Nesebrudd

Brudd i neseskjelettet skyldes hyppigst slag mot nesen.

NESEBRUDD: Mann med tydelig feilstilling av nesen etter brudd. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
NESEBRUDD: Mann med tydelig feilstilling av nesen etter brudd. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Nesebrudd er brudd (fraktur) av et nesebein (lat: Os Nasale). På medisinsk fagspråk kalles nesebrudd «fraktura nasi».

Nesen er utsatt for skade og brudd ved ulykker eller vold som rammer ansiktet. Ansiktsskader kan i alvorlige tilfeller true luftveiene og gi behov for intubering og rask transport til sykehus. Mildere skader kan påvirke evne til å prate, spise eller være sosialt sjenerende.

Les også: Beinbrudd

Hvem får nesebrudd?

Hos barn er nesebrudd sjeldent forekommende før 5 års alder, deretter er forekomsten økende. Hos små barn kan slike brudd gi mistanke om barnemishandling. Nesebrudd blir vanligere ved økende alder på grunn av mer risikofylt aktivitet. De fleste brudd skjer i forbindelse med fall, kontaktsport, sykling eller bilulykker.

Hos unge voksne er også sport en vanlig årsak til ansiktsskader, særlig fotball og ishockey. Kollisjoner med bil, motorsykkel eller andre motoriserte kjøretøy er en annen hyppig årsak. En ikke ubetydelig andel av nesebrudd kommer også som følge av vold.

LES OGSÅ: Sår i nesen: Hva er årsaken?

Tegn på brudd

Nesen er vanligvis smertefull og hoven, og den kan ha blåmerker. Neseryggen kan være skjøvet til siden (nesen er tydelig skjev) eller trykket ned. Legen kan finne at det er unormal bevegelighet av nesen, og det kan være "potetmelfølelse" når du kjenner på den.

BRUDD I NESEN: Bildet illustrerer røntgen ved nesebrudd. Røntgen er normalt ikke nødvendig. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
BRUDD I NESEN: Bildet illustrerer røntgen ved nesebrudd. Røntgen er normalt ikke nødvendig. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Blødning kan gi permanent skade

Du bør alltid oppsøke lege så raskt som mulig hvis nesen har tatt skade. Det er viktig å oppdage blødning i neseskilleveggen så tidlig som mulig. Det haster ikke like mye med å finne ut om nesen er brukket, fordi brudd ikke behandles før etter noen dager uansett.

Blødning i neseskilleveggen kalles «septumhematom». Dette er en blødning som på grunn av hevelse separerer brusk i nesen fra bruskets blodforsyning. Uten behandling (drenasje) kan brusken dø og gi permanent deformitet. Tilstanden kalles blomkålører når den rammer brusk i ørene.

Bruddbehandling

Nesebrudd behandles først et par dager etter at skaden skjedde. Da er hevelsen gått tilbake, og det er lettere å oppnå et godt resultat. Opprettingen må gjøres i løpet av de 6-7 første dagene for at bruddet ikke skal gro i feilstilling. I noen tilfeller, der man kommer raskt til lege, reponeres (settes tilbake i normal stilling) nesen umiddelbart. Det er som regel ikke nødvendig med røntgenbilde. Hvis nesen er blitt skjev etter skaden, er den brukket. Behandlingen er å få den synlig rett igjen.

Brudd kan også medføre stor blødning, her kan du lese mer om hvordan man stopper neseblod og ulike årsaker til neseblødning.

Kilder:

Opprinnelig publisert 01.01.2000, og senere oppdatert, av: Cecilie Arentz-Hansen, lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer