ALP er forkortelse for alkaliske fosfataser, og er enzymer som finnes mange steder i kroppen, blant annet i bein, tarm, lever og dessuten i morkaka under graviditet. En blodprøve (S-ALP) kan avdekke om du har normal eller forhøyet verdi i blodet.
Hvorfor tas denne blodprøven?
ALP er en ganske vanlig blodprøve. Noen ganger blir blodprøven bestilt som en av flere «standardprøver» ved en generell utredning av din helse.
Blodprøven er nyttig hvis man utreder og kontrollerer leversykdommer, særlig ved mistanke om galleproblemer, eller skjelettsykdommer.
Hvis man utreder leversykdom pleier man også å ta blodprøvene: ALAT, ALP, LD, Bilirubin, Gamma-GT.
Referanseområde
En referanseverdi er et intervall som 95 % av det norske folk holder seg innenfor. Referanseverdier er derfor ikke nødvendigvis alltid normalverdier, men et sammenligningsgrunnlag for hva folk flest ligger innenfor.
| Gruppe | Referanseområde |
| Barn 0 – 17 år | < 400 U/L |
| Voksne | < 35 -105 U/L |
| Gravide i siste trimester | < 250 U/L (siste trimester) |
(2)
Vær oppmerksom på at referanseverdiene kan være forskjellig hos ulike laboratorier. Eksempelet ovenfor er hentet fra Fürst Laboratorier.
Viser alltid blodprøvesvar riktig verdi?
Svaret er nei. Det er flere mulige feilkilder for blodprøver, både ved prøvetaking, ved oppbevaring og avlesing/tolkning kan ting gå galt. Noen ganger velger derfor legen å bestille en ny blodprøve hvis en blodprøve viser avvikende verdi, uten tilsynelatende forklaring.
For ALP vil langvarig bruk av venøs stase (bånd rundt armen din) i forbindelse med blodprøvetaking øke prøvesvaret med opp til 50 U/L. Nivået kan også øke opptil 6 % hvis prøven oppbevares 96 timer i romtemperatur.
Hva er gallestein?
Hva betyr høye verdier?
Tolkning av prøvesvar:
Høye verdier av ALP kan være tegn på hindringer i galleveiene (gallestein), betennelsessykdommer i gallegangen eller misdannelser i gallegangene. Noen leversykdommer kan også føre til at gallen stopper opp inne i leveren.
Ved bukspyttkjertelbetennelse vil også ALP være forhøyet.
Svulster i galleveiene eller nærliggende organer – særlig bukspyttkjertelkreft vil også gi høye verdier. Spredning av kreft til bein (metastaser) kan også gi høy ALP-verdi. Husk at disse typer kreft er relativt sjeldent og ikke de vanligste årsakene til høy ALP.
Høye verdier oppstår også når det er økt beindannelse i kroppen, blant annet etter beinbrudd og når man vokser. Sistnevnte er grunnen til at barn har forhøyede verdier.
Hvis årsaken til høy ALP er uklar, kan en annen blodprøve GT bidra til oppklaring. Som oftest er denne prøven høy hvis det dreier seg om leverlidelse, men normal ved sykdommer i skjelettet.
De vanligste blodprøver - hva forteller de oss?
Hva betyr lave verdier?
Disse sykdommene og tilstandene kan gi lave ALP-verdier:
- Den arvelige sykdommen hypofosfatasi. Dette er en sjelden sykdom som innebærer endringer i skjelettet og dvergvekst.
- Underernæring, sink- og magnesiummangel
- Hos kvinner etter overgangsalder som får østrogenbehandling for osteoporose
- Vitamin B12-mangel
- Wilsons sykdom
- Noen få pasienter med hypotyreose.
Feilkilder: Langvarig bruk av venøs stase i forbindelse med prøvetaking kan øke p-alkaliske fosfataser med opp til 50 U/L. Nivået kan øke opptil 6 % hvis prøven oppbevares 96 timer i romtemperatur.
Kilder: 1) Fürst Medisinske Labratorium: S-Fosfataser, alkaliske 2) Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi 3) Indremedisineren.no: Patologiske leverprøver