Kontrastmidler og røntgenundersøkelser

Noen ganger får ikke røntgenlegene nok informasjon fra vanlige røntgen-, CT- og MR-bilder, og da hender det at pasienten må få kontrast. Men hva innebærer egentlig dette?

Et kontrastmiddel er et stoff som gjør at røntgenbilder endrer utseende. Slike midler kan også brukes på CT og MR, og til og med på ultralyd. I dag er kontrastmidler vanligst å bruke på CT. Ved å gi kontrast i en blodåre kan man oppnå at kroppens blodårer får en annen gråtone på CT-bildene, og organer som inneholder mye blodårer, for eksempel leveren, får også en annen ”farge”. Ved å ta bilder på forskjellige tidspunkter etter at det er gitt kontrast får man informasjon om forskjellige deler av og funksjoner i organer, i tillegg til selve forandringen i blodårene. Ulike sykdomsprosesser i kroppen har dessuten kontrastoppladningsmønstre, og det å gi kontrast gjør det både lettere å finne sykdom og bestemme mer nøyaktig hva slags type sykdom det dreier seg om.

Hva er et kontrastmiddel?Et kontrastmiddel er i prinsippet et middel som forandrer røntgeninformasjonen fra blodårer, vev eller organer. Drikker man vann før en CT-undersøkelse, vil dette påvirke utseendet av tarmen, og man kan også kalle vann for et kontrastmiddel. I vanlig røntgenpraksis bruker man ordet kontrastmiddel om et jodholdig stoff som settes i en blodåre, men det finnes jodholdige stoffer man kan drikke eller føre inn i tykktarmen via endetarmen hvis man ønsker spesielt å fremstille disse områdene. Det finnes kontrastmidler fra flere forskjellige produsenter på det norske markedet, med litt forskjellige kjemiske egenskaper. I vanlig daglig bruk er det imidlertid ikke store praktiske forskjeller.

MR-undersøkelser krever litt andre typer kontrastmidler, og disse midlene inneholder ofte et stoff kalt gadolinium. Ved å stille inn MR-maskinen slik at den viser kontrastmidlene kan man forstå hvordan midlet tas opp i vev i forskjellige organer og indikerer for eksempel sykdomsprosesser.

Også ultralyd har sine egne kontrastmidler. Disse er ikke like mye i bruk som kontrastmidler til røntgen, CT og MR – men har sin nytte for eksempel ved vurdering av forandringer i leveren. Kontrastmidlet settes da i en blodåre, og ved å følge med på ultralyd kan man se midlet suse gjennom blodårene i leveren og eventuelt fordele seg i en forandring i leveren på en typisk måte.

Typisk for alle kontrastmidler er at de skilles ut av kroppen gjennom gallen eller urinen etter kort tid, uten å påvirke kroppen på noe skadelig vis.

Når bruker man kontrast?Det finnes mange forskjellige undersøkelser som inkluderer kontrastbruk. Hvis man skal fremstille nyrer og urinledere på røntgen, kan man gi kontrast intravenøst og ta bilder når nyrene skiller ut kontrasten. Dette kalles urografi. I tillegg kan man gi kontrast på CT-undersøkelser, noe som er den vanligste måten å gjøre CT på. I noen tilfeller ser man det man trenger også uten kontrast – problemstillingen avgjør om det er nødvendig eller ikke. De fleste MR-undersøkelser gjøres uten kontrast, da det også her er problemstillingen som avgjør. Kontrast på ultralyd er ganske sjelden brukt i Norge, bortsett fra når det gjelder spesielle problemstillinger.

Generelt kan man si at kontrast brukes når man vil se hvordan blodårer fylles, hvordan hulrom i kroppen (for eksempel tarm eller livmor) ser ut eller hvordan kontrasten lades opp i et fast organ (for eksempel lever, hjerne eller nyre).

Er kontrast skadelig?Det gjøres tusenvis av kontrastundersøkelser over hele verden hver eneste dag, og man ser sjelden alvorlige bivirkninger av dette midlet. Innimellom reagerer noen med litt kvalme, kløe eller utslett, men dette er vanlige bivirkninger man kan få av alle medikamenter, og de går fort over. En svært sjelden gang er pasienten veldig allergisk, og kan få en kraftig allergisk reaksjon som krever umiddelbare tiltak.

En vanligere situasjon er at blodåren hvor kontrasten skal gå inn ”sprekker”, og kontrasten kommer ut i bløtdelene rundt åren. Dette er ikke farlig, men kan gi en litt øm hevelse som går tilbake av seg selv.

Hvis man har dårlig nyrefunksjon kan kontrasten forverre denne. Mange steder vil man derfor måle nyrefunksjonen med en blodprøve før man setter kontrast, og det gjelder særlig pasienter på sykehus. Pasienter som undersøkes poliklinisk og som ikke har noen kjent nyresykdom har vanligvis normal nyrefunksjon.

Bruker man medisin mot sukkersyke som inneholder stoffet metformin (Glucophage og Metformin) skal man informere om dette. Grunnen til det er at metformin kan bidra til å skape nyreskade ved bruk av kontrastmidler. Hvis du skal på kontrastundersøkelse og bruker denne medisinen vil du derfor bli bedt om å slutte med den i noen dager inntil nyrefunksjonen er kontrollert med en blodprøve hos legen din.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Det er vanlig å bruke kontrast på CT-undersøkelser, og det er også ganske vanlig på røntgen og ultralyd. Bruk av kontrast øker følsomheten for sykdom og gir bedre muligheter for å stille en diagnose.