Et blodprøvesvar er en indikator som leger bruker i utredning av sykdom. Normale verdier (referanseområde) utelukker ikke nødvendigvis sykdom.

Hvis man tar mange blodprøver er det ikke unormalt at noen har resultater utenfor det normale referanseområdet – det vil si at en blodprøve kan vise unormal verdi uten at du behøver å være syk. Legen skal ta opp med deg unormale prøvesvar og forklare hva dette kan være tegn på, og om det er nødvendig at du utredes videre med nye undersøkelser.

Hva heter de mest benyttede blodprøver på legekontor, hva kan de påvise og hva er normale verdier?

Normalverdier og referanseverdier

I denne saken benytter vi begrepet «normalverdier». Disse verdiene bygger på referanseområde, som er et intervall som 95 % av det norske folk holder seg innenfor.

Referanseverdier er ofte, men ikke alltid, sammenfallende med anbefalte verdier. Et eksempel er kolesterol. Her er referanserammen for høyt i forhold til hva som er anbefalt verdi. Det er fordi nordmenn har generelt litt for høyt kolesterol.

Vær også oppmerksom på at referanseverdiene kan være forskjellig hos ulike laboratorier. I denne artikkelen har vi benyttet referanseområder brukt hos Fürst laboratorier.

CRP

CRP er en blodprøve som kan vise betennelsesreaksjon og infeksjoner. CRP er en forkortelse for C-reaktivt protein, som produseres i leveren. Det stiger ved betennelsesreaksjoner i kroppen. Dette kan måles med en blodtest. Normalverdi er 5 eller mindre.

Les mer om CRP her

CRP tas som et stikk i fingeren, bare en dråpe blod er nødvendig. De andre blodprøvene som vi skriver om nedenfor, vil derimot legesekretæren eller sykepleieren tappe blod fra åra din ved hjelp av en sprøyte. Som regel henter man blod fra en blodåre i området på innsiden av albuen.

Hva er CRP og hvor høy kan den bli?

Allmennlege: Sykdommene som gir høy CRP

Senkning (SR)

Blodsenkning, forkortet SR (sedimentasjonsreaksjon), er en prøve som viser at blodet forandrer seg ved forskjellige sykdommer eller forandringer i kroppen.

Testen blir spesielt mye brukt til påvisning og utredning av kroniske betennelsestilstander.

Les mer om senkning og normalverdier her

Laktat dehydrogenase (LD)

Laktat dehydrogenase er et enzym som finnes i alle celler i kroppen.
Blodprøven heter: S-LD.

Normalverdier:

• 0–10 år < 400 U/L
• 11–69 år < 205 U/L
• > 70 år 255 U/L

Tolkning av prøvesvar: Høye verdier trenger ikke bety at noe er galt, og kan opptre fra 1 til 72 timer etter kraftig muskelarbeid. I siste del av svangerskapet kan verdiene stige til 700 U/l. For øvrig kan høye verdier være et tegn på lever- og galleveissykdommer (leverbetennelse eller kreftspredning til leveren), hjerteinfarkt, noen muskelsykdommer og enkelte blodsykdommer.

LD kan også øke ved betennelse i hjerteposen (perikarditt), blodpropp i lungen og noen nyresykdommer.

Ferritin

Kalles også "jernlager-prøve". Hvis det er overskudd av jern i organismen, bindes det til et jernlagerprotein som heter apoferritin. Denne forbindelsen kalles ferritin. Blodprøven heter: S-Ferritin

Normalverdier:

• Menn 20–300 µg/l
• Kvinner 15–200 µg/l

Tolkning av prøvesvar: Lave verdier betyr jernmangel (tomme jernlagre). Ferritin er også et akuttfaseprotein, på samme måte som CRP, og kan være forhøyet ved betennelser og infeksjoner. Kraftig forhøyede verdier ses ved noen typer blodkreft, ved leverskade og hemosiderose.

Flere blodprøver ved jernmangel

Hemoglobin (Hb)

Populær betegnelse: "blodprosenten". Hemoglobin er et protein som finnes inne i de røde blodcellene, og som frakter oksygen (surstoff). Når blodet sirkulerer gjennom lungene, binder oksygenet seg til hemoglobinet. Senere, når blodet kommer ut i kroppen, frigjøres oksygenet til vevene. Blodprosenten angis enten som antall gram hemoglobin per dl blod, eller som et prosenttall.

Normalverdier:

• Mann 1–6 år1 1,0–14,0 g/100 mL
• Mann 7–13 år 11,5–15,0 g/100 mL
• Mann > 14 år 13,4–17,0 g/100 mL
• Kvinne 1–6 år 11,0–14,0 g/100 mL
• Kvinne 7–13 år 11,5–15,0 g/100 mL
• Kvinne > 14 år 11,7–15,3 g/100 mL

Tolkning av prøvesvar: Lave verdier er tegn på blodmangel (anemi). Høye verdier er tegn på en tilstand der det er for mange røde blodlegemer i blodet (polycytemi).

Kreatinin

Kreatinin er et stoff som produseres i kroppen. Det skilles ut gjennom nyrene. Kreatinin brukes som et mål på hvor godt nyrene filtrerer blodet.

Normalverdier:

• Voksne menn 60–105 mmol/l
• Voksne kvinner 45–90 mmol/l

Tolkning av prøvesvar: Ved nedsatt nyrefunksjon skilles det ut mindre kreatinin i urinen, og mengden av kreatinin i blodet stiger. Årsaken til den nedsatte nyrefunksjonen kan skyldes en nyresykdom, det kan være et avløpshinder i urinveiene eller blodsirkulasjon gjennom nyrene kan være for liten.

Nyresykdommer

Leukocytter

Hvite blodlegemer har den medisinske betegnelse: leukocytter. De hvite blodlegemene dannes i beinmargen og sendes derfra ut i blodet når de er blitt modne. De har mange viktige funksjoner, blant annet i kroppens forsvar mot infeksjoner.

Alder Normalverdier (x 109/liter)

• 1–4 år: 6,0–17,0
• 5–8 år: 5,0–15,5
• 9–15 år: 4,5–14,0
• > 16 år: 3,5–10,0

Tolkning av prøvesvar: Høye verdier skyldes oftest infeksjoner forårsaket av bakterier. For mange hvite blodlegemer kan også skyldes ondartede svulster, blodkreft eller at milten er blitt fjernet (ved operasjon). Lave verdier kan være et tegn på at beinmargen er hemmet av en eller annen grunn, slik at produksjonen av hvite blodlegemer går langsomt. Årsaken kan være visse medisiner, cellegiftbehandling, visse kjemiske stoffer eller kreftspredning til beinmargen (myelomatose).

Les mer om hva som er alvorlige verdier, og om flere årsaker:

ALAT

Forkortelse for alanin aminotransferase. Synonym: GPT. Blodprøven heter: S-ALAT.

ALAT er et enzym som særlig finnes inne i levercellene. Hvis leveren overbelastes eller utsettes for skade, lekker enzymet ut av cellene og kan finnes i blodet hvis man tar en blodprøve.

Normalverdier:

• Menn < 70 U/l
• Kvinner < 45 U/l

Tolkning av prøvesvar: Høye verdier er blant annet typisk ved leverbetennelse (hepatitt), leverskade på grunn av leverskadelige stoffer, kyssesyke (mononukleose) og hindringer i galleveiene (for eksempel gallestein).

LES MER: Blodprøven ALAT: Hva betyr unormale verdier?

Hva betyr leverprøvene?

Blodprøven Leukocytter: Hva betyr høye og lave verdier?

ASAT

Forkortelse for apparat aminotransferase. Blodprøven heter: S-ASAT.

ASAT er et enzym som finnes i flere steder i kroppen.

Normalverdier:

• Mann < 45 U/L
• Kvinne < 35 U/L

Forhøyede verdier sees ved skade eller sykdom i hjertemuskel eller skjelettmuskel, akutt hepatitt, annen leverskade, pankreatitt etter kirurgiske inngrep og ved hemolyse. Hos pasienter med alkoholbetinget leverskade (cirrhose) øker ASAT mer enn ALAT.

LES MER: Blodprøven ASAT: Hva betyr høye og lave verdier?

ALP

ALP er forkortelse for alkaliske fosfataser, og er enzymer som finnes mange steder i kroppen, blant annet i bein, tarm, lever og i morkaka under graviditet.

Normalverdier:

• 0–17 år < 400 U/L
• > 18 år < 105 U/L

Tolkning av prøvesvar: Høye verdier av ALP kan være tegn på hindringer i galleveiene (gallestein), bukspyttkjertelbetennelse, bukspyttkjertelkreft og noen beinsykdommer.

Høye verdier oppstår også når det er økt beindannelse i kroppen, blant annet etter beinbrudd og når man vokser.

LES MER: ALP: Hva betyr høye og lave unormale verdier

Bilirubin

Bilirubin er et pigmentstoff som dannes når røde blodlegemer går i stykker. Røde blodlegemer har vanligvis en levetid på 120 dager, deretter brytes de ned og skilles ut gjennom leveren til gallen.

Hvis leveren er syk, blir utskillelsen av bilirubin redusert, og bilirubinet hoper seg opp i blodet. Leverbetennelse, alkoholisme, medisiner og giftstoffer kan skade leveren og føre til økt mengde bilirubin i blodet.

Fra leveren skilles bilirubinet videre ut av kroppen gjennom gallen. Blir galleveien stengt av en gallestein, eller–mer sjeldent–av en kreftsvulst i galleblæra, leverkreft eller kreft i bukspyttkjertelen, fører det til opphopning av bilirubin i blodet.

Nedbrytningen av røde blodlegemer kan gå raskere enn vanlig i forbindelse med store skader, noen typer blodmangel og blodoverføring med feil blodtype. Den økte nedbrytningen kan føre til økt mengde bilirubin i blodet.

Normalverdier: Under 26 mikromol per liter.

Tolkning av prøvesvar: Høye verdier ses ved leverbetennelse (hepatitt), hindringer i galleveiene (gallestein eller kreft) og økt nedbrytning av røde blodlegemer (hemolyse). Økt mengde bilirubin hos spedbarn skyldes at mange røde blodlegemer går i stykker etter fødselen, samtidig med at leveren er umoden og arbeider langsomt.

Gulsott - hva kan årsaken være?

Gamma-GT

Forkortelse for gamma-glutamyl-transferase. Gamma-GT er et enzym som finnes i galleveiene, leveren, bukspyttkjertelen og nyrene.

Normalverdier:

• Kvinne 0–39 år < 45 U/L
• Kvinne > 40 år < 75 U/L
• Mann 0–39 år < 80 U/L
• Mann > 40 år < 115 U/L

Tolkning av prøvesvar: Høye verdier kan være tegn på hindringer i galleveiene (gallestein, svulst), stort alkoholforbruk eller leversykdommer som leverbetennelse (hepatitt), skrumplever og kreftspredning til leveren. Betennelse i bukspyttkjertelen og noen nyresykdommer kan også få gamma-GT til å stige.

Glukose

Blodsukker er det samme som glukose, og blodsukkernivået angir konsentrasjonen av dette sukkermolekylet i blodet.

Hos friske, fastende mennesker er blodsukkerkonsentrasjonen under 7,0 mmol/L

Høyere verdier kan være tegn på diabetes.

Les mer om blodsukker

HbA1c, Langtidsblodsukker

HbA1c er en langtidsmåling av blodsukkeret som viser gjennomsnitt for flere uker. Blodprøven brukes i utredning og behandling av diabetes.

Les mer om langtidsblodsukker her

T4, T3 og TSH

Disse blodprøvene kan si noe om stoffskiftet ditt, og tas ved utredning av sykdom i skjoldbruskkjertelen. De vanligste blodprøvene som tas er tyreglobulin–T4, og trijodtyronin–T3. Dette hormoner som skilles ut av skjoldbruskkjertelen og er med på å regulere stoffskiftet.

I tillegg måler man et hormon som heter tyreoideastimulerende hormon–TSH. Som navnet tilsier regulerer TSH skjoldbruskkjertelen ved at den påvirker utskillelse av T4 og T3.

Les mer om testing av stoffskiftet og normalverdier

Kilder:

Revisjon 03.11.2020 ved sykepleier Elisabeth Lofthus. Kilder ved revisjon: Furst.no, Labhåndbok.no Innholdet i denne artikkelen er delvis basert på kortere artikler opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger, på Lommelegen, 01.01.2000.