CT-MASKIN: En CT undersøkelse bruker røntgenstråler for å undersøke kroppen din. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
CT-MASKIN: En CT undersøkelse bruker røntgenstråler for å undersøke kroppen din. Foto: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

Alt om CT-undersøkelser

I en CT-maskin lages det snittbilder av kroppen din, som om kroppen deles opp i skiver og hver skive avfotograferes.

CT står for computertomografi.

Hva er CT-undersøkelse?

I CT-maskinen lages det snittbilder av kroppen som settes sammen, og som gir røntgenlegen god oversikt over indre organer og deres tilstand. I en CT-maskin anvendes ordinære røntgenstråler, men maskinen er helt anderledes konstruert enn et vanlig røntgenapparat. CT-undersøkelse er spesielt godt egnet til å fremstille en rekke organer, som lunger, hjerne, bukorganer, blodårer, og hjertet. Bildene blir skarpe og tydelige, og kan bearbeides videre og fremstilles i mange plan og med spesielle effekter.

Hvordan foregår undersøkelsen?

En CT-maskin er en stor og tung maskin. Den står på et eget rom, og betjenes av minst én radiograf som sitter ved en kontrollenhet utenfor rommet, gjerne med et vindu i mellom. Vanligvis må man ta av seg klærne i det området som skal undersøkes, og så får man ligge på en benk som under undersøkelsen kjøres inn gjennom en stor «smultring», som er selve CT-maskinen - dette til forskjell fra en MR-maskin som mange gjerne kaller en «tunnel».

Moderne CT-maskiner er svært raske, og en bildeserie av for eksempel lungene tar kun noen få sekunder. Noen ganger tas det flere serier, enten over flere områder eller over samme område i forskjellige kontrastfaser, som betyr at man får intravenøst kontrastmiddel i armen, og når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen på forskjellige tidspunkter tas bildeserier av de aktuelle organene. Kontrastmiddelet kan gjøre det mye lettere å framstille spesielle ting som røntgenlegen ønsker, som for eksempel blodkar eller spesifikk sykdom i ulike organer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selve bildeopptaket er uansett ganske kortvarig, og du kan få bevege litt på deg mellom bildeseriene hvis det er nødvendig. Man vil bli bedt om å holde pusten i noen sekunder når bilder av lungene eller magen tas, da bevegelser under opptaket gir dårligere bilder.

LES OGSÅ: Hva er strålebehandling?

CT ER EN RASK UNDERSØKELSE: Derfor foretrekkes undersøkelsesmetoden ved akutte skader. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock.
CT ER EN RASK UNDERSØKELSE: Derfor foretrekkes undersøkelsesmetoden ved akutte skader. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Hva brukes CT til i dag?

Mange trodde nok at CT kom til å forsvinne når MR kom på banen for noen år tilbake. Imidlertid har CT-utviklingen vært enorm de siste årene, og de moderne maskinene er svært anvendelige og nyttige på hver eneste røntgenavdeling i landet. CT er uovertruffen når det gjelder å ta bilder av lungene, og er svært viktig hva gjelder vurdering av mage og innvoller, og er ofte førstevalget ved mange problemstillinger sammenlignet med MR.

Ved skader og helt akutt sykdom der rask diagnostikk er nødvendig, brukes CT fremfor MR da undersøkelsen går såpass raskt å gjøre. I tillegg er CT spesielt god på framstilling av ben og knokler, og brukes ofte for nærmere avklaring av skjelettfunn gjort på vanlig røntgen og MR.

CT kan også brukes noen ganger når det tas prøver av forandringer i kroppen, en biopsi. En slik type undersøkelse gjøres ved at det stikkes en prøvetakingsnål inn i kroppen, og gjennom denne kan man ta ut materiale til nærmere undersøkelse. Ved hjelp av CT ser legen nøyaktig hvor han skal føre nålen for å treffe riktig sted i kroppen. Selv om det er litt mer tungvint enn ved ultralyd kan CT guide en nål til dypere forandringer enn hva ultralyd klarer å få til.

Et relativt nytt bruksområde for CT er avbildning av hjertets blodårer, og kartlegging av trange partier i disse. Slike bilder kan være uvurderlige for hjerteleger som skal behandle hjertepasienter.

CT ABDOMEN: CT-bilder av magen gir skarpe og gode bilder, som gjøre det enklere for legen å se feil og sykdom. Foto: NTB Scanpis / Shutterstock
CT ABDOMEN: CT-bilder av magen gir skarpe og gode bilder, som gjøre det enklere for legen å se feil og sykdom. Foto: NTB Scanpis / Shutterstock Vis mer

Bildene

Ved en CT-undersøkelse genereres det svært mange bilder av organene man ønsker å avbilde. Ved å stille på tykkelsen av snittbildene man lager gjennom kroppen kan man lage bilder som er under én millimeter tykke, og skal man da lage kontinuerlige bildeserier gjennom en hel pasient får man mange tusen bilder. Heldigvis finnes det datateknologi som setter bildene sammen til lettere håndterbare bilder, for eksempel 3D-modeller av organer.

Selv om CT-bildene kommer i et stort antall er de ofte lettere å forholde seg til enn ultralydbildene, fordi CT-bildene gir tydelig og skarp fremstilling av organer, og dette uavhengig av røntgenlegens ferdigheter.

Teknologi

CT kan lettest beskrives som et røntgenapparat som går i ring rundt pasienten inne i den store såkalte smultringen. Når pasienten også samtidig kjøres gjennom smultringen, danner røntgenapparat en spiralbane rundt pasienten, og bestråler hvert eneste punkt i delen av kroppen som undersøkes fra flere vinkler. Hvor mye røntgenstråler som penetrerer hvert enkelt punkt avhenger av vevenes tetthet akkurat her, og denne informasjonen registreres i en detektor i den samme smultringen, og en kraftig datamaskin tolker røntgenstrålingen og setter informasjonen sammen til snittbilder av kroppen. Ved å samtidig gi kontrast får man også informasjon om hvordan organer er sirkulert, noe som kan være nødvendig for å oppdage spesifikke forandringer i kroppen.

Hva er PET-scan?

En relativt ny teknologi kalt PET (positronemisjonstomografi) kan kombineres med CT for å vise sykdomsaktivitet i for eksempel en kreftsvulst. PET innebærer at spesielle radioaktive stoffer injiseres i kroppen. Disse stoffene samler seg spesielt i syke områder, og disse områdene kan visualiseres ved at energien som frigis fra disse radioaktive stoffene registreres med en detektor. Disse bildene kan deretter kombineres med CT- eller MR-bilder som da viser i hvilke organer sykdomsaktiviteten befinner seg. Etter at datamengden er bearbeidet kan programvarer gi fine fremstillinger i 3D som letter forståelsen av forandringene i kroppen.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Medfører undersøkelser med CT noen risiko?

Det gis ofte kontrastmidler ved CT-undersøkelser. Disse kontrastmidlene er vanligvis helt ufarlige, men kan i noen sjeldne tilfeller gi allergiske reaksjoner. Vanligere er lett kvalme og ubehag som går over etter kort tid.

Har man redusert nyrefunksjon eller bruker enkelte typer diabetesmedikamenter kan man muligens få eller forverre en nyresvikt, og derfor må enkelte pasienter kontrollere nyrefunksjonen sin med blodprøver før eller etter en slik kontrastundersøkelse.

Den største ulempen ved bruk av CT er stråledosen. En unødvendig høy stråledose øker den teoretiske risikoen for kreft. Stråledosen ved CT-undersøkelser har gått ned betraktelig de siste årene, men strålingen ved en CT-undersøkelse kan likevel bli mange ganger høyere enn ved en vanlig røntgenundersøkelse, og ultralyd og MR innebærer til sammenligning ingen skadelig stråling. På grunn av dette skal man bruke CT med fornuft, spesielt hos barn, unge og gravide.

Stråledosene er likevel ikke så høye at de bør unngås hvis det er viktig å få en god framstilling eller utrede en pasient. Med moderne CT-maskiner kan man ta CT-bilder med svært lav stråledose som fortsatt kan besvare mange problemstillinger, og da kan strålebelastningen sammenlignes med vanlige røntgenundersøkelser. Særlig gjelder dette CT av lungene og CT av urinveiene med tanke på nyrestein.

CT er en av de aller nyttigste røntgenundersøkelser leger har til rådighet i dag, og på mange områder er CT klart bedre enn både ultralyd, vanlig røntgen og MR.

Denne artikkelen ble i sin helhet oppdatert/revidert av lege Rune Erlandsen, juni, 2018. Kilder vedrevisjon: radiopaedia.org, bmj.com. Artikkelen ble opprinnelig skrevet av Roar Pedersen, røntgenlege, 19.11.2007.