Vaksinen mot HPV inngår nå i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen reduserer risiko for HPV-smitte, celleforandringer og kreft.
Hva er HPV?
Humant papillomavirus (HPV) er årsak til kjønnsvorter, celleforandringer og flere typer kreft. HPV smitter ved seksuell aktivitet og er svært vanlig. Vaksinen inneholder viruslignende partikler (VLP) som kroppen danner antistoffer mot. Disse antistoffene kan senere nøytralisere ekte virus.

Hvorfor bør man ta HPV-vaksine?
HPV-vaksinen reduserer risiko for HPV-smitte, celleforandringer og kreft. Uten vaksine vil 7 av 10 kvinner og menn bli smittet av HPV, 1 av 10 kvinner og menn vil få kjønnsvorter, 1 av 10 kvinner vil få forstadier til kreft, 1 av 100 kvinner vil utvikle livmorhalskreft og 1 av 500 kvinner vil dø av livmorhalskreft. Hos kvinner er HPV også årsak til kreft i de ytre kjønnsorganene til kvinner (vulva), indre kjønnsorganer hos kvinner (vagina), anus, munnhule og svelg. Hos menn er HPV årsak til kreft i penis, anus, munnhule og svelg. Omtrent 1 av 200 menn får kreft som skyldes HPV.
LES OGSÅ: Kjønnsvorter
Hvem får tilbud om HPV-vaksine?
HPV-vaksine er anbefalt til jenter og gutter, kvinner og menn. Siden 2009 har jenter i 7. klasse fått tilbud om gratis HPV-vaksine. Siden 2016 har kvinner født 1991-1996 fått det samme tilbudet. Fra høsten 2018 har gutter i 7. klasse fått det samme tilbudet.
Derfor bør også gutter ta HPV-vaksinen

Når kan man ta HPV-vaksine?
HPV-vaksinen er godkjent fra 9 års alder, og det er ingen øvre aldersgrense. Studier med kvinner opp til 45 år viser god forebyggende effekt av HPV-vaksinen. Det er påvist god immunrespons av vaksinen også hos 55 år gamle kvinner. For barn i alderen 9-14 år er det tilstrekkelig med to doser av vaksinen tatt med 6 måneders mellomrom. For personer som er 15 år eller eldre er det anbefalt tre doser, der det skal gå to måneder mellom første og andre doser, og 4-6 måneder mellom andre og tredje dose. Vaksinen virker bra selv om det går lenger tid mellom hver dose. Det viktigste er at dosene ikke settes for tett.
Hvor kan man ta HPV-vaksine?
HPV-vaksinen kan tas hos fastlege, helsesøster, helsestasjon eller reiseklinikk.
Koster det noe?
Jenter i 7. klasse og jenter født 1991-1996 får gratis HPV-vaksine. Det samme gjelder gutter i 7. klasse fra høsten 2018. Andre må betale selv. På apotek koster HPV-vaksinen kr 1.200 – 1.400 pr dose. I tillegg kommer eventuelle egenandeler hos lege.
HPV-EKSPERTEN SVARER: Min samboer har fått påvist HPV, bør jeg ta vaksinen?
Har HPV-vaksinen noen bivirkninger?
De fleste bivirkninger av HPV vaksinen er milde og forbigående. På samme måte som ved alle andre vaksiner kan man bli øm på innstikkstedet, bli rød i huden, vondt i armen, noen kan få litt feber eller lett hodepine. Noen opplever også svimmelhet, nesten-besvimelser og besvimelser. Dette skyldes vanligvis ubehag eller engstelse knyttet til nålestikket. Allergiske reaksjoner er sjeldne. Verken i Norge eller internasjonalt er det dokumentert at HPV-vaksine har vært årsak til annen alvorlig sykdom.

Beskytter hpv-vaksinen mot kjønnsvorter?
Det finnes tre typer HPV-vaksine. En vaksine beskytter mot to HPV-typer, en vaksine beskytter mot fire HPV-typer og det finnes også en vaksine beskytter mot ni HPV-typer.
- Jenter som fikk HPV-vaksine i 7. klasse i perioden 2009 – 2016 har fått vaksinen som dekker fire HPV-typer (kjønnsvorter, celleforandringer og kreft).
- Jenter født 1991-1996 og jenter i 7. klasse fra høsten 2017 får tilbud om HPV-vaksinen Cervarix som beskytter mot to HPV-typer (celleforandringer og kreft).
Inneholder HPV-vaksinen kvikksølv?
Thiomersal (en organisk kvikksølvforbindelse) har vært et vanlig brukt konserveringsmiddel i vaksiner i 70-80 år uten at man har sett noen skadelige virkninger av det. Det ble blant annet brukt i influensavaksinen Pandemrix i 2009. Nå inneholder ikke lenger noen av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge kvikksølv, heller ikke HPV-vaksinen.
Kan HPV-vaksinen føre til autisme?
Autisme er en utviklingsforstyrrelse som spesielt rammer utviklingen av sosial funksjon, språk og kommunikasjon. Man blir vanligvis født med autisme, og symptomer på autisme blir som regel synlige i løpet av et barns tre første leveår. Det er helt umulig at en velfungerende 12-åring utvikler autisme etter å ha fått HPV-vaksine.
Inneholder HPV-vaksinen kreftfremkallende stoffer?
HPV-vaksinen inneholder ikke virus eller arvemateriale fra virus (DNA), men viruslignende partikler (tomme skall) som immunforsvaret oppfatter som ekte virus. Antistoffene som kroppen produserer mot de viruslignende partiklene vil senere kunne nøytralisere ekte HPV-virus. Vaksinen inneholder ingen kreftfremkallende stoffer, og kan derfor ikke gi kreft.
Kan HPV-vaksinen gi ME?
I en studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) ble det ikke påvist mer ME (myalgisk encefalomyelitt) hos jenter som har fått HPV-vaksinen. Datagrunnlaget inkluderer alle de seks første årskullene av jenter som har fått tilbud om vaksinen, mer enn 175 000 jenter i 7. klasse. Av disse har 145 000 tatt en eller flere doser med HPV-vaksine. Dermed var det mulig å sammenligne forekomsten av ME hos de som hadde tatt vaksinen, med de som avslo tilbudet. Det ble også vist at jenter som hadde hatt mye sykehuskontakt, i mindre grad tok vaksinen.
HPV-vaksine reduserer risiko for premature fødsler
Omtrent 1 av 5 kvinner som ikke tar HPV-vaksinen vil utvikle høygradige celleforandringer som må behandles med konisering. I Norge fødes 5-6 prosent av alle nyfødte for tidlig. Det vil si fødsel før 37 uker. Ved celleforandringer i livmorhal blir konisering benyttet som behandling. Etter konisering øker risiko for prematur fødsel til rundt 10 prosent. Siden HPV-vaksine kan forebygge HPV-smitte og dermed celleforandringer som må behandles med konisering, kan HPV-vaksine forebygge premature fødsler.
Hvor mange tar HPV-vaksinen?
Ifølge fhi.no har både gutter og jenter fått tilbud om vaksine i skoleåret 2018/2019 . Dette er første gangen gutter har fått tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Andelen som tok fått første dose HPV-vaksine er høy hos begge kjønn:
- 87 prosent av guttene og
- 89 prosent av jentene
Norge har trolig en av verdens høyeste vaksindekninger når det gjelder gutter i 7. klasse. Dekningen blant jenter i 7. klasse er også blant verdens beste, mens kvinner 1991-1996 bare har 53% dekning.