Hva er forskjellen på vanlig snorking og søvnapné?

Snorking er en vanlig og ufarlig tilstand, men kan ofte forveksles med søvnapné, en sykdom som skal tas på alvor.

LUFTPASSASJE: De blå pilene viser den normale luftpassasjen ved innpust. De røde pilene viser hvor luftpassasjen typisk er redusert ved snorking og søvnapné. Bilde: Axel_Kock / Shutterstock / NTB
LUFTPASSASJE: De blå pilene viser den normale luftpassasjen ved innpust. De røde pilene viser hvor luftpassasjen typisk er redusert ved snorking og søvnapné. Bilde: Axel_Kock / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Snorking kan være irriterende, spesielt for ens partner, men er ofte helt normalt og utgjør ikke en risiko for helsen. Hvis snorkingen ses sammen med lange pauser i pusten er historien en annen. Her kan det nemlig dreie seg om søvnapné, en tilstand man skal ta på alvor da den kan påvirke livskvaliteten og øke risikoen for blant annet hjertekarsykdommer, blodpropp i hjernen og ulykker.

Men hva er egentlig forskjellen på snorking og søvnapné? Og når skal man oppsøke lege?

Hva er snorking?

Snorking oppstår på grunn av trange forhold i de øvre luftveiene under søvn. Når man puster inn vil det på grunn av plassmangel oppstå virvelstrømmer i luften som får vevet til å bevege seg, noe man hører som en vibrerende lyd. Omkring halvdelen av befolkningen snorker, og forekomsten av snorking ses oftest hos menn og øker med alderen. Lett til moderat snorking betraktes som et normalfenomen.

Hva er obstruktiv søvnapné?

Det finnes flere typer søvnapné, men den vanligste er den obstruktive søvnapné. Obstruktiv søvnapné er gjentatte episoder med helt eller delvis opphør av pusting under søvn som varer i 10 sekunder eller lengre. Ofte vil søvnapné ses sammen med uttalt snorking.

Ved søvnapné er luftveiene helt lukket for luftpassasje. Man vil forsøke å puste som normalt, men luften kan ikke bevege seg ned i lungene og det oppstår dermed pauser i pusten, såkalte apnéperioder.

Apnéperiodene opphører fordi hjernen registrerer et fall i blodets oksygentilførsel og slår alarm. Alarmtilstanden stimulerer musklene i kroppen til å trekke seg sammen, inkludert musklene i svelget, noe som medfører at svelget åpnes og luften igjen kan komme forbi.

Apnéperiodene kan forekomme mange ganger hver natt og føre til dårlig søvnkvalitet, konsentrasjonsbesvær og trøtthet i løpet av dagtimene. Ved søvnapné har man dessuten økt risiko for ulykkestilfeller, samt å utvikle hjertekarsykdommer, høyt blodtrykk, hjerneinfarkt og diabetes type to.

Hvorfor oppstår snorking og søvnapné?

Fellesnevneren for både snorking og søvnapné er trange forhold i de øvre luftveiene under søvn. Det kan være flere årsaker til dette.

For det første slapper musklene i de øvre luftveiene mer av når man sover, og når musklene slapper av blir de større og fyller mer, og luften får dermed mindre plass til å passere.

Andre årsaker kan være store mandler, stor tunge, skjev neseskillevegg, nesepolypper, samt lang bløt gane og drøvel. Hevede slimhinner på grunn av allergi kan også være en medvirkende faktor. Hos barn kan årsaken være lymfatisk vev som sitter i overgangen mellom nesa og øverste del av halsen, såkalte falske mandler. Søvnapné har ofte en sammenheng med fysiske avvik i ansikt eller kraniet, for eksempel kort under- eller overkjeve.

Overvekt øker risikoen for både snorking og søvnapné, men slett ikke alle som snorker eller har søvnapné er overvektige. Alkohol og sovemidler kan også medføre forverring av snorkingen og søvnapné fordi inntak av dette medvirker til ytterligere avslapning av musklene i de øvre luftveiene, og dermed enda mindre plass i luftveiene.

Hvordan skiller man mellom snorking og søvnapné?

Ofte kan det være vanskelig å vite om man bare snorker eller om det dreier seg om søvnapné. Sover man sammen med en partner kan denne ofte legge merke til om det oppstår pauser i pusten. Sover man alene kan søvnapné være vanskeligere å oppdage, og den beste indikasjon vil være hvordan man føler seg i løpet av dagen. Lider man av søvnapné vil man ofte være trøtt og uopplagt igjennom dagen og ha flere symptomer som henger sammen med apnéperiodene.

Symptomer

Lett til moderat snorking påvirker oftest ikke ens egen søvn. Mange ganger kan det i stedet føre til oppvåkninger og dårlig søvn hos ens partner og dermed være årsak til problemer i parforholdet. Søvnapné gir derimot flere symptomer, både om natta og om dagen.

Symptomer på søvnapné om natta:

  • Uregelmessig snorking med lange pauser i pusten
  • Urolig motorikk
  • Svette om natta
  • Kortvarige oppvåkninger
  • Oppvåkninger med kortpustethet, hjertebank og følelse av å bli kvelt

Symptomer på søvnapné om dagen:

  • Trøtthet og følelse av å ikke være uthvilt
  • Tendens til å sovne i situasjoner hvor det ikke er planlagt
  • Hodepine når man våkner om morgenen
  • Dårlig humør og irritabilitet
  • Nedsatt konsentrasjon
  • Nedsatt seksuell lyst
  • Nedsatt ereksjonsevne

Hva kan du selv gjøre?

Hvis man er overvektig vil et vekttap ofte føre til bedring av både snorking og søvnapné. Ved ubehandlet søvnapné kan det være vanskelig å gå ned i vekt på grunn av manglende overskudd til å trene og til å følge en diett. Ved mange oppvåkninger og dårlig søvn oppstår det forstyrrelser av hormonene som regulerer appetitten, noe som kan føre til at man spiser mere og derfor går opp i vekt i stedet. Ved søvnapné er det derfor viktig å oppsøke lege så man kan bli satt i behandling og dermed gjenopprette hormonbalansen og øke sjansene for et varig vekttap.

Alkohol og sovemedisin kan både føre til forverring av snorking, samt forlengelse av apnéperiodene. Det anbefales derfor å redusere forbruk av både sovemedisin og alkohol.

Sovestilling kan påvirke både snorking og apnéperioder. Ofte snorker man mindre og har færre apnéperioder hvis man ligger på siden i forhold til hvis man ligger flatt på ryggen.

Når bør man oppsøke lege?

Selv om mild til moderat snorking oftest ikke påvirker ens egen søvnkvalitet kan den føre til dårlig søvn hos ens partner og dermed utgjøre et sosialt problem som bør tas på alvor. Mild til moderat snorking kan ofte avhjelpes av en tannskinne. Er man plaget av uttalt snorking eller har mistanke om søvnapné bør man oppsøke lege. Søvnapné krever behandling da det ellers kan medføre dårlig livskvalitet og øke risikoen for flere sykdommer.

Les mer om hvordan man behandler søvnapné.

Kilder

1) Store medisinske leksikon: søvnapné 2) Sundhed.dk – lægehåndbogen: søvnapnø 3) Sundhed.dk – lægehåndbogen: snorking 4) UpToDate: Clinical presentation and diagnosis of obstructive sleep apnea in adults

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer