Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at mellom 20.000 og 30.000 har hepatitt B i Norge – mange uten å vite om det selv. Nå ønsker de å innføre en vaksine mot sykdommen i det nasjonale barnevaksineprogrammet.

- Risikoen for å bli smittebærer er avhengig i stor grad avhengig av alder når man blir smittet. Ved smitte i spedbarnsalder (f.eks. fra mor ved fødselen) er risikoen over 90 %. Så avtar den gjennom barnealderen og er under 5 % i voksen alder. Spedbarn og barn under skolealder får som regel ingen symptomer når de blir smittet, men blir altså ofte bærere, sier fagdirektør og lege ved FHI, Hanne Nøkleby, som jobber med å utarbeide den nye strategien for hepatitt B nasjonalt.

Etter anbefalinger fra WHO (Verdens helseorganisasjon) jobber norske myndigheter nå med en nasjonal strategi i arbeidet mot hepatitt. Et av målene er å oppdage de som er kroniske bærere av smitten.

- De fleste smittebærere er smittet med hepatitt B som barn i land der hepatitt B-smitte er mye vanligere enn i Norge. De vet ikke at de er smittet, og har ingen symptomer før leverfunksjonen blir dårligere. Med mindre de er blitt testet i en eller annen sammenheng, har de ikke mulighet for å vite at de går rundt med en kronisk infeksjon, sier Nøkleby.

LES OGSÅ: Dette er hepatitt B

Dette er hepatitt B

Hepatitt B er en infeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset. Viruset angriper leveren, og kan derfor være skadelig dersom man går med det lenge og ikke blir behandlet. Mange opplever heller ikke så mye symptomer, derfor kan det være vanskelig å oppdage. Man tror infeksjonen er symptomfri hos 70% av voksne og 90% av barn under 5 år, og den oppdages ved blodprøver. Inkubasjonsperioden er lang, fra 1-4 måneder.

Etter en til seks måneder vil rundt en tredjedel av de som er smittet få symptomer på en akutt leverbetennelse. Mange vil etter hvert også utvikle gulsott – dette kalles gulsottfasen, og kommer ofte når man begynner å føle seg friskere.

Hepatitt B viruset finnes i kroppsvæsker hos mennesker som er smittet. Smitte skjer hvis blod eller andre kroppsvæsker fra en som er smittet av viruset kommer inn i kroppen din. Smitte skjer oftest via sex eller ved gjenbruk av urene sprøyter med narkotika. Derfor er sprøytebrukere ekstra utsatt, og man antar at mange rusbrukere er smittet av hepatitt B.

LES OGSÅ: Hepatitt B og smitteoverføring

Hepatitt B kan smitte ved urent tatoveringsutstyr

Smitte kan også skje gjennom tatovering med urent utstyr. Det er derfor svært strenge steriliseringsregler for tatovører, og viktig å velge et sted som driver seriøst hvis du skal tatovere eller pierce deg.

En gravid kvinne som er smittet kan overføre viruset til barnet. Noen kan også bli kroniske bærere av viruset, og kan da smitte andre over lang tid.

- Det er i hovedsak to viktige tiltak som kan bidra til å begrense spredning, forklarer Nøkleby:

• Gjør dem som har økt risiko for å være bærere oppmerksomme på situasjonen, og tilby testing. Når de får vite om de er smittebærere, kan de ta nødvendige forholdsregler både for å unngå å smitte andre, og for egen del for å få behandling hvis leverinfeksjonen utvikler seg.
• I Norge får alle som har nærkontakt (hustandsmedlemmer, seksualkontakter etc.) med kjente bærere tilbud om vaksine. Det får også barn med foreldre fra land der hepatitt B er vanligere enn her. Fordi det stor tilstrømming av personer fra land der hepatitt B er vanlig, vurderes det om hepatitt B-vaksine skal tas inn i det generelle vaksinasjonsprogrammet, sier Nøkleby.

Vaksine ble utsatt

En vaksine mot hepatitt B skulle egentlig iverksettes i år, men ble utsatt fordi det var for dyrt.

Nå er målet på ny å få innført en vaksine mot hepatitt B i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksine er nemlig den eneste måten å stoppe smitten på, da det ikke finnes medisiner direkte mot viruset.

- Det finnes ingen behandling av akutt hepatitt B. For personer med kronisk infeksjon finnes det behandling som kan bremse utviklingen av leverskade, men ikke fjerne infeksjonen. Fordi behandlingen må være langvarig, kanskje livslang, blir ikke den tilbudt før man vet om pasienten tilhører de 20 – 25 % som kommer til å utvikle leverskade, sier Nøkleby.

I 2014 ble det meldt 673 tilfeller av kronisk hepatitt B, 22 tilfeller av akutt hepatitt B og 1213 tilfeller med hepatitt C til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Forekomsten av hepatitt B holder seg på et stabil. På verdensbasis antar man at så mange som to milliarder mennesker er smittet.

I flere deler av verden er nemlig viruset mye mer utbredt enn i Norge, og derfor får alle nyankomne innvandrere som testes ved aker Sykehus i Oslo nå tilbud om å teste seg for hepatitt B og C.

- Særlig gjelder dette grupper der forekomsten av hepatitt B er høy. Utfordringen med det er at som bærer av hepatitt B har man som oftest ingen symptomer. Mange blir derfor overrasket når jeg forteller dem at de har hepatitt, sier lege Ingvild Gravaas ved Aker Sykehus til NRK.

LES OGSÅ: Dette er hepatitt C

Hepatitt B kan bli kronisk

Det finnes altså ingen behandling mot akutt hepatitt B, det er derfor myndighetene nå ønsker seg en vaksine. Dersom det påvises kronisk infeksjon kan leveren bli skadet (lever-cirrhose), og da anbefales det at man behandles med virusdempende midler (nukleosidanaloger). Slik behandling anbefales også til personer uten påvisbar leverskade dersom det er tegn til aktiv infeksjon. Dette kan man avklare med blodprøver. Dersom man har en kronisk hepatitt B, må man bruke virusdempende medisiner hele livet, da disse ikke fjerner viruset, men holder det i sjakk. Slik kan man forebygge utviklingen av leverkreft.

- De som ikke klarere å kvitte seg med hepatitt B-viruset og blir kroniske bærere, går rundt med en virusinfeksjon i leveren. Av dem vil opp til 25 % i løpet av livet utvikle leverskade med leversvikt eller leverkreft, sier lege Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet.

Disse er i risikosonen:

• Injiserende rusmisbrukere (sprøytebrukere)
• Seksualpartnere til de som er smittet
• Barn av noen som har hatt hepatitt B, eller er injiserende misbruker e
• Pasienter som regelmessig mottar blodoverføring.
• Personell som er risikoutsatt: F.eks. helsepersonell, fengselsansatte og institusjonsansatte.
• De som deler bolig med noen som er smittet av hepatitt B
• De som bytter seksualpartnere hyppig.
• Homofile menn - analsex øker smitterisikoen.
• Langtidsboende i deler av verden der hepatitt B er vanlig (deler av sørøst Asia, mesteparten av Stillehavet, Afrika sør for Sahara, Amazonas, deler av Midtøsten, Sentral-Asia og noen land i Øst-Europa).

Symptomer på hepatitt B:

• Trøtthet
• Manglende appetitt
• Smerter og ubehag
• Sykdomsfølelse
• Oppkast
• Mørkere urin enn vanlig
• Gulskjær i huden og i det hvite i øynene – gulsott Lurer du på noe om hepatitt B, eller har du spørsmål om andre sykdommer? Spør en av våre leger her.

Slik kan du forebygge:

• Bruk kondom i tilfelle du har sex med mennesker som er smittet - eller hvis du er usikker
• Unngå å dele nåler med andre rusmisbrukere
• Unngå å dele husholdningsartikler som barberblader med folk som er smittet
• Ved akupunktur, tatovering eller piercing må du forsikre deg om at nålene er sterile

​Kilder: Helsebiblioteket.no, FHI, NHI, helsenorge.no, nrk

Lurer du på noe om hepatitt B, eller har du spørsmål om andre sykdommer? Spør en av våre leger her.