Dette sier blodsukkeret om helsen din

For høyt blodsukker er et symptom på mangel av insulin. For lavt blodsukker er et symptomer på for mye insulin.

BLODSUKKER: Ved en blodprøve kan du sjekke blodsukkeret Foto: NTB Scanpix
BLODSUKKER: Ved en blodprøve kan du sjekke blodsukkeret Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Blodsukker beskriver mengden glukose i blodet. Blodsukkeret måles i millimol per liter (mmol/l). Det er mange faktorer som påvirker blodsukkeret. Maten vi spiser, sykdom, fysisk aktivitet, alkoholinntak og hormonelle svingninger er med på å påvirke blodsukkernivået.

LES OGSÅ: Senkning, blodprøven som kan påvise flere tilstander

Blodsukkerets normale nivå er:

  • Mellom 4–6 fastende
  • Mellom 4-10 ikke fastende.
EKSPERT: Randi Rekkebo, bioingeniør ved Noklus Foto: Noklus
EKSPERT: Randi Rekkebo, bioingeniør ved Noklus Foto: Noklus Vis mer

- Normalverdiene for glukose varierer også litt, avhengig av om prøven er tatt kapillært eller venøst (serum eller plasma). Det å være fastende vil si at man ikke har spist, drukket eller røkt de siste åtte timene før prøvetaking, sier Randi Rekkebo, bioingeniør ved Noklus.

LES OGSÅ:

Slik måles blodsukkeret

- Blodsukker måles ved at glukose måles i en blodprøve, sier Rekkebo.

Blodprøven kan tas ved:

  • Et stikk i fingeren (kapillær prøve)
  • Et stikk i armen (veneprøve).

Det gjøres ulike tester for å måle blodsukkeret. Folkehelseinstituttet beskriver testene slik:

  • Måling av HbA1c. HbA1c står for glykosylert hemoglobin og øker hvis man har hatt høyt blodsukker over tid. Hvis HbA1c er 6,5 prosent eller høyere på to ulike målinger, fyller det kriteriene for diagnosen diabetes.
  • Fastende blodsukker. Fastende blodsukker tas om morgenen, etter en natts faste. Et fastende blodsukker mellom 6 og 7 mmol/l betraktes som en grenseverdi. Dersom fastende blodsukker er 7,0 mmol/l eller høyere ved to ulike målinger, fyller det kriteriene for diagnosen diabetes.
  • Glukosebelastningsprøve: En person uten diabetes skal tåle å drikke en oppløsning med 75 gram glukose uten at blodsukkeret er svært høyt to timer etterpå. Hvis målingen er 11,1 mmol/l eller høyere to timer senere ved to ulike målinger, fyller det kriteriene til en diabetesdiagnose.

Dersom fastende blodsukker er lavere enn 7,0, men glukosebelastningsprøven viser mellom 7,8 og 11,1 mmol/l, defineres det som nedsatt glukosetoleranse, noe som kan være et forstadium til diabetes.

BLODPRØVE: Blodsukkerets normale nivå er mellom 4–6 fastende Foto: NTB Scanpix
BLODPRØVE: Blodsukkerets normale nivå er mellom 4–6 fastende Foto: NTB Scanpix Vis mer

For høyt blodsukker

For høyt blodsukker betyr at man har for lite insulin.

- Forhøyede verdier av glukose forekommer oftest ved relativ eller absolutt mangel på hormonet insulin, altså diabetes, forklarer Rekkebo.

For lavt blodsukker

For lavt blodsukker betyr ifølge Helsenorge.no at man har blodsukkerverdier på under 3.9 mmol/l. Når man har symptomer på for lavt blodsukker kalles det føling. Det betyr at du har for mye insulin.

Føling er vanlig for personer med diabetes som tar insulin.

LES OGSÅ:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer