Krystallsyke: Hvor lenge varer den?

Krystallsyke er en av de vanligste årsakene til svimmelhet. Sykdommen er ufarlig og går som regel over av seg selv, men det er vanlig med tilbakefall.

SVIMMELHET: Ved krystallsyke oppstår svimmelheten typisk ved hodebevegelser. Foto: BlurryMe / Shutterstock / NTB
SVIMMELHET: Ved krystallsyke oppstår svimmelheten typisk ved hodebevegelser. Foto: BlurryMe / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Krystallsyke, eller benign paroxysmal posisjonsvertigo som den heter på det medisinske fagspråket, er en av de vanligste årsakene til svimmelhet (1).

Sykdommen oppstår i det indre øret når små «krystaller» som vi kaller for otolitter løsner fra sin plass og faller inn i buegangene i det indre øret. Inne i buegangene irriterer krystallene små følere som sender «feilsignaler» til hjernen om at hodet vårt er i bevegelse. Det er som regel hodebevegelser som utløser svimmelheten, fordi krystallene da samtidig beveger seg inne i buegangene i det indre øret. Dette skjer spesielt i forbindelse med at man setter seg opp, legger seg ned eller snur seg rundt i sengen (2).

Typiske symptomer ved krystallsyke er kortvarige, intense anfall med svimmelhet og følelsen av at en selv eller omgivelsene roterer rundt. I tillegg får man ofte ufrivillige øyebevegelser som vi kaller nystagmus. Kvalme er også vanlig (2).

Hva er gjennomsnittlig varighet?

Krystallsyke kommer anfallsvis, og et anfall varer typisk i mindre enn 30 sekunder. Den relativt korte varigheten på anfallene skiller krystallsyke fra andre årsaker til svimmelhet hvor svimmelheten ofte er til stede over lengre tid.

Hos én tredjedel av dem som får påvist krystallsyke forsvinner symptomene av seg selv innen tre uker, og hos de aller fleste er symptomene borte innen seks måneder fra symptomene først startet (3).

LES OGSÅ: Øresus (tinnitus)

Kan den komme tilbake i perioder?

Krystallsyke kan komme tilbake i perioder. Man er ikke helt sikker på hvor vanlig det er at sykdommen kommer tilbake. Forskningen på tilbakefall viser forskjellige resultater, hvor en langtidsstudie viste at 18 % fikk sykdommen tilbake i løpet av 10 år, og en annen studie viste at 15 % fikk sykdommen tilbake i løpet av ett år (3).

I følge Helsenorge.no er det 50 % sjanse for at krystallsyke kommer tilbake om man har hatt det én gang. Det kan likevel gå flere år mellom hver gang (2).

Behandlingen er den samme hvis sykdommen kommer tilbake, og har ofte god effekt. Behandlingen består av forskjellige hodemanøvrer (for eksempel den som heter Epleys manøver) som fører til at krystallene faller ut av buegangene og tilbake inn i øresteinsorganet (1,2).

Les mer om behandling av krystallsyke her.

UBEHAGELIGE SYMPTOMER: Anfall med krystallsyke kan være svært ubehagelig og ha stor påvirkning på hverdagen. Heldigvis er tilstanden ufarlig og forbigående. Foto: Andrey_Popov / Shutterstock / NTB
UBEHAGELIGE SYMPTOMER: Anfall med krystallsyke kan være svært ubehagelig og ha stor påvirkning på hverdagen. Heldigvis er tilstanden ufarlig og forbigående. Foto: Andrey_Popov / Shutterstock / NTB Vis mer

Kan den bli kronisk?

De fleste som får krystallsyke, blir helt friske. Men hos enkelte kan anfallene komme ofte og holde på over lang tid. Det er da anbefalt undersøkelse hos spesialist, spesielt om det er usikkerhet om diagnosen (1).

LES OGSÅ: Årsakene til svimmelhet

Kilder:

  1. Store medisinske leksikon, Krystallsyke
  2. Helsenorge.no, Krystallsyke
  3. BMJ Best practice, BPPV, Prognosis

Kilder er sist hentet 02.09.21.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer