Alvorlige symptomer etter AstraZeneca-vaksinen

Faren er veldig liten for blodpropp og blødninger, og man vet ikke om dette faktisk er en bivirkning av vaksinen. Likevel er mange bekymret nå og disse tegnene bør medføre at du oppsøker lege.

HUDBLØDNINGER (PETEKKIER): Hvis du får slike røde eller blårøde blødninger i huden, som fortsatt er synlig når du trykker glass mot dem, bør du kontakte lege. Foto: Science Photo Library /NTB
HUDBLØDNINGER (PETEKKIER): Hvis du får slike røde eller blårøde blødninger i huden, som fortsatt er synlig når du trykker glass mot dem, bør du kontakte lege. Foto: Science Photo Library /NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Vaksinering med AstraZeneca har midlertidig blitt stoppet etter et tilfelle med hjerneblødning og tre tilfeller med blodpropp i Norge. Det undersøkes nå om blodproppene har sammenheng med vaksineringen. Felles for disse pasientene er at de har hatt nedsatt antall blodplater i blodet.

- Det kan hverken utelukkes eller bekreftes at disse tilfellene har sammenheng med vaksinen, sa Steinar Madsen, fra Legemiddelverket på pressekonferanse 15.03.

Liten risiko etter 14 dager

– Vi antar at hvis det har gått 14 dager etter du er vaksinert, så er det veldig liten risiko for at du får noen bivirkninger. De som har blitt syke har fått én dose, sier Madsen.

121 820 personer i Norge har så langt blitt vaksinert med AstraZeneca-vaksinen. Vaksinen er så langt gitt til personer under 65 år i Norge, blant annet helsepersonell, ifølge FHI. (1)

Hvor stor er faren?

Det er dette Legemiddelverket og norske helsemyndigheter nå undersøker.

- Vi snur alle steiner, understreker Madsen.

Flere millioner doser har blitt satt med denne vaksinen globalt. De fire tilfellene i Norge vet vi foreløpig ikke om har en direkte sammenheng med vaksinen. Hvis det har en sammenheng vil det sannsynligvis klassifiseres som en sjelden bivirkning.

Til sammenligning har p-piller også risiko for blodpropp, men er ikke av den grunn tatt av markedet. 5–7 av 10 000 kvinner per år som bruker p-piller vil få blodpropp, ifølge Legemiddelverket.

Blodpropp er en sykdom som vi alle har en risiko for å utvikle, selv om man ikke tar vaksiner eller medikamenter. Blodpropp som medfører hjerneslag, lungeemboli og hjerneblødning er relativt vanlige dødsårsaker i Norge. Spesielt hos eldre, men også yngre mennesker dør av dette.

Faren for å få covid-19 og eventuelt alvorlig forløp, er sannsynligvis også en større risiko enn å få alvorlig komplikasjone av vaksinen.

Varseltegn på alvorlig bivirkning

Legemiddelverket anbefaler at lege kontaktes etter AstraZeneca-vaksine ved:

  • Kraftig økende sykdomsfølelse (for eksempel vedvarende og intens hodepine, sterke smerter i kroppen) som varer mer enn tre dager
  • Uforklarlige blåmerker eller små røde/blårøde prikker som ikke forsvinner når du trykker på dem med et glass (se illustrert ved bilde)
  • Tegn på slag eller annen alvorlig sykdom.

Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd.

SLIK SJEKKER DU: Blir flekkene borte når du presser glass mot dem? Foto: Science Photo Library/NTB
SLIK SJEKKER DU: Blir flekkene borte når du presser glass mot dem? Foto: Science Photo Library/NTB Vis mer

Om hudblødninger

- Hudbødninger arter seg som blodutredelser i huden. Det finnes to typer hudblødninger; petekkier er punktformige, mens ekkymoser er større og «landkart-aktige». Ekkymoser er gjerne det vi forbinder med «blåmerker», forteller Jan-Øyvind Holm, legespesialist i hud-og veneriske sykdommer og overlege ved Oslo Universitetssykehus.

- Typisk hvordan ser det ut?

- Når disse er ferske er fargen dyprød, etter hvert blir fargen rødblå og svart, litt avhengig av hvor dypt i huden og hvor utbredt blødningen er. Blødningene er i nivå med huden; det er altså ikke utslett som gir nupper eller hevelser. Rødfargen blir ikke borte ved trykk mot huden, for eksempel med glass, sier Holm.

Han påpeker at vanlige årsaker til slike blødninger kan være mangel på blodplater, dårlig fungerende blodplater, feil i koagulasjonssystemet eller skjørhet i blodårene, såkalt karskjørhet.

- Det skjer naturlig hele tiden i kroppen at små rifter oppstår i blodårene, ikke bare i huden, men også innvendig. Disse må repareres raskt. Derfor har vi blodplatene som sirkulerer og reparerer. De er på sett og vis det innvendige plasteret som dekker slike rifter, sammen med koagulasjonssystemet.

Vanlige, ufarlige symptomer?

Ifølge FHI får de aller fleste får minst en av følgende bivirkninger de første dagene etter AstraZeneca-vaksinasjon: Ømhet eller smerter på stikkstedet, hodepine, trøtthet, muskel- og leddsmerter, kvalme eller uvelhet, feber eller frysninger eller kvalme.

Dette er vanlige og for så vidt ønskede bivirkninger av koronavaksinen, da det er et tegn på at immunsystemet ditt aktiveres. Man trenger ikke oppsøke lege ved milde og ufarlige bivirkninger, de går over av seg selv.

De fleste tåler disse forbigående bivirkningene godt, mens andre opplever betydelige plager et par dager etter vaksinering.

–Vanlige bivirkninger etter vaksinasjon kan oppleves som ubehagelig. Det er ikke uvanlig å føle seg så syk at en må være hjemme fra jobb et par dager etter vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen. Det er ikke nødvendig å melde forbigående og vanlige bivirkninger som er kjent fra før, sier Sara Viksmoen Watle, overlege ved FHI på deres nettsider.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer