MR står for magnetresonans, ofte kan man også treffe på uttrykket MRT hvor T står for tomografi (at det lages snittbilder av kroppen), eller MRI hvor I står for imaging. På engelsk heter undersøkelsen Magnetic Resonance Imaging.

I medisinsk bruk er metoden nyere enn CT. MR har eksistert i Norge i 30 år og er nå en uunnværlig del av diagnostikken på sykehus og private institutter over hele landet. En stor fordel med MR fremfor røntgen og CT er at den ikke innebærer røntgenstråler. Enkelte organer og strukturer i kroppen kan ikke fremstilles godt nok med andre metoder enn MR.

LES OGSÅ: Hva er kontrastmiddel?

MR-undersøkelsen

En MR-undersøkelse foregår i et spesielt rom som inneholder et magnetfelt. Det finnes små MR-maskiner som består av en stol med MR-maskinen på siden slik at man kan legge for eksempel armen inni, men de fleste MR-maskiner er store maskiner med en ”tunnel” i midten, hvor magnetfeltet er sterkest og hvor man må legge kroppen eller den delen av den som skal avbildes. Siden magnetfeltet er veldig sterkt i dette området må man ta av seg plagg med metall, og også fjerne metall fra lommene og kroppen.

Vanligvis ligger man på en benk inne i denne trommelen. Noen synes dette er trangt og klaustrofobisk, særlig fordi man må pakkes inn med utstyr som skal sikre gode bilder og at man ligger stille. Nye MR-maskiner er åpne i begge ender og betydelig mindre klaustrofobiske enn gamle maskiner.

LES OGSÅ: Alt om ultralyd-undersøkelser

En ordinær MR-undersøkelse kan ta fra 15 til 25 minutter. Innimellom kan man røre litt på seg, men det er viktig å følge instruksjonene fra radiografen som tar bildene. Underveis har man en liten ballong i hånden som man kan klemme på hvis man MÅ ut av maskinen, imidlertid er det også mulighet for å snakke med radiografen mellom bildeseriene. De fleste klarer å gjennomføre undersøkelsen uten problemer, men det er viktig å kunne ligge helt stille når bildene tas. Man merker ikke noe på kroppen til at bildene tas, men det bråker en del i dette MR-rommet, og man får derfor på seg høretelefoner med musikk under undersøkelsen.

En slik undersøkelse genererer mange bilder, og radiologen ser gjennom bildene og sammenlikner med eventuelt tidligere bilder før svaret sendes skriftlig til den som har rekvirert undersøkelsen.

En radiolog er en lege med spesialisering i å lese og tolke bildediagnostikk. Kalles også røntgenlege.

LES OGSÅ: Senkning: Blodprøven som viser betennelse

Hva brukes MR til?

MR har en fantastisk evne til å fremstille bløtdeler i kroppen, og særlig er MR en god undersøkelse på hjerne, ryggmarg og nerverøtter i ryggen (for eksempel ved prolaps). MR har også en suveren plass i diagnostikken av ledd, muskler og sener. Bløtdeler på halsen og i magen kan også framstilles med MR, men i og med at det tar lang tid å lage bilder i maskinen, er MR litt sårbart for bevegelse. Det betyr at svelging, tung pusting eller kraftig tarmaktivitet kan forstyrre bildene.

En generell undersøkelse av magen er foreløpig mest hensiktsmessig å gjøre med CT, deretter kan man med MR undersøke enkelte organer mer spesifikt. Lever, bukspyttkjertel, galleveier, nyrer, binyrer og tynntarm er eksempler på organer som kan fremstilles med MR. Livmor og eggstokker, prostata og testikler kan også fremstilles, men disse undersøkelsene gjøres ikke like ofte som de ovennevnte. Enkelte avdelinger gjør også vurderinger av hjertet med MR.

MR har vært vanskelig å benytte til organer i brysthule og bukhule på grunn av bevegelser fra blant annet pusting, men det er nå utviklet teknikker som gjør at det er mulig å få gode MR bilder på tross av dette. Man kan også bruke MR for å måle blodstrømningshastighet og MR kan i noen tilfeller erstatte angiografi.

LES OGSÅ: Røntgenstråling, hvor farlig er det?

Bildene

Som på CT blir det på MR snittbilder av kroppen. Disse kan lages i alle retninger, men det aller mest spesielle med MR er at man kan påvirke maskinen til å lage bilder som gir forskjellig signal i forskjellige typer vev. Dette betyr at man kan lage bilder hvor alt fett er lyst, hvor væske er lyst og så videre. Dette gir MR en spesiell mulighet til å avgjøre hva en forandring i kroppen består av. Det betyr også at det er viktig å ha en klar problemstilling før undersøkelsen utføres, slik at bildene kan innstilles slik at de besvarer problemstillingen best mulig.

Det er mange innstillinger på en MR-maskin, og bildene som tas på en røntgenavdeling kan godt være annerledes enn bildene som tas et annet sted. Metall i kroppen påvirker magnetfeltet, og rundt en hofteprotese blir det for eksempel veldig forvrengning av bildet slik at MR er dårlig egnet til å vurdere akkurat det området. Som på CT kan man anvende kontrast for å vurdere blodårer eller gjennomblødning av organer.

LES OGSÅ: Hva er CRP og hvor høy kan blodprøven bli?

Teknologi

Fysikken og dataprosessene som fører til et MR-bilde er svært kompliserte. En enkel forklaring er at når man er i magnetfeltet i rommet orienteres alle atomkjernene i kroppen langs magnetfeltets retning. Så sendes en elektromagnetisk puls gjennom feltet og atomene forandrer retning fordi de kommer i en tilstand med mer energi.

Når de så returnerer til sin utgangsstilling sender de fra seg overskuddsenergien i form av et signal som MR-maskinen registrerer. Ved å variere på magnetfeltet, på impulsen som sendes inn i feltet og på datamaskinens innstillinger kan man påvirke hvilke deler av kroppen og hvilke typer vev som skal fremstilles.

Risiko

MR innebærer ingen røntgenstråling, og så vidt vi vet er et slikt magnetfelt helt ufarlig for pasienter og for de som jobber med dette. Likevel har man begrenset viten om hvordan et slikt felt kan påvirke foster, og man unngår derfor MR i første del av svangerskapet hvis det ikke er veldig nødvendig å gjøre undersøkelsen.

Den største risikoen ved MR-undersøkelsen og MR-teknologien er det sterke magnetfeltets påvirkning på metall. Har man magnetiske objekter i kroppen, f.eks metall på en blodåre i hjernen etter operasjon eller et fremmedlegeme av metall på øyet kan dette bevege seg i magnetfeltet og gjøre skade på vevet rundt.

Pacemaker

Elektroniske innretninger som for eksempel pacemaker påvirkes av magnetfeltet. Det er svært viktig at det oppgis i henvisningen at pasienten har pacemaker . Sykehuset må vite type og serienummer slik at man kan undersøke hvilke hensyn som må tas og om beredskap må økes.

Men nyere pacemakere som har blitt operert inn de senere årene, er såkalt MR Conditional, det vil si at disse pasientene også kan få MR, men man må være mer varsom. Pacemakeren må som regel settes i MRI modus, og pacemaker kan likevel legge begrensninger på undersøkelsen (styrke, gradient).

Sykehusene har rutiner for å undersøke hvilke begrensninger pacemakeren gir, og tilpasse avbildningsprotokoll i henhold til dette. Avhengig av pasient kan også beredskapen økes ved at kardiolog er til stede under undersøkelsen og man har hjertestarter i umiddelbar nærhet. Det gjøres MR også av pasienter med pacemakere som ikke er såkalt MR conditional dersom indikasjon for undersøkelsen er sterk nok.

Metall i kroppen

Metall som sitter fast i ben er uproblematisk med mindre de sitter akkurat der man skal ta bilder. Derfor er proteser, tannregulering eller skruer og plater etter brudd helt uproblematiske. Tar man med seg metall inn i magnetfeltet vil MR-maskinen trekke det til seg med sterke krefter. Det er mange eksempler på at brannslukningsapparater, nøkler, sakser og andre objekter trekkes til MR-maskinen og blir sittende fullstendig fast inntil man skrur av maskinen. Dette kan selvsagt være skadelig hvis det ligger en person i maskinen, og det er også en svært dyr affære å skru av og på magnetfeltet. Derfor er det streng kontroll på at man ikke har med seg metall inn i rommet. Bankkort og mobiler vil også påvirkes av magnetfeltet og slutte å fungere, det samme kan gjelde for armbåndsur.

Kilder

Revisjon 03.12.2018: Endret tekst om pacemaker. Elisabeth Lofthus, sykepleier.
Gjennomlest og oppdatert av Katharina Eimind, lege, 14.02.2017. Kilde ved oppdatering 13.02.17: SML Opprinnelig skrevet av Roar Pedersen, lege. 20. August 2007