Spinalpunksjon

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Inne i ryggraden ligger ryggmargen, en tykk kabel med nerver som går mellom hjernen og resten av kroppen. Rundt ryggmargen flyter spinalvæsken. Den lages i hjernen for å beskytte hjernen og ryggmargen.

Skal man ta prøve fra spinalvæsken, stikkes en tynn nål i en tynn hylse inn mellom to ryggvirvler i korsryggen. Når nålen med hylsen kommer inn til spinalvæsken, dras nålen ut og spinalvæsken drypper ut gjennom hylsen. Væsken samles i ett eller flere glass. Når legen har nok spinalvæske, dras hylsen ut. Hullet etter røret tetter seg av seg selv. Flere undersøkelser kan gjøres av spinalvæsken, avhengig av hvilken sykdom man er på jakt etter. Proteininnhold, celletall og bakterieforekomst er noen slike parametere.

Den som blir undersøkt med spinalpunksjon kjenner et stikk i ryggen. Når nålen ligger der den skal og spinalvæsken drypper ut, gjør det ikke vondt, men man må ligge helt stille. Det lønner seg å ligge en times tid etter undersøkelsen, slik at hjernen får laget ny spinalvæske. Hvis ikke kan man få vondt i hodet, fordi det er for lite væske rundt hjernen som den kan flyte i. Har man likevel fått hodepine, går den over hvis man ligger flatt.

Enkelte sykdommer i hjernen eller hjernehinnene forandrer spinalvæsken, for eksempel MS og hjernehinnebetennelse. Spinalpunksjon med spinalvæskeanalyse er derfor en viktig del av diagnostikken.

Denne artikkelen er revidert av lege Christian Amdahl, 02.11.2018.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer