Dette betyr blodprøvesvarene for kolesterol

Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens. Slik tolker du kolesteroltallene: LDL, HDL, totalkolesterol og triglyserider.

KOLESTEROLTALL: Her undersøker man nivået av LDL-kolesterol i blodet. Bilde: Innovative Creation / Shutterstock / NTB
KOLESTEROLTALL: Her undersøker man nivået av LDL-kolesterol i blodet. Bilde: Innovative Creation / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Kolesterol er et livsviktig fettstoff og en viktig byggesten i kroppen. Kolesterol dannes ikke bare naturlig i kroppen, men finnes også i maten vi spiser. Langvarig høyt intakt av fettrik mat kan føre til for høye nivåer av kolesterol i blodet.

Faktisk viser undersøkelser at åtte av ti menn, og seks av ti middelaldrende kvinner har kolesterol over anbefalt verdi. Alle over 30 år bør kjenne kolesteroltallene sine.

Men hva er egentlig normalt kolesterolnivå i blodet? Og hvordan skal man avkode blodprøvesvarene fra legen?

Fettstoffer i blodet

Blodets innhold av fettstoffer kan inndeles i to grupper: kolesterol og triglyserider. Når man snakker om kolesterol, er det vanligvis det totale kolesterolet i blodet man mener. Totalkolesterol deles inn i LDL-kolesterol og HDL-kolesterol.

Triglyserider er et fettstoff som finnes i blodet og i matvarer med fett. Det fungerer som lager og transportsystem for fettsyrer.

Hva forskjellen på LDL og HDL-kolesterol?

Kolesterol blir transportert i blodet ved hjelp av lipoproteiner – enten LDL eller HDL. Når man vil undersøke nivåene av kolesterol i blodet ser man på det totale kolesterolet i blodet, samt nivåene av HDL og LDL hver for seg.

  • HDL-kolesterol (High Density Lipoprotein): HDL blir ofte omtalt som «det gode kolesterolet». HDL transporterer fettstoff vekk fra vevene og til leveren. På denne måten hjelper HDL kroppen med å utskille fettstoffer, og reduserer risikoen for åreforkalkning. Nivået av HDL skal helst være høyt.
  • LDL-kolesterol (Low Density Lipoprotein): LDL transporterer fettstoffer ut til vevene, og et høyt nivå av LDL i blodet øker risikoen for åreforkalkning. Nivået av LDL bør derfor være lavt.
  • Balansen mellom HDL og LDL: Balansen mellom HDL og LDL er viktig når man vurderer kolesterolnivåene i blodet. Jo større andel av totalkolesterolet som blir utgjort av HDL, jo bedre regner man kolesterolbalansen for å være.

Hva er de ønskelige kolesterolnivåene i blodet?

For friske personer uten hjerte- og karsykdom er de ønskelige verdiene for fettstoff i blodet følgende:

  • Totalkolesterol: lavere enn 5 mmol/l
  • HDL-kolesterol: høyere enn 1 mmol/l for menn, og høyere enn 1,3 mmol/l for kvinner
  • LDL-kolesterol: lavere enn 3 mmol/l
  • Triglyserider: lavere enn 2 mmol/l.

For personer med hjertesykdom, eller med risiko for hjertesykdom er anbefalingen følgende:

  • LDL-kolesterol: lavere enn 1,8 mmol/l

Høyt kolesterol øker risikoen for alvorlig sykdom

For høyt kolesterol er ikke en sykdom i seg selv, men er en tilstand som øker risikoen for at man får åreforkalkning.

Åreforkalkning kan medføre hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresvikt, hjertekrampe eller kramper i bena når man går.

Hvorfor får man høyt kolesterol?

Ofte får man for høyt kolesterol på grunn av en kombinasjon av arv og livsstil. Det er individuelt om arv eller livsstil vekter mest.

Familiær hyperkolesterolemi er en sykdom hvor en genfeil fører til at kroppen har vanskeligere for å nedbryte kolesterol. Kolesterolverdiene kan derfor være for høye fra ung alder.

Ugunstig livsstil kan medføre høyt kolesterol. Inntak av mye mettet fett, inaktivitet, kraftig overvekt og røyking øker risikoen for at man utvikler for høye nivåer av fettstoffer i blodet.

Når skal man søke lege?

Alle over 30 år bør kjenne kolesterol- og triglyseridverdiene sine. Har man nære slektninger med familiær hyperkolesterolemi, bør man oppsøke lege slik at man selv kan bli undersøkt for sykdommen.

Også hvis man har nære slektninger som har fått hjerte-karsykdommer tidlig i livet (før 60 år), bør man sjekke kolesteroltallet fra ungdomsalderen.

Har man forhøyet kolesterol bør man overveie livsstilsendringer, da dette som regel har stor betydning for kolesterolnivåene. Legen vil noen ganger vurdere at livsstilsendringer ikke er tilstrekkelig, og da kan det være man blir anbefalt medisinsk behandling.

Kilder:

1) Sundhed.dk – patienthåndbogen: Højt kolesterol 2) Helsebiblioteket.no: Hyperkolesterolemi 3) Store medisinske leksikon: kolesterol 4) Nasjonalforeningen for folkehelsen: Høyt kolesterol

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer