EEG-undersøkelse

EEG er forkortelse for elektroencephalograf og er en undersøkelse som som kan si noe om den elektriske aktiviteten i hjernen. EEG brukes mest for utredning av epilepsi.

EEG UNDERSØKELSE: Det viktigste bruksområdet til EEG er utredning av epilepsi. Undersøkelsen er egnet for både voksne og barn. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
EEG UNDERSØKELSE: Det viktigste bruksområdet til EEG er utredning av epilepsi. Undersøkelsen er egnet for både voksne og barn. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er EEG?

En elektroencephalograf er et instrument som måler og framstiller den elektriske aktiviteten i hjernen. Navnet er satt sammen av elektro, encephalon og graf som kommer fra greske ord for henholdsvis elektrisk, hjerne og tegning. Prosedyren kalles elektroencephalografi, og forkortes vanligvis til EEG. Undersøkelsen brukes mest for å utrede epilepsi.

Hva brukes EEG til?

Det viktigste bruksområdet til EEG er utredning av epilepsi, som er en samlebetegnelse for tilstander som gir tilbakevendende epileptiske anfall, som er episoder med forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen. Disse anfallene kan ramme hele hjernen eller bare deler av den, og kan for eksempel komme til uttrykk som rykninger og kramper, påvirket bevissthet eller sanseapparat. Nervecellene i hjernebarken sender og mottar informasjon via elektriske signaler.

Det er hele tiden en elektrisk aktivitet i hjernen, også når man sover, og denne aktiviteten kan man måle ved hjelp av elektroencephalografi, og den elektriske aktiviteten som måles framstilles som et såkalt elektroencephalogram.

ELEKTRODER FESTET TIL HODET: Elektronene registrerer de elektriske impulsene i hjernevevet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ELEKTRODER FESTET TIL HODET: Elektronene registrerer de elektriske impulsene i hjernevevet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan foregår en EEG-undersøkelse?

En EEG-undersøkelse gjøres ved at man får festet flere elektroder på forskjellige steder utenpå hodet. Disse registrerer de elektriske impulsene i det underliggende hjernevevet, og denne informasjonen går via ledninger til en maskin som bearbeider og grafisk framstiller informasjonen som elektrodene fanger opp.

EEG er en smertefri undersøkelse. Man undersøkes normalt liggende med elektrodene festet på hodet en god stund, og øynene skal i utgangspunktet være lukkede. I forkant bør håret være vasket.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Varigheten av undersøkelsen er ofte 30-60 minutter, men dette kan variere avhengig av type EEG-undersøkelse - en langtidsregistrering med samtidig videoopptak kan for eksempel vare i flere døgn. EEG-kurvene ser forskjellige ut, alt etter om man er våken med åpne øyne, våken med lukkede øyne, eller om man døser eller sover. Kurvene består av rytmiske, og normalt symmetriske komponenter som sees opptre i typiske frekvenser.

Undersøkelse etter vanlig søvn

Hvis man skal ta et vanlig EEG, får man beskjed om å sove lenge nok natten før, og å ikke røyke eller drikke kaffe på forhånd. Da får man målt hjernens elektriske aktivitet i sin normale tilstand.

Undersøkelse etter en søvnløs natt

Andre ganger er det hensiktsmessig å måle hjerneelektrisiteten under spesielle omstendigheter, det gjelder særlig for å finne ut om noen har epilepsi - da ønsker man å stresse hjernen for å framkalle epileptisk aktivitet som kan registreres av elektrodene. I slike tilfeller vil man kunne måtte være søvndeprimert i forkant av undersøkelsen (søvndeprimert EEG).

Når man undersøkes vil man da ofte bli instruert i å puste dypt (hyperventilering) og man kan bli utsatt for raske lysglimt fra en lampe foran ansiktet (fotostimulering), for å potensielt kunne framkalle epileptisk aktivitet som ikke synes på et vanlig EEG.

ELEKTRONECEPHALOGRAM: Nevrologen kan lese resultatet fra EEG. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ELEKTRONECEPHALOGRAM: Nevrologen kan lese resultatet fra EEG. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hvem undersøkes med EEG?

EEG brukes for å finne ut om det er noe galt med den elektriske aktiviteten i hjernen. Et forandret mønster av elektrisk aktivitet kan være tegn på epilepsi, men også flere andre sykdommer kan gi endrede mønstre, og noen ganger kan disse være ganske karakteristiske. Ved epilepsi vil man ofte kunne se typiske signalmønstre både under og mellom epileptiske anfall. EEG kan også brukes for å fastslå om noen er hjernedød. Ved hjernedød er det ingen elektrisk aktivitet i hjernen og EEG-kurven er flat.

Hva vil man finne ut av med en EEG-undersøkelse?

Aktuelle indikasjoner for å utføre en EEG-undersøkelse kan inkludere:

  • Utredning av kramper og mistenkt epilepsi
  • Utredning av andre tilstander der bevisstheten er påvirket
  • Utredning av kognitiv svikt

Utelukker normalt EEG sykdom?

EEG er et viktig utredningsverktøy i nevrologien, spesielt ved spørsmål om epilepsi, men et normalt EEG utelukker ikke nødvendigvis epilepsi eller annen sykdom, og på motsatt måte kan man ha et unormalt EEG uten at underliggende sykdom påvises. EEG kan for eksempel være unormalt ved skader, blødninger, infeksjoner eller kreftsvulster i hjernen, men resultatet er sjeldent spesifikt.

Unormale funn - hva skjer videre?

Ved unormale funn kan det bli aktuelt med videre utredning, som nye EEG-undersøkelser, bildediagnostikk med MR eller CT av hjernen, eller annen utredning hos nevrolog.

Oppsummering

EEG er en undersøkelse som benyttes for å undersøke den elektriske aktiviteten i hjernen. Det viktigste bruksområdet til EEG er utredning av epilepsi, men også andre nevrologiske tilstander.

Kilder:

Denne saken ble publisert første gang 01.01.2000. Kilder ved revisjon: 1) legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-forening-for-klinisk-nevrofysiologi 2) sml.snl.no/elektroencefalografi

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer