PET-scan

PET er en bildediagnostisk undersøkelse som ser på den metabolske aktivitet i kroppen din. PET-undersøkelse brukes mye innenfor blant annet kreftdiagnostikk.

PET/CT: Bildet viser en PET/CT-undersøkelse. Til forskjell fra en vanlig CT-undersøkelse er det farger på bildene. Fargene gjenspeiler ulik metabolisme i de forskjellige vevene. Foto: samunella / NTB
PET/CT: Bildet viser en PET/CT-undersøkelse. Til forskjell fra en vanlig CT-undersøkelse er det farger på bildene. Fargene gjenspeiler ulik metabolisme i de forskjellige vevene. Foto: samunella / NTB Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Hva er en PET-scan?

En PET-undersøkelse, også kalt en PET-scan eller PET-scanning, er en bildeundersøkelse som avbilder de metabolske prosessene i kroppen. Metabolske prosessene er grunnleggende prosesser som skjer i kroppen, som eksempelvis forbrenningen av energi.

Dette er til forskjell fra røntgenundersøkelser som avbilder de anatomiske forholdene i kroppen. PET-undersøkelsen er som regel alltid kombinert med en CT-røntgen, slik at man kan kombinerer «det beste fra to verdener», med at man kan se både på metabolske prosesser i kroppen og anatomien samtidig, undersøkelsen kalles derfor PET/CT. En PET-undersøkelse kan også kombineres med en MR, men den vanligste er PET/CT.

Undersøker kreft, men også flere sykdommer

En PET/CT-undersøkelse er en trygg og god undersøkelse som blir mer og mer vanlig i diagnostikk og oppfølging av kreft. Undersøkelsen utføres på en nukleærmedisinsk avdeling ofte kalt et PET-senter. Det er leger som er spesialister/under spesialisering i nukleærmedisin som ser på undersøkelsen.

PET-undersøkelser brukes særlig i utredning av forskjellige kreftsykdommer. Men er også nyttig ved ulike infeksjonstilstander, revmatiske lidelser, hjertesykdommer og enkelte nevrologiske sykdommer.

image: Dette er de vanligste krefttypene i Norge

Dette er de vanligste krefttypene i Norge

Andre navn

  • PET/CT er en forkortelse der PET står for positron emisjons tomografi, og CT står for computer tomografi.
  • MR er en forkortelse for magnetresonanstomografi.
  • En PET-undersøkelse kalles også for PET-scan eller PET-scanning.

Hvordan fungerer en PET-undersøkelse

Ved en røntgenundersøkelse, eksempelvis CT, framstilles bildene ved at man legger pasienten under kameraet og sender stråler inn i pasienten fra kameraet for å danne bilder. Kameraet er altså strålingskilden. Ved en PET-undersøkelse gjør man pasienten til strålingskilden ved at de får et radioaktiv sporstoff i blodet, og pasienten sender så ut stråling som kameraet fanger opp.

Litt avhengig av hvilket sporstoff man har gitt til pasienten vil dette tas opp i forskjellige celler i kroppen, og graden av opptaket i cellene vil kunne gjenspeile sykdomsprosesser.

Ofte gjør man en PET-undersøkelse ved kreftutredning, ved kreftsykdom vil man ofte ha økt opptak av sporstoffet i kreftcellene sammenlignet med friske celler. På denne måten vil man på bildene kunne se at det er høyere opptak av sporstoffet i kreftvev. Når en PET-undersøkelse samtidig kombineres med en CT vil man også se nøyaktig hvor i kroppen kreftsykdommen er.

Fordelen med PET-undersøkelse sammenlignet med en røntgenundersøkelse er at man kan se hvor metabolsk aktivt vevet er. Dette kan, litt avhengig av hvilken tilstand man undersøker, gjenspeile grad av sykdom, aggressivitet i en svulst og man kan se hvor god respons en pasient har på behandling – eksempelvis kreftbehandling.

I tillegg kan en PET-undersøkelse se sykdom i vev som ser normalt ut på røntgen. For eksempel kan en lymfeknute se helt normal ut på en CT- eller MR-undersøkelse, men vil ha høyt opptak på en PET-undersøkelse og dermed indikere at det kan foreligge sykdom.

LES OGSÅ: Disse kreft­symptomene bør du ta på alvor

LUNGESVULST: Bildet til venstre er et CT bilde, bilde til høyre er et kombinert PET/CT bilde. Slik det kommer tydelig fram på bildet til høyre er det høyt opptak av sporstoffet i svulsten i lungen, dette kan si noe om egenskapene til svulsten. Foto: springsky / NTB
LUNGESVULST: Bildet til venstre er et CT bilde, bilde til høyre er et kombinert PET/CT bilde. Slik det kommer tydelig fram på bildet til høyre er det høyt opptak av sporstoffet i svulsten i lungen, dette kan si noe om egenskapene til svulsten. Foto: springsky / NTB Vis mer

Radioaktive sporstoff

Litt avhengig av hvilke sykdomsprosesser man ønsker å avbilde kan man bruke forskjellige sporstoffer. Sporstoffene er laget slik at de binder seg ulikt til forskjellige celler og derfor avbilder forskjellige prosesser. Det finnes flere sporstoffer, og det utvikles stadig nye. Det er ikke alle sykdommer og tilstander som er like egnet for en PET-undersøkelse, dette har blant annet sammenheng med at sykdommen ikke har høyt opptak av sporstoffet.

PET-undersøkelser brukes særlig i utredning av forskjellige kreftsykdommer. Men er også nyttig ved ulike infeksjonstilstander, revmatiske lidelser, hjertesykdommer og enkelte nevrologiske sykdommer.

Her er de tre vanligste sporstoffene som brukes ved en PET-undersøkelse.

  • FDG PET: FDG PET er den vanligste PET-undersøkelsen. FDG er radiomerket druesukker. Druesukker tas opp i vev som har høy metabolisme, slik som mange krefttilstander og vev med infeksjon og/eller inflammasjon. FDG PET brukes derfor mye innenfor kreftutredning, blant annet ved lungekreft, lymfom, øre-nese-hals kreft og malignt melanom.
  • PSMA PET: PSMA er forkortelse for prostata spesifikt membran antigen. Som navnet tilsier tas dette sporstoffet opp i celler som uttrykker PSMA, PSMA finner man blant annet på overflaten av prostatakrefteceller. PSMA PET brukes derfor i utredningen av prostatakreft.
  • DOTATOC PET: DOTATOC PET brukes særlig i utredningen av nevroendokrine svulster.

LES OGSÅ: Behandling av prostatakreft

PET/CT MASKIN: Bildet viser en PET/CT maskin. Foto: Alexander Gatsenko / NTB
PET/CT MASKIN: Bildet viser en PET/CT maskin. Foto: Alexander Gatsenko / NTB Vis mer

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Undersøkelsen begynner når man får injisert det radioaktive stoffet i blodet. Etter at stoffet er satt inn i blodet tar det rundt en time før det er tatt tilstrekkelig opp i kroppen og man er klar til avbildning. I denne timen ligger man i ro og hviler.

Hvor lang tid avbildningen tar er avhengig av både problemstillingen, og om det gjøres CT eller MR. Men det vanligste er at selve avbildningen tar 20–30 minutter. En PET/CT maskin ligner på en CT maskin med en stor åpning i midten, på denne måten kjøres pasienten inn og ut igjennom maskinen under avbildningen.

Er undersøkelsen trygg?

Ja undersøkelsen er trygg. PET/CT er en godt dokumentert undersøkelse som brukes i store deler av verden, og inngår i flere og flere retningslinjer både for diagnostikk av kreft, men også andre sykdommer. PET/CT har stor nytteverdi ved flere tilstander.

Det radioaktive stoffet gis i såkalte spormengder, det betyr at dosen som gis er stor nok til at man kan avbilde prosessene i kroppen, men er så liten av prosessene ikke blir påvirket. Det er få bivirkninger av undersøkelsen. Undersøkelsen medfører ingen smerter utover stikket i armen som man får når sporstoffet skal injiseres.

image: Senskader etter kreft

Senskader etter kreft

Forberedelser

En PET/CT-undersøkelse er en meget dyr undersøkelse som også krever mye ressurser. Det er derfor viktig at man følger innkallingsbrevet fra sykehuset nøye, slik at bildene blir best mulig. Hvilke forberedelser som skal gjøres avhenger av hvilket sporstoff som skal gis og hvilken sykdom som skal undersøkes og skannes. I tillegg kan ulike avdelinger ha litt forskjellige rutiner og forberedelser.

Hvis man har spørsmål til undersøkelsen eller forberedelsene er det viktig at man tar kontakt med den aktuelle avdelingen.

Stråling

Stråledosen ved en PET/CT-undersøkelse er ikke større en strålebelastningen man får av en tilsvarende røntgen CT-undersøkelse.

Radioaktiviteten som gis til pasienten vil gradvis forsvinne etter noen timer. Avhengig av hvilket sporstoff man har fått, og i hvilken dose, kan det være at man må ta forholdsregler i timene etter undersøkelsen, særlig når det kommer til kontakt med små barn. Dette er informasjon man vil få enten i innkallingsbrevet fra sykehuset eller når man gjør undersøkelsen.

LES MER OM: Senskader etter kreft

Kilder

1) Mayo Clinic, Positron emission tomography scan 2) Kreftlex, PET/CT-undersøkelse