En følelse av en klump i halsen, uten at det at foreligger en kul som man kan kjenne fra utsiden, og som ikke er vondt eller relatert til svelging, er et vanlig symptom som er kjent som globus på det medisinske fagspråket. Det kan føles som om man har en tablett, en matbit, eller en annen slags klump som sitter fast i halsen. En slik klumpfølelse er ofte langvarig, og kan være vanskelig å behandle.
Symptomet er vanlig, og nesten halvparten av befolkningen vil kunne oppleve dette på et eller annet tidspunkt i livet. Symptomet er like vanlig hos menn og kvinner, selv om kvinner i større grad søker lege. Klumpfølelsen er ikke spesifikk, og kan representere ulike årsaker, fra angst, til plager med sure oppstøt.Her kan du lese om noen mulige årsaker til en slik klumpfølelse i halsen.
Reflukssykdom
Ved lekkasje av mageinnhold opp i spiserøret - noe som kan ha flere årsaker, vil syreholdig mageinnhold komme opp av magesekken og inn i spiserøret. Spiserørets slimhinne, i motsetning til slimhinnen i magesekken, er ikke særlig egnet til et slikt surt innhold. Dette kan medføre følelse av sure oppstøt, kvalme, og også betennelse i slimhinnen. Det er også en viktig årsak til klumpfølelse i halsen, og slik refluks foreligger kanskje i mer enn halvparten av disse tilfellene. Man tror at en av årsakene til denne klumpfølelsen hos de med reflukssykdom, kan være en direkte irritasjon og betennelse i slimhinnen i halsen, på grunn av det sure innholdet i spiserøret. (1) (2)
LES OGSÅ:
Problemer med øvre lukkemuskel
I overgangen fra svelget til spiserøret finnes det en lukkemuskel som blant annet er viktig for å hindre at mat går feil vei, opp av spiserøret. Man har sett at økte trykkforhold i dette området er vanligere hos personer med følelse av klump i halsen - en overaktiv lukkemuskel kan derfor være en bidragende faktor. (1) (2)
Kul på halsen - hva kan det være?
Motilitetsforstyrrelser i spiserøret
Spiserøret er et muskulært rør som frakter maten fra svelget ned til magesekken. Muskulaturen styres ufrivillig av det såkalte autonome nervesystemet, og nøye muskelkoordinasjon er nødvendig for at spiserøret effektivt skal kunne utøve sin funksjon. Flere ulike tilstander kan forstyrre motiliteten, altså musklenes bevegelighet og koordinasjon, i spiserøret. Dette vil kunne gi problemer med svelging - men kan også gi en klumpfølelse i halsen. (1) (2)
Betennelsestilstander i halsen
Mange tilstander kan gi irritasjon og betennelse i halsen, som videre kan gi en klumpfølelse i halsen. Dette gjelder for eksempel ulike typer halsinfeksjoner (som infeksjon i svelgslimhinnen eller i halsmandlene), bihulebetennelse, og flere andre tilstander som kan øke sensitiviteten i slimhinnen i halsområdet. (1) (2)
Kreft i halsområdet
Kreft av mange ulike typer kan oppstå i halsområdet, og kan da gi klumpfølelse i halsen som et mulig symptom. Kreft er heldigvis en sjelden årsak, men må spesielt utelukkes, og særlig hos pasienter med andre mulige tegn til kreft, som for eksempel vekttap, smerter eller vanskeligheter ved svelging. (1) (2)
Sykdom i skjoldbruskkjertelen
Skjoldbruskkjertelen er en hormonproduserende kjertel, som ligger fortil nede på halsen, like under strupehodet. Små forandringer i skjoldbruskkjertelen sees oftere hos pasienter med klumpfølelse i halsen, enn hos pasienter som ikke har en slik klumpfølelse. Opptil cirka en tredjedel av pasienter med kuler i skjoldbruskkjertelen, beskriver å ha en klumpfølelse i halsen. Kuler i skjoldbruskkjertelen er vanlig, og disse er som oftest godartede. (1) (2)
Kreft i skjoldbruskkjertelen
Fortykkelse i tungens bakre del
Tungen er et muskulært organ i munnhulen, som baktil er festet til svelget. Dersom tungens bakre del er fortykket (kjent som tungebasishypertrofi på det medisinske fagspråket), kan denne komme til å berøre svelgets bakre vegg, noe som kan gi en klumpfølelse i halsen. (1) (2)
Bakovervendt strupelokk
Strupelokket er en slimklinnekledd bruskplate som stikker opp bak tungen. Strupelokkets funksjon, er som navnet tilsier, å fungere som et “lokk” når man svelger mat - da legger strupelokket seg over inngangen til luftrøret, og hindrer at mat og drikke kommer ned i luftveiene. Dersom strupelokket har en noe unormal form kan det komme i kontakt med svelgets bakre vegg, og dette kan gi en følelse av en klump i halsen. (1) (2)
LES OGSÅ: Akutt strupelokkbetennelse.
Stress og psykiske faktorer
Stress og psykiske faktorer er viktige årsaker til følelse av klump i halsen, uten at det påvises en fysisk årsak til denne følelsen. Personer som er mye engstelige, triste eller stressede, virker å ha en større sjanse for å oppleve klumpfølelse i halsen. Nesten alle pasienter som plages av dette, opplever en forverring av sine plager i forbindelse med emosjonelt stress. (1) (2)
LES OGSÅ: Depresjon.
Diagnostikk
Klumpfølelse i halsen kan utredes på ulike måter. Siden symptomet i all hovedsak er ufarlig, er det viktigste å utelukke at noe mer alvorlig ligger bak denne følelsen, først og fremst kreft i nærliggende områder.
Ved klumpfølelse i halsen er det for eksempel viktig for legen å undersøke om man har problemer med mat- eller væskeinntak, om plagene er forbundet med emosjonelle påkjenninger, hvor lenge plagene har pågått, hvilke sykdommer vedkommende har fra før, samt medisinbruk. I tillegg er det viktig å få fram såkalte “røde flagg”, som er mulige symptomer og tegn på mer alvorlig bakenforliggende sykdom. Slike røde flagg kan inkludere:
- Vekttap
- Smerter i halsen
- Gradvis forverring av symptomer
- Problemer med mat- eller væskeinntak
- Muskelsvakhet
- En følbar kul i området
Videre utredning varierer, men kan inkludere blodprøver, videoundersøkelse av strupen, bildediagnostikk av halsområdet, svelgundersøkelser, med flere. Spesielt vil man bli utredet for kreft, dersom det foreligger røde flagg. (1) (2)
Behandling
Behandling av klumpfølelse i halsen vil naturlig nok variere avhengig av om man klarer å påvise en underliggende årsak. En følelse av klump i halsen, uten en påvisbar fysisk årsak, finnes det lite dokumentert behandling for. Rikelig med informasjon om tilstanden og dens ufarlighet, og såkalt kognitiv terapi, er to måter man kan forsøke å behandle problemet på. Man vil, dersom de påvises, forsøke å behandle underliggende tilstander, som for eksempel reflukssykdom, depresjon, og betennelsestilstander. (1) (2)