Tett nese - hva kan årsaken være?

Plager med tett nese er alminnelig og kan ha mange ulike årsaker. Forkjølelse og allergi er vanlige grunner.

KRONISK NESETETTHET: Hvis man er tett i nesen over lengre tid, er det sannsynligvis ikke forkjølelse som er årsaken. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
KRONISK NESETETTHET: Hvis man er tett i nesen over lengre tid, er det sannsynligvis ikke forkjølelse som er årsaken. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Som regel skyldes følelsen av tett nese hovne slimhinner i nesen, også kjent som rhinitt på det medisinske fagspråket, som forhindrer normal luftpassasje.

For noen kan følelsen av å ha tett nese bare være litt plagsomt, mens for andre kan det være årsak til et betydelig ubehag. Øvre luftveisinfeksjoner som forkjølelse og allergi er vanlige grunner til tett nese.

Hva kan være årsaker til tett nese?

Selv om infeksjoner og allergi er det aller vanligste, kan flere ting gi følelse av tett nese. Videre følger noen tilstander som kan gi tett nese som et symptom.

Forkjølelse og andre øvre luftveisinfeksjoner

Forkjølelse og andre øvre luftveisinfeksjoner er hyppige årsaker til tett nese. Gjennomsnittspersonen har flere episoder med forkjølelsessykdom i løpet av året, og enda hyppigere som barn. Dette er virusinfeksjoner som ved infeksjon i de øvre luftveiene medfører en hevelse i neseslimhinnene grunnet økt blodtilførsel som et ledd i betennelsen.

Antihistaminer og slimhinneavsvellende medikamenter kan hjelpe mot nesetettheten, men det finnes ikke god helbredende behandling mot forkjølelse og andre virale infeksjoner i de øvre luftveiene. Ved bakterielle infeksjoner, som normalt gir mer uttalt sykdom, vil antibiotikabehandling kunne være nødvendig.

Forkjølelse og covid-19 kan gi lignende symptomer, selv om rennende nese og nesetetthet ikke er hovedsymptomene for covid-19.

Allergi

Allergi er en kjent årsak til tett nese, i tillegg til symptomer som nysing og rennende, røde øyne. Allergi er en overdrevet immunrespons på en substans som egentlig ikke er farlig. I tilfelle ved allergi som forårsaker tett nese gjelder dette særlig allergi mot pollen, pels, muggsopp, husmidd, med flere.

Antihistaminer (som f.eks. Zyrtec) vil som regel hjelpe mot allergiutløste symptomer. Ikke-allergiske, men irriterende stoffer, kan også gi slimhinnebetennelse, som eksponering for tobakksrøyk, parfyme eller forurensning.

Medisiner kan gi tett nese

Flere typer medikamenter er forbundet med betennelse i neseslimhinnene, for eksempel ACE-hemmere og NSAIDs. Ved lengre tids bruk kan også vanlige slimhinneavsvellende nesespray føre til tett nese om man slutter bruke de, grunnet tilvenning.

Bihulebetennelse

Bihulebetennelse (sinusitt) er en betennelse i bihulene, som er luftfylte hulrom i ansiktsskjelettet. Disse befinner seg over øynene, i kinnene og bak øynene. Infeksjon i bihulene arter seg enten akutt eller kronisk, men involverer i begge tilfeller som regel produksjon av mye og illeluktende snørr, og dette sammen med den foreliggende betennelsen vil kunne medføre følelse av nesetetthet.

Behandling kan innebære antibiotikabehandling, mens kronisk sinusitt kan være mer langvarig og utfordrende å få bukt med.

Nesepolypper

Nesepolypper samt store falske mandler vil kunne føre til følelse av tett nese og munnpusting. Den rammede kan ha nedsatt luktesans og snorker ofte mer enn vanlig, og får lett hodepine.

Fremmedlegeme i nesen

Fremmedlegeme i nesen kan gi følelse av tett nese. Barn kan av og til finne på å putte fremmedlegemer inn i ett av neseborene. Typisk er nesen tett bare på en side, og man opplever smerter. Det kommer etter hvert gult eller blodig, illeluktende snørr fra nesen.

Skjev skillevegg i nesen

Skjev skillevegg i nesen vil kunne forhindre normal luftpassasje gjennom ett nesebor. Dette kan være medfødt, eller det kan ha oppstått for eksempel i forbindelse med en skade.

Graviditet

Graviditet kan gi tett nese, da slimhinnene i nesen kan svulme opp på grunn av hormonforandringene assosiert med svangerskapet.

Sjeldne årsaker

Mer sjeldne årsaker til tett nese inkluderer:

  • Svulst i eller bak nesen
  • Medfødt trang eller manglende neseåpning hos nyfødte

Diagnostikk

Ofte er ikke videre diagnostikk nødvendig ved de vanligste tilstandene. Sykehistorien vil gi legen en idé om bakenforliggende årsak, som varighet av plagene, eksponering for stoffer, tidligere skade, snorking om natten, eller andre ledsagende symptomer. Ved allergiske årsaker vil betennelsen i slimhinnene være sesongforbundet eller assosiert med eksponering for det man er allergisk mot, for eksempel pollen, eller kontakt med midd eller pelsdyr, eller eksponering for en irritant.

Ved en luftveisinfeksjon vil årsaken ofte være åpenbar i form av ledsagende symptomer til tett nese, og tilstanden vil være forbigående. Av annen utredning vil det kunne bli aktuelt med inspeksjon av nesekaviteten og de øvre luftveiene, allergitesting, og eventuelt bildefremstilling av bihulene.

Behandling

Behandlingen av tett nese vil avhenge av hva som er årsaken. Symptomet tett nese kan i de fleste tilfeller lindres med slimhinneavsvellende nesespray. Ut over dette innebærer behandlingen å fjerne den underliggende årsaken, som å unngå allergener eller irriterende stoffer, allergimedikamenter/-vaksine, eventuell behandling av infeksjon, samt bedring av dårlige passasjeforhold grunnet skjev nesevegg, nesepolypper eller falske mandler.

Denne artikkelen er oppdatert i sin helhet og utvidet av lege Rune Erlandsen, 11.05.2018. Kilde til revisjon: Entnet.org (1) Artikkelen var opprinnelig skrevet i 2004, og senere oppdatert 09.01.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer