Hvorfor tar ikke helsepersonell influensavaksinen?

Vaksine mot influensa er det beste tiltaket vi har for å beskytte befolkningen mot alvorlig influensasykdom. Helsepersonell blir anbefalt å vaksinere seg, likevel dropper 9 av 10 vaksinen.

INFLUENSAVAKSINE: Helsepersonell skal vaksinere seg mot influensa for å unngå at de smitter pasienter pasientene sine.  Foto: NTB Scanpix
INFLUENSAVAKSINE: Helsepersonell skal vaksinere seg mot influensa for å unngå at de smitter pasienter pasientene sine. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvert år rammer influensa rundt 10 prosent av Norges befolkning. I gjennomsnitt får en person sesonginfluensa hvert tiende år.

Selv om de fleste tåler infeksjonen, vil mange bli alvorlig syke og innlagt på sykehus som følge av influensa. Årlig dør cirka 900 personer i Norge etter en influensainfeksjon, ifølge Helsedirektoratet.

Influensavaksine er frivillig i Norge og arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen. Likevel har Norge en svært lav vaksinasjonsdekning, som i verste fall kan føre til at mange blir alvorlig syke.

Bare én av ti helsearbeidere har vaksinerer seg mot influensa, selv om de anses å ha stor risiko for å bli smittet, ifølge Sykepleien.no.

Helsepersonell har høyere risiko for å bli smittet av influensa sammenlignet med voksne som ikke arbeider i helsesektoren, ifølge FHI.no.

LES OGSÅ: Sesonginfluensa kommer hver vinter

Hvorfor bør helsepersonell vaksinere seg?

TWITTERLEGEN: Wasim Zahid er lege, spesialisert innen kardiologi. Han er skribent, foredragsholder og forfatter, og har særlig skrevet om helse og integrasjon. Zahid er aktiv på twitter og har blitt omtalt som «twitterlegen». Foto: Privat
TWITTERLEGEN: Wasim Zahid er lege, spesialisert innen kardiologi. Han er skribent, foredragsholder og forfatter, og har særlig skrevet om helse og integrasjon. Zahid er aktiv på twitter og har blitt omtalt som «twitterlegen». Foto: Privat Vis mer

Wasim Zahid er kardiolog og jobber på Drammen sykehus. Selv tar han vaksinen hvert år.

– Jeg tar vaksinen for å beskytte pasientene mine og for å holde meg selv frisk slik at jeg kan komme på jobb og behandle de syke, sier Zahid.

For eldre og alvorlig syke pasienter kan det være katastrofalt å få en influensa på toppen.

– Ved å vaksinere seg selv, beskytter helsepersonell pasientene sine, understreker Zahid.

Petter Brelin, lege og leder av Norsk forening for allmennmedisin, har også tatt influensavaksinen.

– Hvert år kan helsepersonell komme til å smitte noen som virkelig ikke tåler dette. Det er derfor skal vi vaksinere oss, sier Brelin.

LES OGSÅ: Influensavaksine - vanlige bivirkninger

God håndhygiene er ikke nok

Influensa er svært smittsomt. Viruset kan lett overføres via hender ved at vi tar på noe som andre med skittene hender har tatt på. Ved håndvask fjerner man lett alle disse mikrobene som gir sykdom.

LEGE: Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin.  Foto: Sykehuset Østfold
LEGE: Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin. Foto: Sykehuset Østfold Vis mer

Men god håndhygiene er ikke god nok grunn til at helsepersonell skal droppe å vaksinere seg.

– Du kan være veldig god med håndhygiene, men likevel smitte noen andre. Influensaviruset finner stadig nye måter å unngå vårt immunsystem på, og det er derfor vi trenger en ny vaksine hvert år, forklarer han, advarer Brelin.

De siste årene har forskjellige influensavirus dukket opp hver eneste vinter.

– Det er kjempeviktig med bedre håndhygiene, men mot influensa er vaksine det viktigste smitteverntiltaket. Viruset smitter via dråper, så hender er ikke eneste smittevei, sier sykepleier Birgitte Klüwer til Sykepleien.no.

Klüwer har vært med på å skrive Folkehelseinstituttets nye kunnskapsgrunnlag for influensavaksinasjon.

LES OGSÅ: Når bør du sykemeldes av influensa?

Hva skyldes den lave vaksinasjonsdekningen?

Helsedirektoratet er bekymret for at så få som 12 prosent blant helsepersonell tar influensavaksine i Norge.

Zahid erfarer at vaksinen er lett tilgjengelig for helsepersonell på arbeidsplassen. Han tror det er ulike årsaker til at enkelte helsearbeidere vegrer seg for å ta vaksinen.

– Det kan skyldes både uvitenhet og frykt.

– Det kan skyldes både uvitenhet og frykt. Noen har kanskje hørt skumle historier om bivirkninger? Frykten er nok ubegrunnet for influensavaksinen er blant de tryggeste vaksinene vi har, sier Zahid.

Brelin har diskutert den lave vaksinasjonsdekningen med kolleger.

– Kanskje vaksineringen er litt dårlig organisert? Vaksinetilbudet drukner kanskje i andre oppgaver den enkelte har. Men det er forskjell fra plass til plass, noen steder har god oppslutning, forteller Brelin.

Pandemi- og epidemikomiteen oppfordrer helsepersonell med pasientkontakt til å ta vaksinen. Det er ledelsen i helseforetak og kommunene som har ansvaret for å tilby vaksinen til sine ansatte.

– Vaksinasjon av helsepersonell er viktig i et beredskapshensyn med tanke på kapasitet til å behandle influensasyke, men også for å kunne håndtere andre helsekriser som kan oppstå under et influensautbrudd, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding fra Helsedirektoratet:

- Vi trenger et felles løft for å sikre at flest mulig får vaksinert seg med den årlige vaksinen.

FOR FÅ VAKSINERER SEG: Bare 12 prosent blant helsepersonell tar influensavaksine. Foto: Shutterstock
FOR FÅ VAKSINERER SEG: Bare 12 prosent blant helsepersonell tar influensavaksine. Foto: Shutterstock Vis mer

Norge blant verstingene

– Den lave vaksinedekningen blant helsepersonell er ikke noe nytt. Det har vært slik i flere år, forteller Sveinung Wergeland Sørbye, Overlege for Universitetssykehuset Nord-Norge. - Noen land er bedre enn andre, men i Norge har det vært dårlig lenge.

Han er en av legene som har valgt å vaksinere seg.

– Bedriftshelsetjenesten må gjøre det så enkelt som mulig å ta vaksine. På UNN gikk helsesøster rundt til hver enkelt avdeling for å gi influensavaksine.

LES OGSÅ: Forkjølelse eller influensa - hva er forskjellen?

Dekningstallene er på vei opp

I løpet av de siste tre årene har det vært en økning i allmenn vaksinasjonsdekning blant helsepersonell, ifølge Folkehelseinstituttet. Økningen er størst blant helsepersonell i risikogruppen, som hadde en dekningsgrad på 30 prosent i 2016/17-sesongen.

Man ser også bedre tall blant helsepersonell som selv ikke er i risikogruppene, og estimatet for denne gruppen ligger nå høyere enn for befolkningen sett under ett. Til sammenligning var det 9 prosent i 2014/2015 og 17 prosent i 2016/2017. Se tabellen her

Folkehelseinstituttet er kjent med at dekningen er lavere enn dette mange steder, men også at dekningen på enkelte avdelinger i helseforetakene er nærmere 90 prosent.

Grupper som anbefales influensavaksine

Influensavaksine anbefales spesielt for:

  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Barn og voksne med:

I tillegg anbefales influensavaksine til:

  • Helsepersonell som har pasientkontakt.
  • Husstandskontakter til immunsupprimerte pasienter
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer