Urografi

Dette er en undersøkelse hvor man ser spesielt på urinveiene.

UROGRAFI: En undersøkelse som forteller noe om urinveier og nyrer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
UROGRAFI: En undersøkelse som forteller noe om urinveier og nyrer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Urinveiene består av nyrene, urinlederne fra nyrene til blæren og blæren. En eurografiundersøkelse er en røngtenundersøkelse som kan påvise sykdommer og misdannelser i urinveiene.

Slik foregår undersøkelsen

Pasienten får kontrast i en blodåre, en type kontrast som skilles ut i nyrene. Kontrasten blir sprøytet inn i en blodåre i armen, og scanningen starter. Idet kontrasten passerer nyrene og urinlederne tas det bilder, og røntgenlegen kan vurdere om det er noe som stenger for avløpet fra nyrene, for eksempel en nyrestein. Undersøkelsen sier også noe om nyrenes funksjon, til forskjell fra ultralydundersøkelsen som sier noe om formen og strukturen på nyrene.

LES OGSÅ: Hva er et kontrastmiddel?

Hva kan urografi påvise

Urografi kan gi verdifull informasjon om eventuelle sykdommer og misdannelser i nyrevev, nyrebekken og urinledere. Undersøkelsen gir også en grov fremstilling av nyrenes funksjon. Urografi kan i mange tilfeller erstattes av ultralydundersøkelse av nyrene.

Urografi kan blant annet kartlegge kreft i urinblæren og øvre urinveier. Den gir også informasjon om hvordan urinen passerer fra nyrene til urinblæren.

Kilder:

Denne saken ble opprinnelig skrevet av Roar Pedersen 29.11.2005.
Revisjon 05.11.2018: Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved revisjon: Helsenorge.no, SML

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer