Disse vaksinene bør alle voksne ta!

Du skal gjenoppfriske flere av vaksinene du fikk som barn for at de skal holde. Er du over 65 år, gravid eller har kroniske sykdommer, gjelder spesielle vaksinasjonsanbefalinger.

VAKSINER: Voksne får ingen påminnelser om vaksiner. De skal selv sørge for å få relevante vaksiner og oppfriskningsdoser. Bilde: Inside Creative House / Shutterstock / NTB
VAKSINER: Voksne får ingen påminnelser om vaksiner. De skal selv sørge for å få relevante vaksiner og oppfriskningsdoser. Bilde: Inside Creative House / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ikke alle er klar over det, men det er flere vaksiner man selv skal sørge for å få- eller gjenoppfriske som voksen.

De fleste har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet som beskytter mot flere smittsomme sykdommer. Som voksen får man ikke lenger automatisk tilbud om ny vaksinasjon, og det er derfor viktig at man selv er oppmerksom på tidspunktet for gjenoppfriskning.

Difteri, kikhoste, stivkrampe og polio

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at alle voksne, også de som ikke skal på utenlandsreise, vaksinerer seg mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio hvert tiende år. Denne oppfriskningsdosen er tilgjengelig som en kombinasjonsvaksine.

«Alle voksne anbefales vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio hvert tiende år». FHI

– Oppfriskningsvaksinasjon anbefales både for individuell beskyttelse mot sykdom og for å holde en høy beskyttelse i befolkningen slik at sykdommene ikke kommer tilbake til Norge, såkalt flokkimmunitet (gjelder ikke stivkrampe), opplyser FHI på egen nettside.

Grunnen til at man har valgt et intervall på 10 år skyldes varighetene til de ulike vaksinekomponentene, og en vurdering av hvor alvorlig sykdommene er for denne aldersgruppen.

Vaksine mot pneumokokksykdom

Pneumokokker er en gruppe bakterier som for de fleste kan føre til mindre alvorlige infeksjoner som bihulebetennelse eller mellomørebetennelse.

Noen mennesker er imidlertid særlig utsatt for alvorlig infeksjon, og da kan bakterien gi et alvorlig sykdomsforløp som blodforgiftning eller hjernehinnebetennelse. Selv ved antibiotikabehandling er dødeligheten høy i disse tilfellene, omkring 20 prosent.

Alvorlig pneumokokksykdom rammer særlig de yngste og eldste aldersgruppene. I Norge er pneumokokkvaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet, så barn som følger programmet er som regel godt beskyttet.

Pneumokokkvaksinen anbefales alle voksne som er 65 år eller eldre, samt personer med immunsvikt, eller enkelte kroniske sykdommer. Hvis du er ekstra utsatt på ditt arbeide, for eksempel som laboratoriepersonell, bør du også overveie vaksinen.

Det er anbefalt å gjenoppfriske pneumokokkvaksinen hvert tiende år.

Sesonginfluensa

Vaksine mot sesonginfluensa anbefales hvert år til alle personer over 65 år, samt andre personer med spesielle risikofaktorer for alvorlig influensasykdom. Dette er:

  • Beboere i omsorgshjem eller sykehjem.
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke, altså i 2. og 3. trimester. Samt gravide med annen tilleggsrisiko i første trimester.
  • Alle med BMI over 40.
  • Alle med nedsatt immunforsvar.
  • Alle med kronisk hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom, lever- eller nyresvikt.
  • Alle med diabetes.
  • Alle med kronisk nevrologisk sykdom eller skade.
  • Alle med annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der legen individuelt vurderer at influensa utgjør en alvorlig helserisiko.
  • Helsepersonell med pasientkontakt.
  • Personer med regelmessig kontakt med leverende griser og svinerøktere.
  • Husstandskontakter til personer som er svært immunsupprimerte.

Koronasykdom

De fleste av oss har fått grunnvaksinasjon mot koronasykdom. FHI anbefaler oppfriskningsdose mot koronavaksine før kommende høst- og vintersesong til:

  • Personer som er 65 år eller eldre.
  • Personer i aldersgruppen 18 til 64 år med underliggende risiko for alvorlig sykdomsforløp
  • Gravide i 2. og 3. trimester.

For de fleste vil dette være dose 4, men for enkelte med alvorlig svekket immunforsvar vil det være dose 5. Anbefalingen om vaksinasjon gjelder også dersom du nylig har gjennomgått en koronainfeksjon.

Vaksine mot røde hunder, meslinger og kusma

Det er ikke alle vaksiner fra barnevaksinasjonsprogrammet man trenger påfyll av. MMR beskytter mot røde hunder, meslinger og kusma. Har man fått to doser av den, har man livslang beskyttelse.

Hvis du ikke tidligere er vaksinert, eller har gjennomgått sykdommen meslinger, bør du vaksineres med minst én dose MMR-vaksine. Det er ikke behov for oppfriskningsvaksine etter ferdig vaksinasjon.

Trenger mer informasjon

– Jeg får ofte høre, hvorfor har ingen fortalt meg dette? har helsesykepleier Kristin Salvesen Molstad Andresen tidligere fortalt Lommelegen.

Hun har inntrykk av at mange voksne ikke vet at de må ta påfyll av vaksiner for å være beskyttet, og tror informasjon gjennom flere kanaler kan bidra til at flere voksne vaksinerer seg.

– Hver gang FHI sendte ut en påminnelse om å ta HPV-vaksinen på SMS, fikk vi inn et rush av folk. Ellers kunne det hjulpet om vaksinen ble dekket av staten, foreslår hun.

Slik sjekker du din vaksinasjonsstatus

Er du født i 1995 eller seinere, vil du enkelt kunne finne en oversikt over alle barnevaksinene du har fått i vaksinasjonsregisteret SYSVAK. På Helsenorge.no/vaksiner/mine-vaksiner vil du se hvilke vaksiner du har tatt.

Det finnes ikke noe fullstendig register før 1995 hvor alle kan søke opp vaksinene de har fått. Mellom 1976 og 1995 var fem fylker med i en prøveordning for vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Dersom du kommer fra fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Hordaland, kan du finne vaksineregistreringer tilbake til 1976, skrev Lommelegen tidligere.

– Finner man ingen oversikt over vaksinene man har tatt, kan man prøve å kontakte lege eller et vaksinasjonskontor som skal føre journal av den enkelte pasient. Det er også mulig å bare ta vaksinen på nytt med kortermet intervall, men da kan man risikere en større lokalreaksjon og smerter i armen, sier Andersen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer