Allmennlege svarer:

Hva gir høy CRP?

Både bakterielle infeksjonssykdommer og autoimmune tilstander kan gi høye verdier.

STIKK I FINGEREN: Blodpårøven gir raskt svar. Foto V: Aller Media. H: Shutterstock / NTB
STIKK I FINGEREN: Blodpårøven gir raskt svar. Foto V: Aller Media. H: Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva er CRP?

CRP er en forkortelse for C-reaktivt protein. Det er en såkalt inflammasjonsmarkør. Inflammasjon betyr betennelse.

CRP er et protein som skilles ut i blodet ved en lang rekke sykdommer og tilstander, som for eksempel bakterieinfeksjoner, skader, celledød, kirurgiske inngrep, en del kroniske betennelser og kreftsykdommer.

Man kan måle CRP i blodet via et stikk i fingeren, eller ved vanlig blodprøve.

Les mer om CRP her.

Hva er normal CRP?

Normalt sett og ved fravær av sykdom er CRP lavere enn 5–10. Prøven brukes ofte for å finne ut om en infeksjon skyldes virus eller bakterier. Den stiger vanligvis betydelig mer ved bakterielle infeksjoner enn ved virusinfeksjoner.

Mange årsaker til økning av CRP-verdier

Man kan også få CRP-stigning av svært mange andre årsaker, derfor er prøven derfor det som kalles uspesifikk, hvilket vil si at den ikke ene og alene kan si noe om årsaken til sykdom. Den må tolkes i forhold til pasientens symptomer, legens funn ved undersøkelse og eventuelt andre blodprøvesvar.

Hva kan gi høye verdier?

Bakterielle infeksjoner kan gi høy CRP fra cirka 50 og oppover, til flere hundre. Jo alvorligere infeksjon, jo høyere CRP.

Tilfeldige eksempler:

Ved oppblussing av kroniske autoimmune sykdommer:

Virusinfeksjoner

I motsetning til bakterielle infeksjoner kan vanlige virusinfeksjoner, som for eksempel forkjølelse og influensa, gi lett økte verdier, men stort sett under 50–60.

Sykdommer som ikke gir forhøyet CRP

Mange sykdommer gir vanligvis ikke stigning i CRP.

Eksempler:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer