Røntgenstråling - hvor farlig er det egentlig?

Mange lurer på hvor skadelig det er å bli utsatt for røntgenstråling. En røntgenundersøkelse utføres for at man skal kunne stille en diagnose eller avklare et medisinsk problem - men kan undersøkelsen i seg selv skade deg?

MR og ultralyd er undersøkelser som ikke gir skadelig stråling eller skadelige effekter så langt man vet i dag. Derimot innebærer gjennomlysningsundersøkelser, røntgen, mammografi og CT at pasienten utsettes for røntgenstråler. Er dette skadelig?

Røntgenstråling og radioaktiv stråling er forskjellige typer stråling – men den medisinske faren forbundet med eksponering for dem begge dreier seg om den økte risikoen for kreft. Mye av kunnskapen vi har om strålefare og kreft baserer seg på viten om eksponering for radioaktiv stråling, blant annet fra overlevende etter Hiroshima og Nagasaki, men også i forbindelse med dyreforsøk og terapeutisk stråling av pasienter for å kurere sykdom.

Faren ved eksponering for slik stråling er litt enkelt sagt at det oppstår mutasjoner i arveanlegg som kan omdanne celler fra normale celler til kreftceller. Ved høye stråledoser kan man i tillegg få direkte skader, som for eksempel brannsår og hudreaksjoner – men dette er ikke et problem ved vanlig røntgendiagnostikk.

Det er faktisk slik at vi ikke har så mye sikker viten om hvor skadelig røntgenstråling ved bildetaking er, fordi dette er stråledoser som er mye lavere enn de høye dosene man har registrert ved strålingsulykker og i dyreforsøk.

Hvis man antar at det er en lineær sammenheng mellom høy stråledose og kreftrisiko, og at denne sammenhengen holder seg lineær (konstant) også ved lave stråledoser, kan man anslå risikoen. Det er imidlertid vanskelig å gjøre gode vitenskapelige stråleforsøk med lav dose, fordi en kartlegging ville kreve svært mange pasienter og langvarig oppfølging. Risikoen for kreftutvikling er nemlig ganske lav, og kreft kan bruke mange år på å utvikle seg. Når man identifiserer en pasient med kreft er det vanskelig å vite hva som har utløst sykdommen – røntgenstråling kan nemlig bare være én av svært mange risikofaktorer i pasientens forhistorie.

Det er også slik at vi hver dag utsettes for røntgenstråling fra verdensrommet, fra jorda, fra hus og luft – og disse stråledosene er faktisk høyere eller sammenliknbare med stråledosen man mottar ved en røntgenundersøkelse. Dette kalles ”bakgrunnsstrålingen”.

Et annet uklart punkt i vår viten om stråling er om det finnes en terskelverdi for stråling, altså om det finnes et nivå hvor all stråling over nivået er skadelig og stråling under nivået er uskadelig. Dette debatteres en del – noen mener til og med at stråling under en viss terskel kan være bra for kroppen. Det er imidlertid teorien om en lineær sammenheng mellom stråledose og kreftrisiko som er den mest utbredte, den såkalte ”linear-no-treshold”-teorien (LNT).

Det er viktig å være klar over at en eventuell stråleutløst kreftsykdom vil bruke svært lang tid på å utvikle seg – det dreier seg om mange år. Derfor er det ikke like farlig å røntgenundersøke eldre personer (for eksempel personer over 60 år), fordi de vanligvis ikke vil leve lenge nok til at en slik kreftsykdom kan utvikle seg. Man skal imidlertid være mer forsiktig med røntgenstråling av barn og unge, da disse skal leve lenge og potensielt kan ”ha tid nok” til å kunne utvikle kreft utløst av stråling.

I tillegg vet vi at alle personer har en risiko på omtrent 1 til 3 for å utvikle kreft i løpet av livet. Denne ”livsrisikoen” er alltid mye høyere enn den økte risikoen man får ved å gjøre en røntgenundersøkelse.

Hvor mye stråling blir jeg utsatt for på en røntgenavdeling?En vanlig måte å måle stråling og dose på er i enheten Sievert, eller i tusendeler av dette – en milliSievert. Bakgrunnsstrålingen fra omgivelsene ligger typisk på rundt 2-10 mSv i året. Doser på over 100 mSv vet vi at gir økt risiko for kreftutvikling, og vi vet også at risikoen øker med økt dose over dette. En dose på 10 000 mSv vil gi akutt strålesyke og død. En røntgenundersøkelse av lungene gir en dose på 0,12 mSv, altså forsvinnende lite. Røntgen av armer og ben, bryst (mammografi), lunge og tenner hos tannlegen gir så små doser at man sjelden bekymrer seg for disse.

Gjennomlysning og CT-undersøkelser kan imidlertid gi betraktelig høyere doser. En CT av magen kan gi en dose på rundt 13 mSv, hvilket jo er mange ganger dosen ved en enkel lungeundersøkelse.

Mange røntgenavdelinger bruker redusert dose når de kan, og skreddersyr undersøkelsen etter problemstilling og pasientens alder og tilstand, slik at man kun bruker akkurat nødvendig dose for å stille diagnosen tilfredsstillende.

Ved en CT av magen får man en teoretisk tilleggsrisiko for kreft på mellom 1/1000 og 1/10 000, litt avhengig av hvordan undersøkelsen blir utført. Når vi vet at risikoen generelt er 1 til 3 kan man litt enkelt si at risikoen øker i ”verste fall” fra 0,333 til 0,334 for å få kreft i løpet av livet. Mange andre livsstils- og miljøfaktorer spiller større roller i kreftutviklingen enn røntgenstråling i medisinsk sammenheng.

Hvis det er viktig å gjøre en røntgenundersøkelse av deg vil gevinsten ved en slik undersøkelse alltid være høyere enn den lille risikoøkningen man får ved å bli avfotografert med røntgen. Legen din vil i samarbeid med røntgenlegen (radiologen) avgjøre om du kan undersøkes med for eksempel ultralyd eller MR, eller om en røntgenundersøkelse er beste metode. Er det nødvendig med røntgen vil dosen tilpasses slik at du ikke utsettes for unødvendige stråledoser. Det er derfor sjelden grunn til å bekymre seg for det man blir eksponert for på røntgenavdelingen.

Hva om jeg er gravid?Mange har opplevd å bli undersøkt med røntgen uten at de visste at de var gravide, for så å bli svært bekymret i etterkant. Heldigvis er det sjelden grunn til bekymring. Vanlige røntgenundersøkelser ligger langt under terskeldosen for fosterskade og spontanabort. Kun ved omfattende CT-undersøkelser av mage og bekken eller kompliserte langvarige gjennomlysningsundersøkelser vil man kunne komme opp i doser som er sikkert skadelige for fosteret. Dette gjelder vel og merke risikoen for abort og misdannelser. Det er altså svært sjelden grunn til å vurdere abort fordi en gravid har vært utsatt for røntgenundersøkelser.

Risikoen for kreft har ingen slik terskeldose, og vil henge sammen med hvor mye stråling fosteret blir utsatt for. Som beskrevet over er risikoen relativt liten, men et foster og et barn som skal leve lenge er mer sårbart – og de fleste røntgenavdelinger vil unngå røntgenundersøkelser av gravide så langt det lar seg gjøre.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Hvis den medisinske begrunnelsen for en undersøkelse er god, er risikoen ved røntgenstråling svært liten og fullt ut akseptabel i de aller fleste tilfeller. Likevel er det en god praksis å unngå røntgen til gravide, barn og unge, eller å vurdere andre undersøkelsesmetoder uten stråling, som for eksempel MR eller ultralyd.