Vaksinebehovet er avhengig av alder og helse, hvilke land du skal til, hvor lenge det er siden du ble vaksinert sist, og eventuelt hvor primitivt du skal bo i utlandet.
Hva er reisevaksine?
Reisevaksine er beskyttelse mot smitte av spesielle sykdommer som ditt reisemål kan gi økt risiko for. Reisevaksiner kan man få på et vaksinasjonssenter, på helsestasjonen, eller hos fastlegen. Om vaksinene dine er registrert i det nasjonale vaksinasjonsregisteret, kan du logge på helsenorge.no for å se hvilke vaksiner du har fått.
LES OGSÅ: Åtte vanlige misoppfatninger ved vaksiner.
Når bør man vaksinere seg?
Du bør vaksinere deg i god tid før avreise, slik at kroppen rekker å lage antistoffer mot det man vaksinerer seg mot - for de fleste vaksiner tar dette 1-2 uker, og noen vaksiner må også gis flere ganger. Ulike vaksinasjoner kan gis samtidig. Hvis du ikke har fulgt anbefalt vaksinasjonsprogram som barn, vil det også kunne være nødvendig med flere vaksinasjonsrunder. (1)
Ikke alle skal vaksineres
Avhengig av hvilken vaksine som gis, må man ta visse forhåndsregler. Generelt ved vaksinering kan man si at personer med alvorlig nedsatt immunforsvar (for eksempel ved AIDS, leukemi, eller intensiv kreftbehandling), ikke bør vaksineres med såkalte levende vaksiner, som er vaksiner som inneholder levende eller svekkede mikrober. Gravide må man også være forsiktige med, og noen vaksiner skal ikke gis til gravide i det hele tatt. Ikke alle vaksiner kan gis til spedbarn heller. (1) (2)
Trygge land
Det er vanligvis ikke nødvendig å vaksinere seg for reiser til Vest- og Sør-Europa, Kanariøyene, Madeira, USA, Canada, Australia og New Zealand. Hvis du er i tvil, les spesifikt om landet eller regionen du skal til, for eksempel hos Folkehelseinstituttet, eller UDs landspesifikke reiseråd - eller snakk med legen din. (1)
Barnevaksinasjonsprogrammet
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge inneholder vaksiner mot følgende mikrober:
- Rotavirus
- Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og Hepatitt B
- Pneumokokker
- Meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksinen)
- HPV
- Tuberkulose (BCG-vaksinen), til barn av foreldre fra land der tuberkulose er vanlig Ikke alle vaksinene holder livet ut.
Generelt bør alle være vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Voksne som har blitt vaksinerte mot disse fire, bør ta en oppfriskningsvaksine rundt hvert 10. år. MMR-vaksinen anbefales også til voksne som ikke har fått denne vaksinen, og som ikke vet om de tidligere har hatt disse infeksjonene. (3)
Hvilke reisevaksiner er aktuelle?
Videre finner du en liste over vaksiner som kan være aktuelle før en reise. Noen sykdommer er det vanlig å bli vaksinert mot (slik som difteri, stivkrampe og poliomyelitt), mens andre er det mer sjelden behov for å beskytte seg mot fordi sykdommen bare finnes i avgrensede områder eller ved visse typer reiser eller arbeid. (1) (2)
Stivkrampe (tetanus):
Stivkrampe er en infeksjon forårsaket av en bakterie som blant annet finnes i jord, og kan gi uttalte og livsfarlige muskelkramper. Oppdatering av vaksinasjon mot stivkrampe kan anbefales til alle reisemål (minus trygge land), hvis det er mer enn ti år siden du ble vaksinert sist. Grunnvaksinering inngår i det norske vaksinasjonsprogrammet.
Difteri
Difteri, også kjent som “ekte krupp”, er en infeksjon forårsaket av en bakterie som gir betennelse blant annet i svelg og luftveier. Oppdatering av vaksinasjon mot difteri kan anbefales til alle reisemål (minus trygge land), hvis det er mer enn ti år siden du ble vaksinert sist. Grunnvaksinering inngår i det norske vaksinasjonsprogrammet.
Poliomyelitt (polio)
Poliomyelitt er en virusinfeksjon i nervesystemet der flesteparten har milde symptomer, men noen kan få alvorlige symptomer fra nervesystemet, blant annet varige lammelser. Oppdatering av vaksinasjon mot polio kan anbefales til alle reisemål (minus trygge land), hvis det er mer enn ti år siden du ble vaksinert sist. Grunnvaksinering inngår i det norske vaksinasjonsprogrammet.
Kolera
Kolera er en bakterieinfeksjon som gir kraftig diaré, som spres via vann og mat forurenset av avføring. Koleravaksinen kan gis fra 2-årsalderen, og gir god beskyttelse mot kolera i rundt 6 måneder. Vaksinen anbefales til personer som har en risiko for kolerasmitte ved reise til områder der kolera forekommer, blant annet helse- og hjelpepersonell som skal leve under dårlige hygieniske forhold. Vaksinen beskytter også til en viss grad mot såkalt ETEC-diaré (enterotoksinproduserende E. coli), som er en vanlig årsak til turistdiaré.
Gulfeber
Gulfeber er en virussykdom som smitter gjennom mygg, som finnes i deler av Afrika og Sør-Amerika nært ekvator. Symptomene er ofte diffuse og forbigående, men noen kan bli alvorlig syke. Vaksinasjon anbefales ved reise til alle land i Afrika og Sør-Amerika som ligger mellom 15 grader nord og 15 grader sør for ekvator. Ifølge fhi.no varer beskyttelsen etter én vaksinedose i de aller fleste tilfeller livet ut. Revaksinasjon anbefales derfor ikke.
Noen land krever at du fremlegger internasjonalt sertifikat for vaksinasjon mot gulfeber i forbindelse med innreise.
Hepatitt A
Hepatitt A er en virusinfeksjon som kan gi betennelse i leveren. Ofte er det få eller ingen symptomer, spesielt hos unge. Man smittes hovedsakelig gjennom forurenset mat eller drikkevann. Hepatitt A-vaksinen kan gis fra ett års alder, og anbefales ved reiser til områder med en høy forekomst av viruset eller til spesielt smitteutsatte personer. Man vaksineres i to omganger, der den andre dosen skal gis tidligst seks måneder etter den første - beskyttelsen varer da i flere tiår.
Hepatitt B
Hepatitt B er en virusinfeksjon som kan gi betennelse i leveren. Hepatitt B smitter gjennom blod eller seksuell kontakt, og kan gi både akutte eller kroniske infeksjoner. Hepatitt B-vaksine inngår nå i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen anbefales ved behov (som til helsearbeidere, stoffbrukere, ved usikker sex, samt til barn og voksne i tett kontakt med lokalbefolkningen). Vaksinen gis vanligvis i tre omganger, og de aller fleste er langvarig eller livslangt beskyttet etter tre eller fire doser. Hepatitt B-vaksine kan også gis etter at man har vært utsatt for mulig smitte.
Tyfoidfeber
Tyfoidfeber er en alvorlig bakterieinfeksjon som ofte gir langvarig høy feber, nedsatt allmenntilstand og symptomer fra nervesystemet, med mer. Sykdommen er mest utbredt i tropiske og subtropiske strøk, spesielt i Asia. Smitte skjer hovedsakelig gjennom mat og drikke forurenset av avføring. Vaksine kan gis til voksne og barn over 5 år, og er anbefalt ved lengre opphold i områder der tyfoidfeber er vanlig, og spesielt ved dårligere hygieniske forhold. Det finnes to vaksiner, og begge regnes for å være omtrent like effektive, med rundt 70% beskyttelse 2 uker etter vaksinasjonen - man vet dog ikke nøyaktig hvor lenge vaksinen beskytter.
Meningokokksykdom
Meningokokksykdom også kjent som smittsom hjernehinnebetennelse, er en potensielt alvorlig sykdom som skyldes en bakteriell infeksjon, med en dødelighet på rundt 10%. Det finnes flere vaksiner, mot ulike undertyper av meningokokker. Vaksinasjon mot meningokokksykdom er aktuelt for personer med nedsatt immunforsvar, personer som har vært i kontakt med smittede personer, reisende til risikoområder (hovedsakelig Afrika eller Saudi-Arabia), og andre grupper med økt risiko. Vaksinen er blant annet obligatorisk ved innreise til Saudi-Arabia, og vaksinasjonsbevis må da medbringes. Beskyttelsen varer sannsynligvis i flere år, for samtlige vaksinetyper.
Rabies
Rabies, også kjent som hundegalskap, er en svært alvorlig virusinfeksjon som rammer nervesystemet. Smitten overføres ved dyrebitt, og smittefaren er stor om man først har blitt bitt av et smittet dyr. Rabies finnes i mange land i verden - flest tilfeller rapporteres fra Asia og Afrika.
Det finnes en vaksine mot rabies, som anbefales til personer som skal bo i land med rabies og hvor medisinsk behandling ikke er raskt tilgjengelig, og for personer som skal arbeide med dyr som kan være smittede. Særlig kan det være viktig å vaksinere barn som skal reise eller bo i utsatte land, fordi barn lettere kan bli bitt av dyr, og ikke alltid forteller om hendelsen. Vaksinen gis i to doser, med et mellomrom på minst 7 dager. Vaksine (profylakse) kan, og skal, også gis etter et bitt - man må kontakte helsevesen så fort som mulig etter et bitt for å få dette igangsatt. Vaksine som gis i forkant av smitte gir en viss beskyttelse i flere år, men ved bitt skal man alltid følges opp og gis tilleggsdoser. Vaksine etter bitt gir full beskyttelse, dersom den gis tidlig nok (i løpet av første døgn).
Japansk encefalitt
Japansk encefalitt er en sjelden, men potensielt farlig hjernebetennelse som det anbefales å vaksineres mot ved reise over tre-fire uker i spesielle land i Asia, særlig ved opphold på landsbygda og ved gitte årstider. Sykdommen skyldes et virus som spres med mygg, og beskyttelse mot myggstikk er derfor også veldig viktig. Vaksinen til innreisende kan gis til barn over 2 måneder, og gir en god beskyttelse ved to vaksinedoser, som varer i minst ett år. Flere doser kan gis ved ønske om lengre effekt.
Skogflåttencefalitt
Skogflåttencefalitt (også kjent som tick-borne encephalitis, TBE), er hjernebetennelse forårsaket av et virus som spres via flått. Skogflåttencefalitt er en annen infeksjonssykdom enn den mer kjente borreliosen, som også spres via flått. Skogflåttencefalitt er sjelden i Norge, men finnes mer utbredt i visse områder i Sentral- og Øst-Europa. Mildere former finnes også rundt Østersjøen. Vaksinasjon kan være aktuelt for personer som ferdes mye i skog og mark i områder med høy forekomst. Vaksinen består av tre til fire doser som gis over en periode på flere måneder. Etter tre doser er de aller fleste beskyttet i minst 3 år.
LES OGSÅ: Alt om flått og flåttbitt
Tuberkulose
Tuberkulose er en infeksjon forårsaket av tuberkelbakterien, og kan angripe flere organer, men lungene er vanligst. Norge har en av verdens laveste forekomster av sykdommen, men på verdensbasis antar man at en tredjedel av mennesker er smittet med tuberkulose (de aller fleste har såkalt latent tuberkulose, en tilstand der man er smittet med levende bakterier som på det gitte tidspunktet ikke forårsaker noen symptomer). Vaksinasjon mot tuberkulose (BCG-vaksine) er aktuelt hvis du ikke tidligere er BCG-vaksinert, og du skal være i mer enn tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, spesielt om man skal ha tett kontakt med lokalbefolkningen.
Denguefeber
I 2023 ble en vaksine mot denguefeber godkjent i Norge. Les mer om dette:
Reisevaksine mot denguefeber godkjent i Norge
Forebygging av malaria?
Malaria er en parasittinfeksjon som spres via mygg - det finnes ulike typer, men hovedsymptomer på malariainfeksjon er feber og symptomer som følge av ødeleggelse av røde blodlegemer - sykdommen kan være dødelig uten behandling. 90% av tilfeller forekommer i tropiske Afrika. Det finnes ingen vaksine mot malaria, men det finnes i tillegg til generelle forebyggende tiltak mot myggbitt, også medikamenter som kan tas i løpet av oppholdet. Valget av malariamedikamenter er avhengig av hvilke type malariaparasitter som finnes der du skal reise (forhør deg med legen din i god tid før du skal reise), og om det er påvist resistens (immunitet) mot enkelte medisiner hos malariaparasittene i området. Malariamedikamentene tas i løpet av reisen, og hemmer parasittenes evne til å angripe eller formere seg i røde blodlegemer. Medikamentene gir dog ikke fullstendig beskyttelse, og malaria bør alltid mistenkes og lege må kontaktes ved en uklar febersykdom i et område der malaria er vanlig. (1)
LES OGSÅ: På ferie utenfor Europa? Dette bør du vite om malaria.
Kilder
1) FHI, Hvilke reisevaksiner bør jeg ta? 2) UpToDate, Immunizations for travel 3) FHI, Barnevaksinasjonsprogrammet
