Meslinger var tidligere en vanlig smittsom barnesykdom i Norge, som forårsaket årlig flere dødsfall.
Meslinger er mindre vanlig nå fordi de fleste barn er vaksinerte. Likevel har vi sett utbrudd både i Norge, og andre steder i verden de siste årene, særlig i miljøer hvor barn ikke blir vaksinert. I 2019 hadde Norge flere tilfeller meslinger i Norge, ifølge fhi.no 18.03.2019.
– Meslingvaksinen ble innført i Norge i 1969, har Tone Bruun, overlege ved Smittevern, miljø og helse, Folkehelseinstituttet sofrtalt til Lommelegen tidligere.
Komplikasjonene vi frykter
– Meslingvaksinen ble da bare gitt en gang. Fra 1983 ble kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) innført med to doser ved 15 måneder og 13 år. Målet er å utrydde sykdommen. Det krever at minst 95 % av hvert eneste årskull er vaksinert.
Men hva med voksne som ikke har blitt vaksinert?
Voksne født før 1968
Er du født før 1968 har du mest sannsynlig ikke blitt vaksinert mot meslinger.
– De fleste som er født før vaksine ble tilbudt, har hatt meslinger selv – og er beskyttet. Er man født før 1960 har man såpass høy sannsynlighet for å ha gjennomgått meslinger at MMR-vaksine vanligvis ikke er nødvendig.
Tidligere fikk nesten alle barn meslinger før de nådde skolealderen, og siden sykdommen etterlater livsvarig immunitet, er den sjelden hos voksne.
LES OGSÅ: 30% får komplikasjoner ved meslinger
Voksne født etter 1968
Selv om vaksinen ble innført 1969 for ettåringer, var det likevel en del født på begynnelsen av 70-tallet, som ikke fikk første vaksinedose. Ifølge Bruun var det begrenset vaksinasjonsdekning de første årene. De fleste av disse vil likevel være vaksinert, da de fikk tilbud om en dose på skolen etter 1983.
– Men i perioden 1969 til 1983 fikk man jo bare en dose. Bør disse vaksinere seg på nytt nå?
– Mange av disse har fått dose nr. 2 når de gikk på skolen. MMR-vaksinen ble ikke bare gitt til småbarna, men også til 13-åringer fra 1983, det vil si at de fleste barn født etter 1970 har fått to doser. Dessuten vil de fleste som kun har fått en dose være beskyttet likevel. Den siste dosen gis for å oppnå beskyttelse til de rundt 5 % som av ulike grunner ikke får antistoffdannelse av den første dosen. De som kun har fått dose, vil stort sett kunne regne seg som være beskyttet, men for ansatte i helsetjenesten med særlig høy risiko, for eksempel de som jobber på legevakt, kan to doser være viktigere, sier Bruun.
Denne vaksinen må du selv passe på å fornye hvert 10 år
Usikker på om du er vaksinert?
Hva gjør du hvis du er usikker på din vaksinasjonsstatus? Det finnes ikke noe fullstendig register før 1995 hvor alle kan søke opp vaksinene de har fått. Mellom 1976 og 1995 var fem fylker med i en prøveordning for vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Dersom du kommer fra fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Hordaland, kan du finne vaksineregistreringer tilbake til 1976.
– Hva gjør de andre?
– Hør med foreldre, sjekk gamle vaksinasjonskort, og hvis du ikke finner ut av om du er vaksinert og heller ikke har hatt meslinger, så anbefaler vi minst en vaksinedose, forteller Bruun.
Født etter 1995
Er du født i 1995 eller senere, vil du enkelt kunne finne en oversikt over alle barnevaksinene du har fått i vaksinasjonsregisteret SYSVAK. På Helsenorge.no/vaksiner/mine-vaksiner vil du se hvilke vaksiner du har tatt.
Hvis du ikke har fått MMR-vaksine to ganger, kan du bestille ny vaksine hos fastlegen.
Jeg finner ikke ut om jeg har tatt vaksinen, hva gjør jeg?
Hvis du ikke finner ut av om du er vaksinert eller ikke, kan du ta vaksinen sier Bruun.
– Vil det være noe risiko å ta denne vaksinen på ny, selv om du allerede er vaksinert?
– Det gir ingen økt risiko for bivirkninger å la seg vaksinere selv om man skulle ha vært vaksinert tidligere, svarer Bruun.
Hvis det skulle vise seg at du har hatt meslinger tidligere uten at du vet om det, vil det ikke ha noen betydning. Bruun forteller at det gir ingen økt risiko for bivirkninger å la seg vaksinere selv om man skulle ha gjennomgått sykdommen
Trenger man vaksine, hvis man vet man har hatt meslinger?
Hvis du har hatt meslinger, vil du være livsvarig immun mot å få sykdommen på nytt.
Kan man ta blodprøve for å sjekke om man er immun eller ikke?
- Det går an å ta en blodprøve som kan bekrefte beskyttelse mot meslinger, men dette er ikke noe vi går ut og anbefaler til alle som er usikre. Det medfører kostnader, flere legebesøk og gir ikke alltid helt klare svar. Det er dessuten liten risiko for bivirkninger hvis man allerede har antistoffer –derfor kan man trygt ta vaksinen selv om man er usikker, forteller Bruun.
Hjelper vaksinasjon mot long covid?
Skrevet i 2019, oppdatert 31.03.2022