Elektrokardiografi, forkortet til EKG, er en gammel (men fortsatt god!), og enkel metode som ved hjelp av å måle den elektriske aktiviteten viser oss hvordan hjertet arbeider, og kan gi informasjon om størrelse, rytme og eventuell sykdom i hjertet.
LES OGSÅ: Brystsmerter - hva kan årsaken være?
Elektriske impulser som spres
For at hjertemuskelen regelmessig og kontrollert skal trekke seg sammen og pumpe ut blod i blodårene, må den til riktig tid stimuleres av en elektrisk impuls, som normalt oppstår i et lite område i høyre forkammer, kjent som sinusknuten (en normal hjerterytme kalles derfor sinusrytme). Fra dette området sprer impulsen seg lynsnart langs en fast rute, ut til resten av hjertet. Denne elektriske aktiviteten i hjertet kan måles ved metoden elektrokardiografi, og dette fremstilles i et elektrokardiogram, og metoden (og fremstillingen) omtales i dagligtalen som forkortelsen EKG. Navnet på metoden er satt sammen av elektro-, kardio- og -grafi: elektro- fordi det er den elektriske aktiviteten som måles, kardia betyr “hjerte” på gresk, og -grafi fordi resultatet skrives (“grafi” betyr å skrive på gresk). (1) (2)
LES OGSÅ: Hjerterytmeforstyrrelser
Hvordan taes et EKG?
Når et EKG skal tas, blir det festet elektroder forskjellige steder på brystkassa og på armer og bein med sugekopper eller klistrelapper. Elektrodene fanger opp de elektriske impulsene, som videreføres gjennom ledninger til en maskin som registrerer og tegner impulsene ned, enten analogt eller digitalt. Man må ligge på en benk, og så godt man klarer ligge helt stille når prøven tas. Undersøkelsen er helt smertefri, og man merker ingenting.
Tolkning av EKG
Kurvene på papirstrimmelen, EKG-et, tolkes av en lege. Dette kan være en kunst i seg selv som er forvirrende også for mange leger, men en hjertespesialist kan få svært mye informasjon ut av disse grafene. Et normalt hjerte vil gi EKG-kurver i et helt bestemt mønster, med regelmessige topper og tydelige kurver og seksjoner av hjertesyklusen med bestemte navn og varigheter - man kan for eksempel se når forkammerne trekker seg sammen, når hovedkammerne / ventriklene trekker seg sammen, når de slapper av, og mange andre ting. Hvis hjertet er sykt, for eksempel at det slår i feil rytme, eller hvis en del av hjertemuskelen ikke trekker seg godt nok sammen på grunn av et hjerteinfarkt, eller fordi hjertemuskulaturen på et sted er altfor kraftig, kan dette synes på EKG-et. Særlig er hjerterytmeforstyrrelser godt egnet til vurdering på EKG, da EKG-et tross alt viser elektrisk aktivitet satt opp på en kurve målt mot tiden, og en rytme er tidsintervaller mellom impulser. Et ekstremt eksempel på en EKG-forandring er det som man ser ved den livsfarlige tilstanden ventrikkelflimmer, som er når hovedkamrene i hjertet slår helt ukontrollert og ineffektivt grunnet en uorganisert elektrisk aktivitet - EKG-et vil da vise en helt kaotisk kurve uten synlige regelmessige slag. Ved en hjertestans uten elektrisk aktivitet vil EKG-kurven være helt flat. (1)
Arbeids-EKG (a-EKG)
For å undersøke hvordan hjertet oppfører seg under belastning kan man gjøre en EKG-undersøkelse mens testpersonen sykler på ergometersykkel med økende belastning. Brystsmerter (angina pectoris) i aktivitet eller spesielle hjerterytmeforstyrrelser kan diagnostiseres på denne måten, og i en del tilfeller kan et arbeids-EKG vise EKG-forandringer som ikke er synlige ved undersøkelse i hvile. (1)
Kilder: Uptodate (1), Helsenorge (2)