Oversikt over vaksinene som inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet
VAKSINE: Selv om det gjør bittelitt vondt, er alternativet til vaksinestikket mye verre... Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
Vis mer
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene.
Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.
Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.
PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.
Vaksinasjon foregår på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet uten å måtte gjennomgå sykdommen først, med den risiko det innebærer.
Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet inneholder nå vaksiner mot 12 forskjellige sykdommer.
Her er sykdommene det vaksineres mot:
SYKDOM
KORT FORKLARING
Rotavirus
Rotavirussykdom er en mage- og tarminfeksjon som gir oppkast, diaré og ofte feber hos sped- og småbarn. I praksis får alle barn sykdommen, og uten behandling kan den i verste fall være dødelig for noen. Les mer om rotavirus
Difteri
Difteri forekommer hovedsakelig som luftveisinfeksjon med feber og svelgbesvær. Kan gi alvorlige og livstruende komplikasjoner fra hjerte, nyrer og nervesystem (lammelser). Les mer om difteri
Stivkrampe (tetanus)
Infeksjon via et sår via jord som inneholder bakterie. I såret produseres toksiner (tetanospasmin) som transporteres til sentralnervesystemet via nervene eller med blod og lymfe. Stivkrampe karakteriseres av smertefull krampetilstand og er en svært alvorlig sykdom.Les mer om stivkrampe
Kikhoste
Kikhoste er en bakteriell infeksjon som angriper luftveisrøret og bronkiene og kan være dødelig, særlig for små barn. Les mer om kikhoste
Poliomyelitt
Fryktet virussykdom som rammer nervesystemet, kan gi lammelser og i verste fall død. Les mer om poliomyelitt
Meslinger er den hardeste av de tidligere barnesykdommene, og infeksjonen kan forårsake hjernebetennelse, lungebetennelse og død. Les mer om meslinger
Kusma
Kusma er en virusinfeksjon som kan gi infeksjon i testiklene hos gutter/menn som blir smittet etter puberteten og kan nedsette befruktningsevnen. Kusma kan også føre til virus-hjernehinnebetennelse (vanligvis godartet) og bukspyttkjertelbetennelse. Les mer om kusma
Røde hunder
En infeksjon som først og fremst er bekymringsfullt for gravide.Infeksjon hos mor i de 3 første svangerskapsmånedene medfører stor fare for alvorlige skader på fosteret. Sykdommen kan også i sjeldne tilfeller føre til hjernebetennelse hos barn og voksne. Les mer om røde hunder
HPV
HPV-virus er årsaken til nesten alle tilfeller av livmorhalskreft, vaginalkreft, analkreft, 50 prosent av alle tilfeller av peniskreft, 40 prosent av alle tilfeller av vulvakreft og 24 prosent av alle tilfeller av øre/nese/hals-kreft. Les mer om HPV og HPV-vaksine
I tillegg, for risikogrupper:
Tuberkulose
Tuberkulose er en smittsom bakteriesykdom som kan gi sykdom i alle kroppens organer, men det vanligste er at den gir sykdom i lungene. Les mer om tuberkulose
NYERE VAKSINER: HPV-vaksinen er, sammen med Hepatitt-B vaksinen de nyeste tilskuddene i barnevaksinasjonsprogrammet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
Vis mer
Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet
Fordi mange sykdommer er mest alvorlige de første levemånedene, bør vaksinene gis tidlig. Samtidig ønsker de færreste å gi barna mange stikk. Kombinasjonsvaksinene løser dette problemet.
Her følger en oversikt over vaksinene som inngår i det norske barnevaksinasjons-programmet for barn født fra og med 1998, hentet fra fhi.no sin oversikt.
Den begynner vanligvis når barnet er 6 uker gammelt og følger programmet i tabellen under. Rotavirusvaksine gis i munnen. Alle de andrevaksinene settes med sprøyte.
Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.
Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.
Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.
Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi
bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene
våre.
