Godartede kuler er relativt vanlig, og halsen er et typisk sted hvor kuler kan oppstå. Kulene kan både være smertefrie, ubehagelige, og til kosmetisk sjenanse.

Mange mennesker tenker automatisk at kuler et tegn på kreft eller annen alvorlig sykdom. Ved kul på halsen er kreft en relativt sjelden årsak, men av og til kan det være viktig og riktig å tenke på kreft som en mulig diagnose – og utelukke slik sykdom.

Lav terskel

Kuler på halsen kan oppstå fra tid til annen, og en del friske barn og voksne kan ha merkbare kuler på halsen hele tiden – uten at noe er galt. For pasienter som møter opp hos fastlegen med denne problemstillingen, dreier det seg som regel om en tilfeldig oppdaget kul som ikke gir plager.

Kul i huden - hva kan det være?

Som utgangspunkt bør man ha lav terskel for å oppsøke lege for å få en vurdering av kuler på halsen. Dette er fordi kuler på halsen, selv om de ikke er plagsomme, kan være et tegn på alvorlig sykdom. Legen bør gå systematisk til verks i utredningen, men hastegraden av tilleggsundersøkelser og eventuell henvisning til sykehus varierer på bakgrunn av hvilken tilstand som mistenkes.

Hovne lymfeknuter er vanlig

Ofte kan kulen være lett å diagnostisere for en lege. Dette kan gjelde dersom det foreligger typiske forandringer som tegn på godartede kuler. Eksempler kan være fettkuler (lipomer) og forstørrede talgkjertler (ateromer).

Et annet eksempel på en diagnosen som ofte er lett å sette fastlegen, er hovne lymfeknuter som et resultat av infeksjon. Lymfeknuter er kontrollstasjoner for immunsystemet. Lymfesystemet består av et åresystem som samler overskuddsvæske fra ytre deler av kroppen. Væsken føres mot hjertet, og på veien passerer væsken lymfeknutene. Her jobber immunceller som kalles lymfocytter med å oppdage og bekjempe infeksjon.

Lymfeårene som drenerer overskuddsvæske fra hodet har sine lymfeknuter på halsen.

Mange barn og voksne kan kjenne lymfeknuter på halsen, spesielt under kjevevinklene. Lymfeknutene her er sjelden større en én centimeter. Lymfeknutene kan bli større under infeksjoner. Sammen med sykehistorien vil en lege i slike tilfeller, med rimelig stor sikkerhet, kunne fastslå at kulen er en hoven lymfeknute.

Lymfeknutene vil få normal størrelse når sykdomsperioden går over.

Hva er årsaken til hovne lymfeknuter?

Barn med kul på halsen

Barn kan ha kuler på halsen. En del har kulen fra fødselen, andre får den i løpet av barneåra. Medfødt halscyste er ikke uvanlig, og for de fleste er denne kulen ikke merkbar. Av alle barn med kul på halsen, utgjør medfødt halscyste rundt 20 prosent av årsakene.

Cysten er oftest lokalisert foran en halsmuskel. Denne muskelen er lett å kjenne dersom man roterer hodet mot én side, og samtidig kjenner på forsiden av halsen på motsatt side.

Mange blir først plaget dersom det blir infeksjon i cysten, og dette kan skje seinere i livet.

Forstørret skjoldkjertel

Skjoldkjertelen ligger på forsiden av halsen, og er viktig for kroppens stoffskifte. Struma er en unormalt stor skjoldkjertel, og det finnes flere årsaker til at den kan bli forstørret. Struma er anslagsvis 7-8 ganger vanligere hos kvinner enn hos menn, og omtrent 3 prosent av norske kvinner har struma.

En stor skjoldkjertel må ikke ha sammenheng med sykdom. Hos tenåringer og gravide er det ikke uvanlig at den blir forstørret i en periode.

Det finnes mange sykdommer som kan gi struma. Vevsprøve er den beste undersøkelsen, men ultralyd, og røntgenundersøkelser kan være til hjelp. Legen må ta stoffskifteprøver, og finne svar på om produksjonen av stoffskiftehormoner er normal eller ikke. Dersom pasienten har plager av strumaen, kan det være nødvendig med behandling. Det kan være aktuelt med både medisiner og kirurgi for å kontrollere sykdommen. Struma kan gi både høyt av lavt stoffskifte – avhengig av den grunnleggende årsaken.

Det er også essensielt for en lege å vurdere muligheten for kreftsykdom når en pasient kommer med struma. Spesielt gjelder dette når det bare er én knute i skjoldkjertelen, og mistanken blir spesielt stor når denne knuten ikke produserer stoffskiftehormoner. Mye vanligere er det å ha struma med flere knuter som produserer hormoner, men da er sannsynligheten for kreft mye mindre.

Hjelp, jeg fant en kul!

Kreft må iblant utelukkes

Hos voksne med kul på halsen hvor bagatellmessige årsaker ikke sikkert kan fastslås, må kreftsykdom utelukkes. Kreftsykdom må mistenkes når:

• Kul uten mistanke om infeksjon
• Varighet over to uker
• Størrelse over 1,5 centimeter
• Fast/hard konsistens
• Kulen er vanskelig å bevege med fingrene
• Sårdannelse i huden over kulen
  
  Pasientkarakteristika som gjør at sannsynligheten for kreft øker, er:
• Alder over 40 år
• Røyk eller alkoholoverforbruk
• Tidligere kjent kreftsykdom i hode eller hals
• Nedsatt funksjon av immunsystemet (som regel på grunn av medisiner)
  
  Ved kul på halsen, finnes det varselssymptomer som må tas på alvor. Noen av disse er:
  
  
• Vedvarende heshet eller endret stemme
• Øresmerte eller nyoppstått hørselstap
• Nesetetthet eller neseblødning
• Sårdannelse i munnen eller halsen
• Sår hals
• Blodig oppspytt
• Tungpust
• Uforklarlig vekttap

Bør man henvises til spesialist?

Der hvor kreftsykdom som årsak til halskulen ikke kan utelukkes, bør henvises til en spesialist for vurdering. Ofte er det behov for tilleggsundersøkelser. CT og eller MR kan være aktuelt. Det kan også bli aktuelt å ta en vevsprøve.

For hode- og halskreft, som ved mange andre kreftformer, er det etablert et pakkeforløp. Hensikten er å sikre rask utredning og eventuell behandling i tilfeller det hvor kreft mistenkes.

For kreft i halsregionen tilstrebes det at det maksimalt skal gå 32 dager fra henvisning til spesialisthelsetjenesten til behandling er igangsatt.

På halsen kan kreft oppstå i flere strukturer. Selv om godartede forandringer er klart hyppigst.

I tillegg til kreft i skjoldkjertelen, er lymfekreft et annet eksempel hvor sykdommen ikke sjelden gir kul på halsen. Hodkins lymfom er navn på en slik lymfekreft-sykdom som må mistenkes hos en pasient med feber, nattesvette, frysninger og hovne lymfeknuter. Barn med Hodkins lymfon får ofte kul på halsen.

Kilder:

1. Allmennmedisin. Gyldendal Norsk Forlag, 2014

2. Helsedirektoratet. Pakkeforløp hode-halskreft. Mars 2019.

3. UpToDate. Evaluation of a neck mass in adults. Oktober 2019.