Inne i ryggraden ligger ryggmargen, en tykk kabel med nerver som går mellom hjernen og resten av kroppen. Rundt ryggmargen flyter spinalvæsken. Den lages i hjernen for å beskytte hjernen og ryggmargen.
Skal man ta prøve fra spinalvæsken, stikkes en tynn nål i en tynn hylse inn mellom to ryggvirvler i korsryggen. Når nålen med hylsen kommer inn til spinalvæsken, dras nålen ut og spinalvæsken drypper ut gjennom hylsen. Væsken samles i ett eller flere glass. Når legen har nok spinalvæske, dras hylsen ut. Hullet etter røret tetter seg av seg selv. Flere undersøkelser kan gjøres av spinalvæsken, avhengig av hvilken sykdom man er på jakt etter. Proteininnhold, celletall og bakterieforekomst er noen slike parametere.
Den som blir undersøkt med spinalpunksjon kjenner et stikk i ryggen. Når nålen ligger der den skal og spinalvæsken drypper ut, gjør det ikke vondt, men man må ligge helt stille. Det lønner seg å ligge en times tid etter undersøkelsen, slik at hjernen får laget ny spinalvæske. Hvis ikke kan man få vondt i hodet, fordi det er for lite væske rundt hjernen som den kan flyte i. Har man likevel fått hodepine, går den over hvis man ligger flatt.
Enkelte sykdommer i hjernen eller hjernehinnene forandrer spinalvæsken, for eksempel MS og hjernehinnebetennelse. Spinalpunksjon med spinalvæskeanalyse er derfor en viktig del av diagnostikken.
Denne artikkelen er revidert av lege Christian Amdahl, 02.11.2018.