Biopsi

Biopsi, også kalt vevsprøve, er en medisinsk prosedyre der man fjerner en liten vevsbit fra vevet man mistenker sykdom i, for undersøkelse.

BIOPSI: Det finnes mange forskjellige måter å gjøre biopsi på. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BIOPSI: Det finnes mange forskjellige måter å gjøre biopsi på. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Hva er biopsi?

Biopsi er en medisinsk prosedyre der man tar ut en liten vevsbit fra det vevet man mistenker sykdom i. Ved å ta biopsi kan man undersøke vevet grundigere. Vevsbiten undersøkes både makroskopisk, som er å undersøke noe med det blotte øyet, og mikroskopisk. Mikroskopisk undersøkelse gjøres i mikroskop, og kalles også histologisk undersøkelse. (1)

HISTOLOGISK UNDERSØKELSE: Histologisk undersøkelse gjøres ved at vevsbiten undersøkes i mikroskop. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HISTOLOGISK UNDERSØKELSE: Histologisk undersøkelse gjøres ved at vevsbiten undersøkes i mikroskop. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hensikt

Hvorfor brukes biopsi? Legen tar biopsi når man ønsker å finne ut om det foreligger sykdom i et vev i kroppen. Eksempler er ved mistanke om kreft, men biopsi tas også for å bekrefte eller avkrefte andre sykdommer. Biopsi tas altså ikke bare ved kreftsykdom. (1, 2)

Resultat

Hva kan det fortelle? En biopsi kan fortelle hvilke typer celler det er i vevsbiten. Et eksempel er når man tar biopsi av en kul i brystet som man er usikker på er godtartet eller kreft. Man undersøker da vevsbiten for å se om det er normale celler, eller kreftceller i kulen. (1, 3)

LES MER OM BRYSTKREFT HER:

VEVSUNDERSØKELSE: Ved biopsi undersøker man vevet i mikroskop, man ser da på hvilket celler vevet inneholder. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VEVSUNDERSØKELSE: Ved biopsi undersøker man vevet i mikroskop, man ser da på hvilket celler vevet inneholder. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Prosedyren

Prosedyrene varierer etter hvordan og hvor vevsprøven tas fra. Ved mange typer biopsier er det vanlig å sette lokalbedøvelse i huden, ved andre typer biopsier trengs ingen bedøvelse, for eksempel høvelbiopsi, mens noen prosedyrer krever narkose.

Ved blant annet nålebiopsi er det vanlig å faste både før prosedyren og etter prosedyren. I tillegg er det behov for sengeleie – altså at pasienten skal hvile i en seng i 4 timer etter prosedyren er gjort. Ved hudbiopsi, som er en mindre prosedyre, er det ikke behov for fasting verken før eller etter biopsien. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: HVA SKJER EGENTLIG UNDER EN NARKOSE

image: Forskjellen mellom en godartet og ondartet svulst?

Forskjellen mellom en godartet og ondartet svulst?

Typer biopsi

Det finnes mange måter å ta vevsprøver på, nedenfor vil vi ta for oss de vanligste typene.

  • Snittbiopsi: Snittbiopsi gjøres ofte under lokalbedøvelse. Men en liten kniv skjærer legen et snitt i huden og fjerner det vevet som skal undersøkes, huden blir så sydd sammen. Vanligvis er dette en mindre prosedyre og krever som regel ikke innleggelse på sykehus. Prosedyren gjøres ofte når området man ønsker å ta biopsi fra er lett tilgjengelig.
  • Nålebiopsi: Biopsi med nål gjøres ved at en tynn, hul nål føres inn i vevet man vil undersøke. Dette gjøres med veiledning av røntgenundersøkelse, enten CT, gjennomlysning eller ultralyd, slik at man vet at vevsprøven er tatt fra rett sted og at viktige strukturer ikke skades. Det kan kobles på et sug på nålen som «suger ut vevsmaterialet», dette kalles aspirasjonsbiopsi. Når nålebiopsien stikkes igjennom huden er det vanlig med lokalbedøvelse.
  • Endoskopisk biopsi: Ved endoskopisk biopsi brukes et skop, som er et bøyelig rør med kamera på, som føres inn i kroppen. Kameraet føres enten inn i endetarmen slik at tykktarmen undersøkes, ned i svelget slik at spiserøret og magesekken undersøkes, eller ned i luftveiene og lungene. Gjennom undersøkelsen kan man ta vevsprøve via en tang som føres inn i røret.
ENDOSKOPISK BIOPSI: Bildet viser endoskopisk undersøkelse av tarmen der det tas biopsi fra en utvekst i slimhinnen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ENDOSKOPISK BIOPSI: Bildet viser endoskopisk undersøkelse av tarmen der det tas biopsi fra en utvekst i slimhinnen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
  • Benmargsbiopsi: Ved benmargsbiopsi stikker man en lang nål inn i benmargen for å undersøke om benmargen er frisk og produsere blodceller slik den skal. Nålen er hul, slik som ved nålebiopsi, slik at man også kan gjøre aspirasjonsbiopsi. Det gis lokalbedøvelse i hud før prosedyren.
  • Frysesnitt: Frysesnitt brukes når man trenger svar på vevsprøven raskt under en operasjon. Kirurgen tar ut materialet under operasjonen, materialet undersøkes umiddelbart i mikroskop. Svaret kommer med engang, slik at kirurgen kan besluttes hva som skal gjøres videre under operasjonen.
  • Eksisjonsbiopsi: Ved eksisjonsbiopsi fjerner man en lesjon fra huden eller under huden. Ofte fjernes lesjonen i sin helhet og ikke bare en vevsbit. Eksempler på dette er fjerning av føflekk, eller en svulst under huden. Eksisjonsbiopsi gjøres i lokalbedøvelse. Huden lukkes etterpå med sting.
  • Høvelbiopsi: Høvelbiopsi er en type hudbiopsi som er veldig lite inngripende. Med et redskap som ligner på et barberblad høvles en liten del av hudens topplag av. Det er som regel ikke behov for å sy igjen huden etter prosedyren.
  • Punksjonsbiopsi/stansebiopsi: Punksjonsbiopsi som også kalles stansebiopsi brukes for å ta prøve av flere av lagene i huden samtidig. Det settes lokalbedøvelse og man bruker så en sylinderformet kniv til å fjerne en sylinderformet bit av huden. Det er vanlig å lukke såret med sting. (2, 4, 5, 6, 7)

PUNKSJONSBIOPSI: Bildet vises en punksjonsbiopsi av huden. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PUNKSJONSBIOPSI: Bildet vises en punksjonsbiopsi av huden. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Komplikasjoner

Det er sjeldent at det forekommer alvorlige komplikasjoner etter biopsi. Noen av de vanligste komplikasjonen er:

  • Blødning: Alle biopsier gir i utgangspunktet risiko for blødning. Det er derfor viktig at man sier i fra til legen hvis man bruker blodfortynnende medisiner. Det kan være nødvendig å stoppe blodfortynnende medisiner før inngrepet, men dette vil legen avgjøre i hvert enkelt tilfelle.
  • Arr i huden: Gjelder særlig biopsier som tas fra eller igjennom huden.
  • Infeksjon: Infeksjon i såret, nærliggende hudområder og andre strukturer kan forekomme.
  • Smerter: Det er vanlig med noen smerter og /eller ømhet fra området der det er tatt biopsi, men som regel er disse kortvarige og går over etter timer til dager.
  • Ved nålebiopsi fra lungene er det vanlig å ta et kontroll røntgenbilde for å sjekke at det ikke har oppstått komplikasjoner som for eksempel punktert lunge. (2, 3, 4, 5, 6)

LES MER OM FØRSTEHJELP VED BLØDNING HER

Svartid

Avhengig av både type biopsi, og hvorfor man tar biopsi, varierer svartiden. Ved frysesnitt får man svar nesten umiddelbart, øvrig kan det ta dager til uker før man får svar på biopsien. (3, 4, 6)

Hva sier svaret

Svaret forteller hvilken type vev det er i biopsien. Hvis biopsien er tatt fra en svulst der det er mistanke om kreft vil man får svar på om man har sett kreftceller eller ikke, eventuelt hvilke typer kreft det er. (1 ,7)

Kilder

1) Store medisinske leksikon, Biopsi

2) Mayo Clinic, Needle biopsy

3) St. Olavs hospital, Vevsprøve

4) Kreftlex, Lungekreft

5) Mayo Clinic, Bone marrow biopsy and aspiration

6) Mayo Clinic, Skin biopsy

7) Kreftforeningen, Vevsprøve