Hvert år rammer influensa rundt 10 prosent av Norges befolkning. I gjennomsnitt får en person sesonginfluensa hvert tiende år.
Selv om de fleste tåler infeksjonen, vil mange bli alvorlig syke og innlagt på sykehus som følge av influensa. Årlig dør cirka 900 personer i Norge etter en influensainfeksjon, ifølge Helsedirektoratet.
Influensavaksine er frivillig i Norge og arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen. Likevel har Norge en svært lav vaksinasjonsdekning, som i verste fall kan føre til at mange blir alvorlig syke.
Bare én av ti helsearbeidere har vaksinerer seg mot influensa, selv om de anses å ha stor risiko for å bli smittet, ifølge Sykepleien.no.
Helsepersonell har høyere risiko for å bli smittet av influensa sammenlignet med voksne som ikke arbeider i helsesektoren, ifølge FHI.no.
LES OGSÅ: Sesonginfluensa kommer hver vinter
Hvorfor bør helsepersonell vaksinere seg?

Wasim Zahid er kardiolog og jobber på Drammen sykehus. Selv tar han vaksinen hvert år.
– Jeg tar vaksinen for å beskytte pasientene mine og for å holde meg selv frisk slik at jeg kan komme på jobb og behandle de syke, sier Zahid.
For eldre og alvorlig syke pasienter kan det være katastrofalt å få en influensa på toppen.
– Ved å vaksinere seg selv, beskytter helsepersonell pasientene sine, understreker Zahid.
Petter Brelin, lege og leder av Norsk forening for allmennmedisin, har også tatt influensavaksinen.
– Hvert år kan helsepersonell komme til å smitte noen som virkelig ikke tåler dette. Det er derfor skal vi vaksinere oss, sier Brelin.
LES OGSÅ: Influensavaksine - vanlige bivirkninger
God håndhygiene er ikke nok
Influensa er svært smittsomt. Viruset kan lett overføres via hender ved at vi tar på noe som andre med skittene hender har tatt på. Ved håndvask fjerner man lett alle disse mikrobene som gir sykdom.

Men god håndhygiene er ikke god nok grunn til at helsepersonell skal droppe å vaksinere seg.
– Du kan være veldig god med håndhygiene, men likevel smitte noen andre. Influensaviruset finner stadig nye måter å unngå vårt immunsystem på, og det er derfor vi trenger en ny vaksine hvert år, forklarer han, advarer Brelin.
De siste årene har forskjellige influensavirus dukket opp hver eneste vinter.
– Det er kjempeviktig med bedre håndhygiene, men mot influensa er vaksine det viktigste smitteverntiltaket. Viruset smitter via dråper, så hender er ikke eneste smittevei, sier sykepleier Birgitte Klüwer til Sykepleien.no.
Klüwer har vært med på å skrive Folkehelseinstituttets nye kunnskapsgrunnlag for influensavaksinasjon.
LES OGSÅ: Når bør du sykemeldes av influensa?
Hva skyldes den lave vaksinasjonsdekningen?
Helsedirektoratet er bekymret for at så få som 12 prosent blant helsepersonell tar influensavaksine i Norge.
Zahid erfarer at vaksinen er lett tilgjengelig for helsepersonell på arbeidsplassen. Han tror det er ulike årsaker til at enkelte helsearbeidere vegrer seg for å ta vaksinen.
– Det kan skyldes både uvitenhet og frykt.
– Det kan skyldes både uvitenhet og frykt. Noen har kanskje hørt skumle historier om bivirkninger? Frykten er nok ubegrunnet for influensavaksinen er blant de tryggeste vaksinene vi har, sier Zahid.
Brelin har diskutert den lave vaksinasjonsdekningen med kolleger.
– Kanskje vaksineringen er litt dårlig organisert? Vaksinetilbudet drukner kanskje i andre oppgaver den enkelte har. Men det er forskjell fra plass til plass, noen steder har god oppslutning, forteller Brelin.
Pandemi- og epidemikomiteen oppfordrer helsepersonell med pasientkontakt til å ta vaksinen. Det er ledelsen i helseforetak og kommunene som har ansvaret for å tilby vaksinen til sine ansatte.
– Vaksinasjon av helsepersonell er viktig i et beredskapshensyn med tanke på kapasitet til å behandle influensasyke, men også for å kunne håndtere andre helsekriser som kan oppstå under et influensautbrudd, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding fra Helsedirektoratet:
- Vi trenger et felles løft for å sikre at flest mulig får vaksinert seg med den årlige vaksinen.

Norge blant verstingene
– Den lave vaksinedekningen blant helsepersonell er ikke noe nytt. Det har vært slik i flere år, forteller Sveinung Wergeland Sørbye, Overlege for Universitetssykehuset Nord-Norge. - Noen land er bedre enn andre, men i Norge har det vært dårlig lenge.
Han er en av legene som har valgt å vaksinere seg.
– Bedriftshelsetjenesten må gjøre det så enkelt som mulig å ta vaksine. På UNN gikk helsesøster rundt til hver enkelt avdeling for å gi influensavaksine.
LES OGSÅ: Forkjølelse eller influensa - hva er forskjellen?
Dekningstallene er på vei opp
I løpet av de siste tre årene har det vært en økning i allmenn vaksinasjonsdekning blant helsepersonell, ifølge Folkehelseinstituttet. Økningen er størst blant helsepersonell i risikogruppen, som hadde en dekningsgrad på 30 prosent i 2016/17-sesongen.
Man ser også bedre tall blant helsepersonell som selv ikke er i risikogruppene, og estimatet for denne gruppen ligger nå høyere enn for befolkningen sett under ett. Til sammenligning var det 9 prosent i 2014/2015 og 17 prosent i 2016/2017. Se tabellen her
Folkehelseinstituttet er kjent med at dekningen er lavere enn dette mange steder, men også at dekningen på enkelte avdelinger i helseforetakene er nærmere 90 prosent.
Grupper som anbefales influensavaksine
Influensavaksine anbefales spesielt for:
- Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
- Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
- Alle fra fylte 65 år
- Barn og voksne med:
- diabetes type 1 og diabetes type 2
- kronisk luftveissykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt
- kronisk nevrologisk sykdom eller skade
- nedsatt immunforsvar
- svært alvorlig fedme (KMI over 40)
- annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege
I tillegg anbefales influensavaksine til:
- Helsepersonell som har pasientkontakt.
- Husstandskontakter til immunsupprimerte pasienter
- Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser