Øret

Sanseorganet gjør at du kan nyte fin musikk, gjør deg i stand til å lytte, kommunisere og gjør deg i stand til å holde deg oppreist og gå - uten å miste balansen.

ØRET DITT: Organet som gjør deg i stand til å høre - og være i balanse. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
ØRET DITT: Organet som gjør deg i stand til å høre - og være i balanse. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Sykepleier
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hørselsorganet vårt består av det ytre øret (øremuslingen), mellomøret og det indre øret. Derfra ledes signaler til hjernen via hørselsnerven.

Det ytre øret

Det ytre øret består av øremuslingen og den ytre øregangen.

Øremuslingen er det synlige øret, og er bygd opp av brusk. Åpningen i øret tar i mot lydbølgene og leder dem inn i øregangen. Lydbølgene ledes gjennom øregangen og inn til trommehinnen, som settes i bevegelse når den treffes av lydbølger.

Den ytre øregangen har tynn hud med mange kjertler som utsondrer gulbrun, klebrig ørevoks. Med alderen får man også hår i den ytre øregangen.

Trommehinnen skiller øregangen fra mellomøret.

Øret

Tilstander og sykdom i det ytre øre

Mellomøret

Bak trommehinnen finner vi trommehulen (cavum tympani). Trommeulen er fobundet til nesesvelget gjennom øretrompeten. Øretrompeten ventilerer mellomøret slik at lufttrykket på innsiden av trommehinnen blir det samme som utenfor. Ved svelging åpnet ventilen seg, og da utjevnes eventuelt trykkforskjellen. AT det er riktig trykk i trommehulen er viktig for normal hørsel.

I mellomøret er det tre små knokler som kalles hammeren (malleus), ambolten (incus) og stigbøylen (stapes). De tre ørebena er leddet sammen til en kjede. Lydbølgene som trommehinnen lager bevegelse mellom disse tre ørebenene. Svigningene av lyder går gjennom mellomøret og inn til sneglehuset. En vanlig effekt av aldring er at en del av sansecellene i spiralorganet går til grunne. Dette er en av årsakene til hørselstap hos eldre.

Mellomøret består av et stort hulrom som kalles trommehulen .

Tilstander og sykdom i mellomøret

Det indre øret

Det indre øret kalles også labyrinten og er bygd opp av en benet kapsel som ligger godt beskyttet inne i tinngingbenet. Den benete labyrinten er fylt med en klar væske.

Den forreste delen av labyrinten er en spiralformet form som kalles sneglehuset. Denne delen av øret har viktige oppgaver knyttet til hørselen.Sneglehuset ligger i den innerste delen av øret og inneholder hørecellene. Hørecellene tar i mot svigningene og gjør dem om til elektriske signaler. De elektriske signalene overføres til hjernen via hørselnerven.

Den bakerste delen kalles forgården (vestibulum) og er bygd opp av tre bueganger (canales semicirculares). I buegangene er organet for likevektssansen (balansen) vår.

Tilstander og sykdommer i det indre øret

Kilder

1) SML.no: Ørene 2) Eldre, kortere artikkel på Lommelegen, av Cecilie Arentz Hansen og Kaare Moen, leger. 3) Anatomisk atlas, Kunnskapsforlaget 2010.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer