Tanngnissing

De fleste gnisser tenner på dagtid, men noen gjør det om natten mens de sover, og er derfor uvitende om tanngnissingen. Det kan føre til blant annet hodepine og smerter i nakke og rygg.

SKJÆRER TENNER: Den vanligste metoden for å beskytte tennene ved tanngnissing, er bruk av bittskinne. FOTO: NTB Scanpix
SKJÆRER TENNER: Den vanligste metoden for å beskytte tennene ved tanngnissing, er bruk av bittskinne. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Tanngnissing (bruxisme) oppstår som regel i søvne eller i anspente situasjoner. I noen tilfeller kan gnissingen være kraftig, slik at det påvirke partnerens søvn, men mange gnisser mer forsiktig, og er uvitende om problemet.

Det er svært varierende tall i litteraturen som beskriver prevalensen eller omfanget av tanngnissing, ifølge Øyvind Asmyhr, fagsjef i Den norske tannlegeforening.

– Ofte deles det inn i tanngnissing under søvn og i våken tilstand. Internasjonale studier viser at cirka 12 prosent av den voksne befolkningen gnisser tenner om natten. I våken tilstand er tilsvarende tall cirka 20 prosent. Det er ingen kjønnsforskjeller, og det er avtakende ved stigende alder.

LES OGSÅ: Spenningshodepine

Symptomer på tanngnissing kan være:

  • Ømme kjever
  • Følsomme tenner
  • Stiv nakke, skuldre, rygg
  • Hodepine/migrene
  • Du hører tanngnissingen i anspente situasjoner
  • Slitte kanter på tennene
  • «Klikkelyder» fra kjeveleddet/låsninger i kjeven
  • «Opptygd» vev på innsiden av kinnene
  • Vanskeligheter med å gape/lukke munnen

Hvorfor gnisser noen tenner?

Det kan være mange årsaker til at man gnisser tenner. Stress og arv ser ut til å være viktige faktorer.

– Mange føler seg mer avslappet og opplever at tanngnissingen avtar når man har ferie for eksempel. Hvordan tennene står i forhold til hverandre har også betydning. Tennene blir mer trangstilt i fronten med årene, og da kan tannstillingen føre til mer slitasje på tenner i motstående kjeve, forklarer tannlege Erik Svendsrud.

– Vi vet at man i spesielt stressede situasjoner i livet har en tendens til både å «bite tennene sammen» om dagen, og skjære tenner om natten. De klassiske eksemplene er ungdom i eksamensperioder, stress og forventningspress i arbeidslivet og i familiære eller sosiale sammenhenger, sier Asmyhr.

Søvnkvaliteten kan også spille en rolle; studier har vist at tanngnissing som oftest forekommer i søvnfaser hvor vi går fra dyp søvn til nesten våken tilstand.

– Andre årsaker til tanngnissing kan være lidelser i sentralnervesystemet, ulike hjerneskader og bruk av antidepressiva, sier Asmyhr.

Hvor lang tid det kan ta før problemene oppstår, er ifølge Svendsrud, veldig individuelt.

– Noen kan gnisse tenner og slite de mye uten å ha smerter, mens andre kan ha muskelplager, men ikke noe særlig slitasje på tennene. Noen presser mens andre gnisser tenner. Mitt inntrykk er at kvinner i større grad får muskelsymptomer og mindre nedsliting av tenner, mens hos menn er det motsatt. En svensk studie hos ungdom viste at mange ble bedre når de sluttet å tygge tyggegummi.

LES OGSÅ: Tannstillingsfeil

Behandling mot tanngnissing

En tannlege kan ofte se problemene tidlig, og komme med behandlingsalternativer. Som regel vil man prøve å finne mulige årsaker, men det kan være utfordrende. Den vanligste metoden for å beskytte tennene ved tanngnissing, er bruk av bittskinne.

– For å bryte den muskulære spenningen kan det lages en bittskinne i hard plast som er godt tilpasset bittet og som endrer bitthøyden og påvirker muskeltonus i tyggemuskulatur, sier Asmyhr.

– Bittskinne er den vanligste formen for behandling. Den vil først og fremst beskytte tennene mot slitasje, men noen føler også at de blir mer avslappet med bittskinnen. Om man har problemer med overaktiv muskulatur eller anspente muskler, vil avslapningsøvelser, meditasjon og yoga, eller eventuelt fysioterapi, bidra til at man blir mindre anspent, og mer avslappet, sier Svendsrud.

Dersom årsakene til tanngnissingen kommer av stress og psykiske faktorer, må man prøve å tilpasse livssituasjonen og bryte et livsstilsmønster som kan være ugunstig.

– Ved smerter i tyggemuskulatur og kjeveledd vil man også kunne ha utbytte av forskjellige muskulære øvelser som man får opplæring i, forklarer Asmyhr.

LES OGSÅ: Stress øker risiko for disse 12 sykdommene

Kan være plagsomt for partneren

Noen sover sammen med en partner som gnisser tenner om natten, og det kan være veldig plagsomt. Mange merker det ikke selv, men partneren legger merke til det.

– Tanngnissing vil høres som «knirking», og kan bli svært plagsomt å høre på. Tannlegen vil være den fagpersonen som kan se om tanngnissingen har ført til slitasje på tenner, og det er mange ulike grader av slitasje, ser Asmyhr.

De mest typiske symptomene man selv kan merke er at man våkner om morgenen med øm tyggemuskulatur, spesielt opp mot kjeveleddene.

– Disse smertene kan forplante seg til nakke og skuldre, og noen kan føle en form for spenningshodepine. Man kan rett og slett føle seg sliten i kjeveregionen. De som gnisser tenner på dagtid vil også føle ømhet i tyggemuskulatur, noe som lett kan kjennes ved stram muskulatur i kinnet. Gapehøyden vil også kunne bli redusert, sier Asmyhr.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer