Blodprøven ALP: Hva betyr unormale verdier?

Høy og lav verdi kan styrke mistanken om visse sykdommer og tilstander. Blodprøven brukes særlig ved mistanke om galleproblemer, og skjelettsykdommer.

BLODPRØVE: Svaret på testen kan fortelle hvordan det står til med lever, galleganger og skjellett. Foto: Arif biswas / Shutterstock / NTB
BLODPRØVE: Svaret på testen kan fortelle hvordan det står til med lever, galleganger og skjellett. Foto: Arif biswas / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

ALP er forkortelse for alkaliske fosfataser, og er enzymer som finnes mange steder i kroppen, blant annet i bein, tarm, lever og dessuten i morkaka under graviditet. En blodprøve (S-ALP) kan avdekke om du har normal eller forhøyet verdi i blodet.

Hvorfor tas denne blodprøven?

ALP er en ganske vanlig blodprøve. Noen ganger blir blodprøven bestilt som en av flere «standardprøver» ved en generell utredning av din helse.

Blodprøven er nyttig hvis man utreder og kontrollerer leversykdommer, særlig ved mistanke om galleproblemer, eller skjelettsykdommer.

Hvis man utreder leversykdom pleier man også å ta blodprøvene: ALAT, ALP, LD, Bilirubin, Gamma-GT.

Referanseområde

En referanseverdi er et intervall som 95 % av det norske folk holder seg innenfor. Referanseverdier er derfor ikke nødvendigvis alltid normalverdier, men et sammenligningsgrunnlag for hva folk flest ligger innenfor.

Gruppe Referanseområde
Barn 0 – 17 år< 400 U/L
Voksne< 35 -105 U/L
Gravide i siste trimester< 250 U/L (siste trimester)

(2)

Vær oppmerksom på at referanseverdiene kan være forskjellig hos ulike laboratorier. Eksempelet ovenfor er hentet fra Fürst Laboratorier.

Viser alltid blodprøvesvar riktig verdi?

Svaret er nei. Det er flere mulige feilkilder for blodprøver, både ved prøvetaking, ved oppbevaring og avlesing/tolkning kan ting gå galt. Noen ganger velger derfor legen å bestille en ny blodprøve hvis en blodprøve viser avvikende verdi, uten tilsynelatende forklaring.

For ALP vil langvarig bruk av venøs stase (bånd rundt armen din) i forbindelse med blodprøvetaking øke prøvesvaret med opp til 50 U/L. Nivået kan også øke opptil 6 % hvis prøven oppbevares 96 timer i romtemperatur.

Hva betyr høye verdier?

Tolkning av prøvesvar:

Høye verdier av ALP kan være tegn på hindringer i galleveiene (gallestein), betennelsessykdommer i gallegangen eller misdannelser i gallegangene. Noen leversykdommer kan også føre til at gallen stopper opp inne i leveren.

Ved bukspyttkjertelbetennelse vil også ALP være forhøyet.

Svulster i galleveiene eller nærliggende organer – særlig bukspyttkjertelkreft vil også gi høye verdier. Spredning av kreft til bein (metastaser) kan også gi høy ALP-verdi. Husk at disse typer kreft er relativt sjeldent og ikke de vanligste årsakene til høy ALP.

Høye verdier oppstår også når det er økt beindannelse i kroppen, blant annet etter beinbrudd og når man vokser. Sistnevnte er grunnen til at barn har forhøyede verdier.

Hvis årsaken til høy ALP er uklar, kan en annen blodprøve GT bidra til oppklaring. Som oftest er denne prøven høy hvis det dreier seg om leverlidelse, men normal ved sykdommer i skjelettet.

Hva betyr lave verdier?

Disse sykdommene og tilstandene kan gi lave ALP-verdier:

  • Den arvelige sykdommen hypofosfatasi. Dette er en sjelden sykdom som innebærer endringer i skjelettet og dvergvekst.
  • Underernæring, sink- og magnesiummangel
  • Hos kvinner etter overgangsalder som får østrogenbehandling for osteoporose
  • Vitamin B12-mangel
  • Wilsons sykdom
  • Noen få pasienter med hypotyreose.

Feilkilder: Langvarig bruk av venøs stase i forbindelse med prøvetaking kan øke p-alkaliske fosfataser med opp til 50 U/L. Nivået kan øke opptil 6 % hvis prøven oppbevares 96 timer i romtemperatur.

Kilder: 1) Fürst Medisinske Labratorium: S-Fosfataser, alkaliske 2) Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi 3) Indremedisineren.no: Patologiske leverprøver

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer