GU – Gynekologisk undersøkelse

Mange gruer seg til å få utført en gynekologisk undersøkelse. Undersøkelsen er viktig i forbindelse med underlivsplager, graviditet eller for å ta celleprøve.

VIKTIG UNDERSØKELSE: En gynekologisk undersøkelse er viktig for å avdekke og behandle en rekke sykdommer i skjede, livmor, eggstokker og tilgrensende strukturer. Foto: NTB / Scanpix / shutterstock.
VIKTIG UNDERSØKELSE: En gynekologisk undersøkelse er viktig for å avdekke og behandle en rekke sykdommer i skjede, livmor, eggstokker og tilgrensende strukturer. Foto: NTB / Scanpix / shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Både allmennpraktiserende leger og gynekologer kan gjøre en gynekologisk undersøkelse. Ofte utfører allmennleger den første undersøkelsen og henviser til spesialisthelsetjenesten ved behov.

Les også: De vanligste årsakene til kløe, svie eller smerter i underlivet hos kvinner.

Hvorfor utføres gynekologisk undersøkelse?

Den vanligste indikasjonen er for å sjekke om det finnes celleforandringer i livmorhalsen som er et forstadium til livmorhalskreft. I Norge er det innført et screeningsprogram som innebærer at alle kvinner mellom 25–69 år får påminnelse i posten når det er tid for ny undersøkelse.

I tillegg til livmorhalskreft kan man blant annet sjekke for klamydia, sopp, bakterier i skjeden og andre kjønnssykdommer. Også ved andre problemer, som for eksempel inkontinens, kan en gynekologisk undersøkelse være nødvendig for å undersøke anatomien rundt urinveiene. Noen ganger kan man finne cyster på eggstokkene eller godartede muskelsvulster fra livmor (myomer).

Hvordan utføres undersøkelsen?

Konsultasjonen begynner gjerne med en samtale før undersøkelsen. Spørsmålene avhenger av årsaken til konsultasjonen, men vil gjerne innebære temaer som smerter, plager, feber, infeksjonstegn, seksuell aktivitet, prevensjon, menstruasjon og utflod eller blødning.

Som regel har legen en undersøkelsesstol inne på kontoret sitt, eventuelt på et lite rom i tilknytning til kontoret. Etter samtalen får pasienten beskjed om å kle av seg alle klær på underkroppen (inkludert truse). Deretter setter du deg opp i stolen som har støtte til beina. Man ligger da på rygg med lårene løftet opp og knærne bøyd. Ofte vi legen be deg skyve rumpa lenger fram og slappe av i muskulaturen.

Legen setter seg på en liten krakk mellom beina dine og bruker et såkalt spekulum til å titte inn i skjeden. Et spekulum er som regel laget av stål (noen bruker engangs-spekulum som er laget av plast) og ser ut som et ande-nebb. For at det skal gjøre mindre vondt brukes det en gelé som smøres på spekulumet før det føres inn i skjeden. Spekulumet kan være litt kaldt – hvis du synes det er ille kan du be legen varme det litt først under rennende vann. Inne i skjeden åpnes «nebbet» og man kan da få oversikt over skjeden og livmorhalsen. Ved hjelp av en liten børste som snurres rundt i åpningen av livmorhalsen får man tatt celleprøve.

SPEKULUM: Bildet viser et spekulum i plast for engangsbruk. Fordelen med plast er at slimhinnen kan observeres gjennom instrumentet da det er gjennomsiktig. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
SPEKULUM: Bildet viser et spekulum i plast for engangsbruk. Fordelen med plast er at slimhinnen kan observeres gjennom instrumentet da det er gjennomsiktig. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Klamydiatest utføres ved å føre en slags q-tips inn i åpningen til livmorhalsen. Legen kan også se på eventuell utflod, sopp eller andre sykdomstegn som befinner seg inne i skjeden. Når legen er ferdig fjernes spekulumet og legen vil da som regel også undersøke underlivet med hendene. Ved hjelp av to fingre i skjeden og den andre hånden på magen kan legen undersøke eggstokkene i tillegg til å sjekke hvordan livmoren ligger. Eventuelle svulster eller andre oppfyllinger kan også oppdages på denne måten.

En gynekologisk undersøkelse tar som regel kort tid – rundt 5 minutter burde holde. Dersom du skal sette inn spiral tar det litt lengre tid.

Gjør det vondt?

Det er veldig forskjellig fra person til person hvordan en gynekologisk undersøkelse oppleves. De fleste synes det går greit – det verste er ofte usikkerheten omkring selve situasjonen. Noen synes det er litt vondt når spekulumet føres inn i skjeden – man kan da forsøke med et mindre spekulum. Dette gir mindre oversikt og brukes derfor bare dersom det er nødvendig. Selve celleprøven kan være litt ubehagelig og medføre en kortvarig smerte. Klamydiatesten er som regel ikke spesielt vond.

Dersom du vet at du har mye smerter ved en undersøkelse kan du ta smertestillende (for eksempel Ibux) en times tid før du skal undersøkes.

Det er ikke uvanlig å blø litt etter en gynekologisk undersøkelse. Dette er fordi livmorhalsen har fått små «skrubbsår» etter celleprøven. Dette går fort over, men det kan være greit å ha et truseinnlegg i bakhånd; ofte har legen dette til bruk for pasientene på kontoret.

Spiralinnsetting skal helst gjøres når du har menstruasjonen – helst en av de første dagene. Da er livmorhalsen litt åpen og man får lettere satt spiralen på plass i livmoren. Noen få får mye smerter i forbindelse med innsetting av spiral. I spesielle tilfeller kan da dette gjøres under narkose – du må da på sykehuset for å få dette gjort. Å fjerne spiral går som regel raskt og problemfritt men kan også hos noen føles ubehagelig da den trekkes ut.

Hvor ofte bør man gjøre en gynekologisk sjekk?

Gynekologisk undersøkelse gjøres først og fremst i forbindelse med underlivsplager. Alle mellom 25 og 69 år skal i tillegg ta celleprøve hvert tredje år. Dersom du har plager i mellomtiden tas oftest en ny prøve. Uregelmessige blødninger, utflod og smerter skal undersøkes av lege.

Kan man nekte?

Ja, det er i din fulle rett å nekte å gjøre undersøkelsen. Som andre helsetilbud er undersøkelse og behandling for sykdom relatert til underlivet helt frivillig. Dersom du har plager eller underliggende ukjent sykdom vil manglende undersøkelse forsinke diagnostisering og behandling. For enkelte kan dette få store helsemessige konsekvenser. Det anbefales derfor å gjennomføre undersøkelsen!

Kan man selv velge lege?

Ja, men ikke alltid. Hvis man er usikker på undersøkelsen er det viktig at du finner en flink lege du er komfortabel med. Noen ønsker en kvinnelig lege til å gjøre gynekologisk undersøkelse. Dersom fastlegen din er mann, kan du undersøke om det er kvinnelige leger som jobber på samme kontor som tilbyr seg å utføre denne undersøkelsen. Ofte vil leger være fleksible av hensyn til pasienten, særlig hvis det er objektive grunner til en slik forespørsel (for eksempel hvis man tidligere har vært utsatt for overgrep).

Man har ikke krav på kvinnelig lege. Det finnes mange dyktige mannlige allmennleger og gynekologer rundt på norske legekontor og sykehus. I noen akutte tilfeller kan kapasitetshensyn gjøre at man må finne seg i at legen som er på vakt utfører den undersøkelsen og behandlingen som er medisinsk nødvendig.

Kan andre være til stede under undersøkelsen?

Dersom du synes det er ubehagelig å være alene med legen kan du spørre om en helsesekretær eller sykepleier kan være til stede når undersøkelsen blir gjort. Dette er ikke uvanlig. I noen tilfeller vil legen selv be om at det er annet helsepersonell til stede.

Har du flere spørsmål om gynekologisk undersøkelse?

Ta kontakt med legen din, eller send inn et spørsmål til en av Lommelegens eksperter.

Kilder:

Saken er oppdatert og utvidet av legestudent Brage Ulvmoen den 07.11.2018. Opprinnelig skrevet av lege Siri Helene Hauge, 13.04.2005.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer