Hva kan fremkalle krystallsyke?

Dette vet vi om årsak og utløsende faktorer når noen får krystallsyke.

PLUTSELIG ANFALL MED SVIMMELHET: Årsaken hvorfor man får krystallsyken er ofte ukjent. Foto: Alona Siniehina / Shutterstock / NTB
PLUTSELIG ANFALL MED SVIMMELHET: Årsaken hvorfor man får krystallsyken er ofte ukjent. Foto: Alona Siniehina / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Krystallsyke er en tilstand som skyldes forandringer i balanseorganet i det indre øret. Symptomene er akutt svimmelhet. Diagnosen er ikke farlig, men kan være svært ubehagelig.

Krystallsyke er ganske vanlig tilstand. Når en pasient oppsøker lege for svimmelhet, er krystallsyke årsaken i 20% av tilfellene. (1)

Hva skjer i kroppen?

I det indre øret har vi krystaller. I hvert øre sitter tre bueganger som er fylt med væske. I en del av balanseorganet som heter utriculus finnes krystaller. Krystallene er ørsmå «steiner» som kalles otolitter. Ved krystallsyke løsner krystallene fra urticulus og faller ut i en eller flere av buegangene. Når krystallene beveger seg i buegangene oppfattes dette av hjernen som svimmelhet.

Hva er årsaken?

Hos 50-70% av de som får krystallsyke er årsaken ukjent og man finner ingen annen sykdom eller skade som kan ha utløst krystallsyke. Det kalles da idiopatisk krystallsyke.

Men for noen kan man finne sammenheng med krystallsyke med andre, underliggende sykdommer. For eksempel:

  • Migrene
  • Ménières sykdom
  • Labyrintitt: En betennelse i labyrinten i det indre øret.
  • Virus på balansenerven (vestibularisnevritt): En sykdom som rammer balansenerven i det indre øret slik at nerven lammes.
  • Hodeskade kan gi krystallsyke
    (1)

Hva annet kan utløse krystallsyke?

Hopkins Medicin har dessuten noen teorier om hva som kan utløse krystallsyke:

  • Holde hodet i den samme posisjonen lenge, som for eksempel i en tannlegestol, hos frisøren eller under strengt sengeligge-regime.
  • Sykling på tøft underlag
  • Høyintensiv aerobic

Hvem får krystallsyke?

Krystallsyke kan i praksis ramme hvem som helst, men det er vanligst hos mennesker over 50 år. Kvinner er oftere rammet enn menn. Les mer:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer