Lyder fra øret - hva kan årsaken være?

Dotter, plutselige kneppelyder og popping, eller jevne dunk? Det er flere årsaker til lyder som oppstår i selve øret.

LYDER: Man kan oppleve flere lyder fra selve øret. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
LYDER: Man kan oppleve flere lyder fra selve øret. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Tinnitus:

- Tinnitus er ulyder i øret. Det kan være subjektive lyder som ikke høres av andre, eller objektive, sier Haakon Arnesen, overlege ved Øre-nese-hals avdelingen på St. Olav.

Ulydene kan være både forbigående eller kroniske. Susing og piping er det vanligste, men man kan også oppleve kneppe eller poppelyder.

- De vanligste årsakene til tinnitus er støyskader, alder og stress. Vi har et lydfilter i hørselsapparatet som filtrer ut uviktig lyd. Under stress fungerer ikke dette filteret like bra, forklarer legen.

Ørevoks kan en sjelden gang gi tinnitus-plager dersom det tetter øregangen.

Dott i øret:

Dette er kanskje mer en følelse enn en lyd, og overlegen forklarer at det kan skyldes nedsatt hørsel, men også dårlig trykkutjevning.

- Dette kan man oppleve ved en forkjølelse og når man tar av, eller lander med fly. Følelsen av dott i øret kan vedvare selv om det ikke lenger er en fysisk årsak til det, sier Arnesen.

Ifølge Mads H. Moxness, spesialist i Øre-, nese- halssykdommer, er den vanligste årsaken til dott i øret at øretrompeten ikke fungerer ordentlig, som ved en luftveisinfeksjon og ørevoks. Væske i mellomøret kan også gi dott i øret, men da er det mer vanlig at man opplever et klart hørselstap.

- Følelse av dott i øret er svært vanlig. De fleste vil oppleve dette i perioder og de færreste oppsøker legehjelp, men ser det an over litt tid, forklarte Moxness til Lommelegen tidligere.

OVERLEGE: Haakon Arnesen, overlege ved Øre-nese-hals avdelingen på St. Olav. Foto: Privat.
OVERLEGE: Haakon Arnesen, overlege ved Øre-nese-hals avdelingen på St. Olav. Foto: Privat. Vis mer

Klikke- kneppelyder:

Ifølge Arnesen kan muskelsammentrekninger noen ganger være opphav til objektive lyder i øret.

- Vi har muskler i mellomøret og rundt øretrompeten som en sjelden gang kan gi klikkelyder. Dette skyldes at musklene trekker seg sammen. Hvis dette skjer relativt regelmessig, for eksempel én gang i sekundet, kan det sammenliknes med leamus på øyet.

Jevne dunk:

Hører man bare jevne dunk i øret, forteller Arnesen at dette trolig bare er egne hjerteslag.

- Dette er ikke patologisk, men ofte stressrelatert. Hører man susing i tillegg kan dette være blodet som strømmer gjennom åra. Plages man med disse ulydene, kan det skyldes sykdom i blodårene som bør undersøkes nærmere.

Sprukket trommehinne:

En sprukket trommehinne trenger ikke gi mye symptomer, men man kan oppleve smerter i øret, noe nedsatt hørsel og øresus. Av og til kan man se blod i øregangen.

Trykkforskjeller er hovedårsaken til at trommehinna sprekker, men den kan også skades av alt fra bomullspinner, kvister, blyanter og sveisegnister som kommer seg inn i øret.

I mer enn 95 prosent av tilfellene gror trommehinna av seg selv i løpet av en eller to uker. Den ofte noe reduserte hørselen vil da som regel normalisere seg, okan du lese om i artikkelen om sprukket trommehinne på Lommelegen tidligere.

Denne artikkelen ble skrevet desember 2019, revidert 15.06.2021

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer