Blodprøven Leukocytter: Hva betyr høye og lave verdier?

De hvite blodcellene spiller en viktig rolle i immunforsvaret. Hvis du har for mye eller for lite av det i blodet, kan det være tegn på ulike sykdommer.

PARAMETER PÅ IMMUNFORSVARET: Blodprøven leukocytter kan vise andelen hvite blodceller i blodet ditt. Foto: Chompoo Suriyo / Shutterstock / NTB
PARAMETER PÅ IMMUNFORSVARET: Blodprøven leukocytter kan vise andelen hvite blodceller i blodet ditt. Foto: Chompoo Suriyo / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Leukocytter er de hvite blodcellene i blodet ditt og kroppens viktigste immunforsvar mot infeksjoner.

Hvorfor tas denne blodprøven?

Blodprøven tas ved utredning eller kontroll av ulike infeksjoner i kroppen. Prøven er også viktig ved tilstander og behandling som hemmer beinmargen, for eksempel ved bruk av cellegift (cytostatika) ved kreft.

Referanseverdi – hva er normalt?

En referanseverdi er et intervall som 95 % av det norske folk holder seg innenfor. Referanseverdier er ofte, men ikke alltid, sammenfallende med anbefalte normalverdier.

ALDER REFERANSEOMRÅDE
9 - 15 år4,5 - 14,0 X 10^09/L
16 år og eldre3,5 - 10,0 X 10^09/L

(1, Fürst)

Vær oppmerksom på at referanseverdiene kan være forskjellig hos ulike laboratorier. Eksempelet ovenfor er hentet fra Fürst laboratorium.

Alvorlige verdier

I følge legevakthåndboken kan akutte tiltak være nødvendig ved høye verdier mer enn 75 x 109/l. En så stor andel leukocutter i blodet kan bli et problem, fordi det påvirker blodets viskositet - blodet blir «seigere».

Ved lave verdier under 0,5 x 109/l må det også settes igang raske tiltak, og innleggelse på sykehus må vurderes. (6)

Viser alltid blodprøvesvaret riktig verdi?

Svaret er nei. Alle laboratorieresultater er påvirket av usikkerhet. (3) Det er flere mulige feilkilder for blodprøver, både ved prøvetaking, ved oppbevaring og avlesing/tolkning kan ting gå galt. Noen ganger velger derfor legen å bestille en ny blodprøve hvis en blodprøve har avvikende verdi, uten tilsynelatende forklaring

Fysisk aktivitet, ved stress og blodprøvetaking etter måltider vet vi at påvirker denne blodprøven fordi det øker innhold av leukocytter i blodet. Hvis et barn er urolig og skriker når blodprøven tas, kan dette gi forhøyet verdi. (1)

Høye verdier

Unormalt økning av antall hvite blodceller i blodet kalles leukocytose. Forhøyede verdier ses ved:

  • En lang rekke infeksjoner, skapt av både bakterier, virus, sopp eller parasitter
  • De som har fjernet milten
  • Leukemi, blodkreft
  • Andre typer kreft
  • Forekommer også ved hjerteinfarkt og brannskader
  • Aseptiske nekroser, en tilstand der beinvev i en viss kroppsdel dør og går i stykker på grunn av manglende forsyning med blod

Senkning (SR) og CRP er to andre blodprøve som også kan fortelle om infeksjonsnivå.

Lave verdier

Lave verdier kalles leukopeni. Lave verdier kan ses ved hemming av benmargen. Når benmargen ikke fungerer vil det dannes mindre leukocytter, og dermed vil nivået i blodet gå ned. Det er flere årsaker til hemming av benmarg:

Noen ganger kan det også være nedsatt antall leukocytter i blodet på grunn av økt forbruk. Dette kan ses ved blodforgiftning og andre tilstander som rammer immunforsvaret.

Differensialtelling

Det finnes tre grupper hvite blodceller som har ulike funksjoner i immunforsvaret. Noen ganger gjøres det også en differensialtelling, som ser på hvilke andelen av de ulike typene hvite blodceller, som har ulike roller i immunforsvaret vårt.

  • Lymfocytter, monocytter og granulocytter
  • Noen ganger blir også granulocytter delt inn i: nøytrofile, eosinofile og basofile granulocytter

Tolkning av de ulike resultatene her, kan du lese om i Brukerhåndboka i Medisinsk Biokjemi

Kilder:

1) https://www.furst.no/analyse-og-klinikk/analyser/leukocytter/ 2) Brukerhåndboken i medisinsk Biokjemi: Leukocytter 3) NTNU Wiki: Analytisk variasjon 4) Brukerhåndboken i medisinsk biokjemi: Differensialtelling av leukocytter 5) SML: Leukopeni 20-02-2021. 6) Legevakthåndboken: Endret antall hvite blodceller

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer