Et blodtrykksapparat består av en søyle med millimeterinndeling, og en tynn stripe kvikksølv i midten, omtrent som et termometer. På apparatet er det også tilkoblet oppblåsbar mansjett som festes rundt overarmen din. Legen fester den som regel litt over albuen, slik at hun kan sette stetoskopet på den store armpulsåren (Arteria brachialis) som går på innsiden av albuen din, nedenfor mansjetten.Mansjetten kan blåses opp, trykket mot armen din vises som hvor mange millimeter opp i søylen kvikksølvet kommer.
Les også: Høyt blodtrykk
Aterosklerose - åreforkalkning
Systolisk trykk
Ved hjelp av en håndpumpe blåses mansjetten opp. Når trykket mot armen din blir stort nok, klemmer det til slutt igjen armpulsåren. Da er det helt stille i stetoskopet. Legen slipper så sakte ut litt og litt luft, og trykket rundt armen din avtar. Plutselig kommer det bankelyder i stetoskopet. Det kommer akkurat ved det trykket som skal til for at det så vidt rennet litt blod gjennom armpulsåren igjen. Denne åpningen fører til turbulens av blodet i armpulsåren, og det er det som lager lyd. Det trykket der bankelyden så vidt starter, er det systoliske trykket, det høyeste trykket, det trykket hjertet lager når det trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen. Dette trykket noterer legen seg.
Diastolisk trykk
Høyt blodtrykk
Husk at systolisk trykk ble notert da litt blod akkurat kan passere gjennom blodåren med turbulens, dette ga bankelyd. Etter hvert som luften slippes mer ut av mansjetten, blir det mindre og mindre turbulens, og til slutt klemmer mansjetten så løst rundt armen din at armpulsåren står helt åpen. Da blir det på nytt stille i stetoskopet til legen, fordi blodet strømmer fritt uten turbulens. Det trykket der lyden forsvinner helt, er det diastoliske trykket, det laveste trykket, altså det trykket som er i blodårene dine når hjertet slapper helt av.
Turbulens helt uten mansjett
Ved utbredt åreforkalkning (Aterosklerose) kan man høre lyden av turbulent blodstrøm helt uten mansjett, fordi årene har begynt å bli tette. Legen sjekker etter slik forkalkning i de viktige store arteriene til hjernen, ved å plassere stetoskopet på hver side av halsen. Slik forkalkning gir risiko for hjerneslag.
Sekundær hypertensjon
Legen kan også høre etter turbulent blodstrøm i lysken, over de store blodårene som går til beina. Her gir utbredt åreforkalkning såkalt røykebein (claudicatio).
Hvitfrakk-syndrom
Hos oss alle stiger blodtrykket når vi anstrenger oss, er nervøse eller stresset.
Det å være stresset hos legen, eller nervøs for hva blodtrykksmålingen vil vise, er ikke uvanlig. Derfor har nok de fleste av oss et litt høyere blodtrykk når vi måler det hos legen enn det vanligvis er. Dette er helt normal, og går over når vi slutter å være stresset. Hos noen er denne effekten sterkere enn hos andre, dette er populært blitt kalt hvitfrakk-syndrom (engelsk: White coat syndrome) eller «kontortrykk». Hvitfrakk-syndrom beskriver en pasient som på lengekontoret har et trykk som tilsier at pasienten bør få blodtrykksenkende medisiner, men som ellers har et helt fint blodtrykk. Da bør man naturlig nok ikke medisineres.
På grunn av denne effekten er det ikke alltid lett å vite om blodtrykket du får målt på kontoret er ditt vanlige blodtrykk. Men dersom blodtrykket hos legen er normalt, kan man utelukke hypertensjon. Et blodtrykk på legekontoret vil ikke være lavere enn det vanligvis er.
Viktig å måle flere ganger
Dersom blodtrykket ligger i grenseland til å være for høyt, eller er moderat forhøyet, er det viktig at legen måler blodtrykket flere ganger for å bestemme seg for om det er et «ekte» høyt blodtrykk eller på grunn av stress under undersøkelsen. Dersom blodtrykket er svært høyt, er det imidlertid viktig å sette i gang med rask behandling.
Les også: Medisiner mot høyt blodtrykk
Blodtrykk - hva er normalt?
Samme forhold hver gang
Det er viktig at du sitter eller ligger når du får målt blodtrykket, og at du er helt avslappet. Dersom du nettopp har løpt for å rekke legetimen eller har gått i trapper før du kom inn, vil blodtrykket ditt vise for høye verdier.
Du bør ha sittet i ro i minst 10 minutter før målingen. Du bør ikke prate under målingen og ikke sitte med beina i kryss. Trykket må også alltid måles under samme forhold, for eksempel hver gang liggende eller hver gang sittende.
Når måles trykket på annen måte?
Noen ganger vil legen allikevel måle trykket først liggende eller sittende og deretter stående. Dette er en undersøkelse for å avdekke tilstanden ortostatisk hypotensjon. Ortostatisk hypotensjon innebærer at blodtrykket faller mer enn normalt når man reiser seg raskt, dette er relativt vanlig hos eldre mennesker og kan gi svimmelhet eller besvimelse. Slik undersøkelse er en del av utredning ved besvimelse av ukjent årsak. Ortostatisk hypotensjon er her en relativt uskyldig årsak. Det er viktig å oppdage de som besvimer på grunn av en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse.
Enkelte må måle trykket hjemme
Falskt forhøyet blodtrykk
Hvis man etter gjentatte målinger har blodtrykk i grenseland for medisinsk behandling, eller legen er usikker på om trykket kun er såkalt hvitfrakk-syndrom, må man måle trykket hjemme. Det finnes automatiske blodtrykksapparater som du kan ta med hjem og måle hjemme i fred og ro når du er mindre stresset. I nyere tid har også apotek begynt å selge disse direkte til privatpersoner, så mange har slike apparater hjemme.
Dersom du har et lavere, og normalt blodtrykk målt hjemme, kan du regne med at dette trykket er ditt sanne blodtrykk. Denne vurderingen gjøres i samråd med fastlegen din.
Den sikreste metoden for blodtrykksmålig gjøres med apparater som festes på kroppen, og tar automatiske målinger av blodtrykket med jevne mellomrom i løpet av et helt døgn, såkalt 24-timers blodtrykksmåling.
Ikke tolk blodtrykket selv
Blodtrykksapparater til privat bruk er nyttig hjelpemidler da de kan gi gode målinger av blodtrykket utenfor legekontoret. Det anbefales likevel ikke å kjøpe slike apparater og tolke resultatet selv uten oppfølging fra lege. Et familiemedlem eller en bekjent kan ha fått beskjed fra sin lege om at en spesifikk blodtrykksverdi er normal, selv om akkurat den samme verdien for deg hadde vært forhøyet og behandlingskrevende. Grensen for når et blodtrykk skal behandles er blant annet avhengig av:
- Alder
- Kjønn
- Bivirkninger av medisiner
- Hjerte- og karsykdom
- Hjertesvikt
- Diabetes
- Nyresykdom
Kilder:
Denne saken ble opprinnelig skrevet av lege Ann Cathrin Reichelt, først publisert 16.05.07. Oppdatert og utvidet, med ny publiseringsdato, av legestudent Brage Ulvmoen 12.11.2018. Revisjon av sykepleier Elisabeth Lofthus, 04.06.2021