Ordet koloskopi stammer fra de greske ordene for «tykktarm» og «å kikke», og er en undersøkelse hvor en lege undersøker innsiden av tykktarmen med et kamera festet til en bøyelig slange. Undersøkelsen gjøres ofte poliklinisk på offentlig sykehus, eller ved en privat klinikk.
LES OGSÅ: Kreft i tykktarm og endetarm
Hva er en koloskopi og hvordan gjøres det?
En koloskopi er en undersøkelse av innsiden av tykktarmen i hele sin lengde og eventuelt også mindre deler av tilgrensende tynntarm. Undersøkelsen gjøres ved at et kamera festet på en bøyelig slange føres inn i tykktarmen via endetarmsåpningen. Legen som utfører undersøkelsen kan så i sanntid vurdere utseendet av innsiden av tarmen ved at bildene fra kameraet vises på en skjerm.
Utseendemessig kan legen se om det for eksempel dreier seg om betennelse i tarmslimhinnen, en polypp, eller noe annet som bør utredes med tanke på kreft.
Bilder kan lagres som dokumentasjon, og disse kan brukes til å sammenligne med tidligere eller senere bilder for å vurdere behandlingseffekt, med mer.
Hvorfor blir det tatt vevsprøver?
Under inngrepet kan legen samtidig ta vevsprøver (biopsier), eller utføre mindre inngrep som fjerning av tarmpolypper. Dette vevsmaterialet kan så i ettertid analyseres. Selv om legen tar vevsprøver eller fjerner polypper, betyr det ikke nødvendigvis at det mistenkes at man har kreft - vevsprøvetaking er rutine ved koloskopi, og ved siden av å se etter kreftceller kan man se etter tegn til betennelse, spesifikke bakterier eller andre ting.
Divertikler - utposning på tarmen
Hvor lang tid tar undersøkelsen?
Hele undersøkelsen tar vanligvis 30-60 minutter. Tidvis vil det ofte blåses inn litt luft for å utvide tarmen og å bedre sikten, og legen vil kunne måtte snu på pasienten for å få god nok oversikt.
LES OGSÅ: Ulcerøs kolitt
Gjør det vondt?
Undersøkelsen er ofte noe ubehagelig, og kan for noen oppleves som smertefull. Prøvetakingen i seg selv gjør dog ikke vondt. Man vil kunne gis smertestillende eller beroligende midler dersom det er behov for dette. (1) (2) (3)
Hva skjer etter undersøkelsen?
Man vil rutinemessig observeres i etterkant av en koloskopi, vanligvis i 1 time, eventuelt lengre ved behov som etter fjerning av store polypper, mye medikamentbruk under undersøkelsen, eller ved ellers kompliserte tilfeller. (1) (2) (3)
LES OGSÅ: Crohns sykdom
Hvorfor gjør man en koloskopi?
Det kan være flere grunner til at legene ønsker å gjøre en koloskopi av pasienten. Videre følger noen mulige indikasjoner:
- Symptomer eller tegn på sykdom i tykktarmen, som for eksempel blod i avføringen
- Vurdere utbredelse av betennelsestilstander i tykktarmen
- Nærmere undersøkelse av funn gjort ved røntgenundersøkelser
- Undersøkelse av friske pasienter (screening) som har mye tarmkreft i familien, arvelig tarmkreft kalles lynchs syndrom
- Fjerning av polypper eller kontroll etter polyppfjerning
- Utvide trange partier i tarmen - Kontroll etter kirurgiske inngrep på tarmen (1) (2)
Hvordan forbereder man seg til en koloskopi?
For at man skal få god informasjon ut av en koloskopiundersøkelse er det helt essensielt at tarmen er tømt for solid materiale slik at legen får god oversikt. Man skal få grundig informasjon om dette av sykehuset i forkant, men disse forberedelsene innebærer vanligvis diettrestriksjoner med lite fiberholdig mat eller kun inntak av klare væsker de siste dagene før prosedyren, inntak av tømmingsmiddel, samt faste de siste 8 timene. Tømmingen er fullstendig når det kun kommer klar væske ut av tarmen.
Videre er det noen spesifikke medikamenttyper som ikke bør tas før undersøkelsen - hovedsakelig gjelder dette visse typer blodfortynnende medikamenter som øker faren for blødning under prosedyren og da spesielt ved vevsprøvetaking - også dette skal sykehuset informere om i god tid før undersøkelsen.
Om man har hjerteklaffefeil eller en mekanisk hjerteklaff gis man antibiotika i forbindelse med undersøkelsen for å forhindre en potensiell infeksjon i disse (endokarditt). (1) (2) (3)
Er koloskopi farlig? Hvilke forsiktighetsregler bør man ta?
Koloskopi er å anse som en trygg undersøkelse, og komplikasjoner forekommer sjelden. Til de viktigste mulige komplikasjonene hører perforasjon av tarmen, blødning som er så kraftig at det krever sykehusinnleggelse, samt infeksjoner eller reaksjoner på medikamenter som gis under prosedyren. Det er ingen absolutte kontraindikasjoner (hindre) for undersøkelsen, men man tar visse forsiktighetsregler i forkant av en koloskopi. Man bør utelukke andre sykdommer og faktorer som gjør undersøkelsen vanskelig, som for eksempel brystsmerter, tungpust, alvorlig infeksjon eller vanskeligheter for samarbeid.
Biopsitaking innebærer en risiko for blødning og skal som regel ikke gjøres ved akutte blødninger, og som nevnt skal visse blodfortynnende medikamenter ikke tas som en del av forberedelsene til undersøkelsen. Hvis man føler seg i dårlig form i forkant av forberedelsene eller selve undersøkelsen bør man informere legen eller sykehuset om dette i god tid hvis mulig. (1) (2) (3)
Kilder:
1) oncolex.no 2) unn.no/behandlinger/koloskopi-tromso 3) kreftforeningen.no/om-kreft/undersokelse-ved-kreft/koloskopi/