalisere seg. Trommehinnen beskytter mellomøret fra omverdenen, og når det går hull på denne naturlige barrieren, er det økt fare for infeksjon i mellomøret. Man bør derfor avstå fra bading, skylling og ukritisk bruk av øredråper inntil denne åpningen er lukket. I noen tilfeller vurderer legen om antibiotika skal gis, enten for å bekjempe eller forhindre mulig infeksjon. Smertestillende medisiner brukes ved behov. Som regel vil sprukket trommehinne kontrolleres hos fastlegen, og henvises videre til øre-nese-hals-spesialist først dersom de ikke gror eller er spesielt omfattende. (2) (3)

Denne saken ble oppdatert i sin helhet og utvidet i juli 2017 av lege Rune Erlandsen. Kilder: 1) Uptodate.com 2) LVH 3) nhi.no. Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger, desember 2007.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer