I utgangen av 2020 begynte coronavaksineringen i Norge, og den første sprøyta med Pfizer og Biontechs vaksine ble satt på Ellingsrudhjemmet i Oslo. Siden den gang har mange tusen fått vaksinen.

Vaksinene som er godkjent for bruk i Norge, er inntil videre Pfizer/Biontech og Moderna. Flere ventes. DB.no har en oversikt over status på godkjente vaksiner i Norge.

Det finnes mange ulike teorier om coronavaksinene på nettet. At de ødelegger immunforsvaret, gjør deg steril eller kan føre til autisme. Andre mener at man kan bli alvorlig syk, og dø.

På nettet, og spesielt på Facebook, har man i det siste sett en stor økning i feil- og desinformasjon om corona-vaksinen. Mye av dette er hentet fra USA. Mange deler skjermbilder og overskrifter, som kan virke skremmende.

1. Tvangsvaksinering

Morten Langfeldt Dahlback, filosof og journalist i faktisk.no, forklarer at mange av disse påstandene som florerer på nettet handler om vaksiner generelt, men nå er fokuset hovedsakelig på coronavaksinene.

– Disse konspirasjonsteoriene begynte å florere helt fra starten av pandemien, allerede før vaksinekandidatene ble annonsert. Da man begynte å snakke om en vaksine, var det noen som mente at befolkningen ville bli tvangsvaksinert, noe helsemyndighetene har avvist.

2. Mikrochiper for overvåkning og massedrap

Det finnes ganske ekstreme konspirasjonsteorier, ifølge Dahlback. Microsoft-gründeren Bill Gates er en av dem som har fått gjennomgå på Facebook, etter at pandemien brøt ut:

– Det er kommet en del påstander om Bill Gates, og noen hevder at vaksinen brukes for å sprøyte mikrochiper i kroppen til folk, for at man skal kunne overvåke dem. Han blir beskyldt for å ha et ønske om å redusere jordens befolkning ved å ta livet av dem med vaksiner. Dette stemmer ikke, understreker Dahlback.

Livet etter Covid-19: - Det har vært tøft!

3. Alvorlige bivirkninger vil florere

At to coronavaksiner er blitt godkjent i Norge, betyr at de anses som trygge nok til å tas i bruk. Likevel kan man få bivirkninger, som ved alle andre vaksiner. Noen hevder at bivirkningene kan være alvorlige, men studier så langt viser at det ikke er tilfellet.

Informasjon om bivirkninger er hentet fra studier der deltakerne er fulgt opp i om lag to måneder etter andre dose, ifølge Preben Aavitsland, overlege ved områdeledelsen for Smittevern, miljø og helse, ved Folkehelseinstituttet.

– De aller fleste bivirkningene oppsto én til to dager etter vaksinasjon, var milde eller moderate, og gikk over etter noen dager, sier Aavitsland.

Bivirkningene var generelt mildere etter første dose, spesielt blant personer under og til og med 65 år.

– Et mindre antall vaksinerte kan få kraftigere lokale og systemiske bivirkninger. Fra studiene som er gjort hittil er det god kunnskap om vanlige og mindre vanlige bivirkninger i gruppene som har fått vaksine, men sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes, sier Aavitsland.

4. Du kan bli steril

En annen konspirasjonsteori, er at kvinner blir sterile av å ta vaksinen. Dette kommer av at gravide kvinner frarådes å ta vaksinen.

– Grunnen til at gravide kvinner ikke bør ta vaksinen, er fordi den ikke er testet på gravide kvinner ennå. Men det betyr ikke at kvinner blir sterile av vaksinen, sier Dahlback.

5. «Filmbeviset»: En sykepleier dør av vaksinen

– For noen uker siden var det er video som ble spredd, hvor en sykepleier ble filmet da hun tok vaksinen, og besvimte.

Det var den amerikanske sykepleieren Tiffany Dover som besvimte på TV etter at hun hadde tatt koronavaksine.

– Det utviklet seg til at noen mente at hun døde, men det stemte ikke. Hun hadde en tilstand som gjør at hun lettere besvimer, sier Dahlback.

6. Eldre sykehjemspasienter dør i hopetall på grunn av vaksinen

Norske pasienter på sykehjem er de som først fikk tilbud om vaksinen i Norge. Dette er de eldste og mest skrøpelige pasientene vi har, menge med kort forventet levetid igjen. Normalt dør det 300-400 pasienter på sykehjem hver uke i Norge.

Legemiddelverket har sett på hvilke bivirkninger som er rapportert i Norge. 14. januar er det meldt om 23 dødsfall i forbindelse med vaksinasjon, og blant disse er 13 av dem vurdert. Kun skrøpelige, eldre mennesker (80 år og oppover), som har en tilstand fra før (langtkommen hjertesvikt, demens, kols eller andre alvorlige sykdommer), kan ha dødd som følge av bivirkninger etter å ha fått vaksinen.

Vaksineskeptikere og personer som er mot koronavaksinene har spredd historien om de døde sykehjemsbeboerne i sosiale medier. Noen av dem hevder at «mainstream media holder dødsfallene skjult».

Flere internasjonale medier har også omtalt de norske dødsfallene, FHI har derfor kommentert dette i dag på sine nettsider.

Nye varianter av viruset: Dette vet vi så langt

Hos eldre mennesker bør man vurdere hvor hensiktsmessig det er å gi coronavaksinen, forklarer Aavitsland.

– Selv relativt milde vaksinebivirkninger kan gi alvorlige konsekvenser for dem som er svært skrøpelige. For dem som uansett har svært kort gjenstående levetid, kan gevinsten av vaksine være marginal eller irrelevant. For svært skrøpelige pasienter og terminalt syke pasienter, anbefales derfor en nøye avveiing av nytte versus ulempe ved vaksinering.

7. Vaksinen ble utviklet for raskt, derfor er den farlig

Noen hevder at coronavaksinen kom før viruset. Det er så å si sant, da flere forskjellige forskere har samarbeidet tett over flere år, og laget kandidater for vaksiner mot andre sykdommer og vaksineplattformer. Vaksineplattformer er en form for halvfabrikat-vaksiner, hvor en vaksine utvikles og testes så langt det er mulig, før en ny sykdom oppstår. På den måten kan vaksinen skreddersys når den nye sykdommen kommer. Alt man trenger er den genetiske koden.

Vaksinene som har blitt utviklet over kort tid tidligere, har forskerne brukt rundt fem år på. Vanligvis tar det 10 år å utvikle en helt ny vaksine.

For å utvikle coronavaksinen, ble det satt inn store ressurser, i form av penger og forskningsressurser.

– Vaksinen kom ikke så fort som mange kanskje tror. Det har blitt gjort store studier på mange pasienter på kort tid, derfor har vi masse data på de to vaksinene som foreløpig er godkjent i Norge, sier Madsen.

Astma: Disse blir prioritert for koronavaksine

Konsekvensene av konspirasjonsteorier

Dahlback forklarer at det finnes flere Facebook-grupper med brukere som sprer mye feilinformasjon og konspirasjonsteorier fra konspirasjons- og vaksinemotstandermiljøet.

– De er veldig engasjert i dette temaet, og svært kritiske til vaksiner, sier Dahlback, og tilføyer:

– Jeg tror de fleste har snakket med venner eller bekjente som synes at vaksinen har kommet litt vel fort, og er bekymret.

– Hvilke negative konsekvenser kan dette ha?

– Det virker ikke som at disse konspirasjonsteoriene har så store konsekvenser på befolkningsnivå, men det kan jo bidra til å skape mer usikkerhet rundt vaksinasjonsprogrammet. Men dersom vaksinemotstandere bidrar til å gjøre folk mindre villige til å vaksinere seg, vil det jo ta lengre tid før vi oppnår flokkimmunitet, sier Dahlback.

Dersom vaksinemotstandere bidrar til å gjøre folk mindre villige til å vaksinere seg, vil det jo ta lengre tid før vi oppnår flokkimmunitet. Morten Langfeldt Dahlback

Dashlback forklarer at coronavaksinene ser ut til å være like godt testet som de fleste andre vaksiner, men det kan dukke opp bivirkninger man ennå ikke har oppdaget, eller at de er så sjeldne at det ikke fanges opp under utprøving.

– Det virker som at alvorlige bivirkninger er veldig sjeldne – hvis ikke hadde ikke vaksinene blitt godkjent av myndighetene. Det er jo også opp til hver enkelt om man velger å ta vaksinen – om man synes risikoen er for høy, kan man avstå.

LES OGSÅ: Coronavirus eller vanlig forkjølelse?

Bekymringer er ikke det samme som konspirasjonsteorier

Det er god grunn til å stille spørsmål om en vaksine er trygg, hvordan den har blitt utviklet og hva som er bivirkningene. Hvis du har spørsmål betyr det på ingen måte at du er en konspirasjonsteoretiker, men at du ønsker vitenskapelig faktainformasjon som kan gjøre deg sikrere i valget om å ta en vaksine.

Nedenfor finner du tre vanlige spørsmål og svar.

Kan koronavaksinen sammenlignes med svineinfluensavaksinen?

Det er også enkelte som sammenligner coronavaksinen med svineinfluensavaksinen som ble gitt i 2009, Pandemrix, som i ettertid har vist seg å være mulig årsak til at en mindre gruppe fikk narkolepsi.

– Man vet ikke med sikkerhet om dette stemmer, selv om noen fikk erstatning på grunn av narkolepsi. Beviskravet i disse sakene er lavere enn i andre saker (kravet er at vaksinen kan være årsak til skaden, og at det ikke finnes én eller flere andre sannsynlige årsaker). Men dette er nok grunnen til at enkelte er skeptiske til coronavaksinen også, sier Dahlback.

Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene

Aavitsland forklarer at ingen andre nye vaksiner i moderne tid har gitt en så alvorlig bivirkning som narkolepsi, som ble meldt inn etter Pandemrix i 2009.

– Vi forventer ikke alvorlige bivirkninger etter coronavaksinene, men som ved alle nye vaksiner kan man ikke garantere at det ikke vil forekomme noen svært sjeldne bivirkninger. Vaksinen til Pfizer er nå gitt til noen millioner mennesker uten at det er funnet noen uventede alvorlige bivirkninger, sier Aavitsland.

Også Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, tviler på at vi får se slike alvorlige bivirkninger igjen.

– Jeg forstår at noen er bekymret for alvorlige bivirkninger med tanke på hva som skjedde etter svineinfluensavaksinen, men ut ifra data vi har fått så langt, tror man ikke at det kommer til å skje. Likevel er det litt for tidlig å si noe med sikkerhet. Derfor går vi ut med oppfordring til helsepersonell og pasienter om å melde ifra om bivirkninger til oss, slik at vi får oversikt og kan følge med på eventuelle bivirkninger, sier han.

Er det høyere forekomst av allergisk sjokk?

Noen hevder at det er høyere forekomst av allergisk sjokk blant dem som har fått coronavaksinen, noe som kan se ut til å stemme.

– Det kan se ut til at allergisjokk forekommer noe hyppigere etter Pfizers coronavaksine enn etter andre vaksiner. Hyppigheten er kanskje én av 100 000 vaksinerte, forklarer Aavitsland.

Har du disse symptomene bør du teste deg

Vet vi nok om langtidseffekter av vaksinen?

Det som kan være problematisk, er at man ikke vet langtidsvirkninger av vaksinene.

– Vi vet ikke sikkert hvor lenge vaksinen beskytter mot infeksjon og sykdom, og det er noe usikkerhet om hvorvidt vaksinen beskytter mot smittespredning. Om du blir smittet unngår du å bli syk, men det kan hende at du er smittebærer og derfor kan smitte andre som blir syke, sier Madsen.

Madsen forklarer at vi heller ikke har fullstendig oversikt over bivirkninger som kan dukke opp etter lengre tid.

– Noen pasienter ble vaksinert i juli og august i fjor, dermed begynner vi å få ganske god observasjonstid. Det er foreløpig ikke noe som tyder på at det er langtidsbivirkninger. Vi vil etter hvert få mer data på dette, og Pfizer skal blant annet følge opp pasientene sine i to år. Men det er ingen tegn til noen foreløpige uventete langtidsbivirkninger, understreker Madsen.

LES OGSÅ: Søk lege ved disse coronasymptomene