Tannbleking: Dette bør du vite før du bleker tennene dine

Noen kjøper tannlekingsprodukter i utlandet, eller bestiller hjem til privat bruk. Eksperter advarer mot dette.

GULE TENNER? Dersom du ønsker å bleke tennene dine, bør du oppsøke tannlege, mener ekspertene. Foto: NTB Scanpix
GULE TENNER? Dersom du ønsker å bleke tennene dine, bør du oppsøke tannlege, mener ekspertene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Enkelte personer er svært misfornøyde med fargen på tennene sine, og ønsker å bleke dem for å få et hvitere smil. Ifølge Øyvind Asmyhr, fagsjef i Den norske tannlegeforening, er det viktig å ta visse forholdsregler.

– Det er svært viktig at en tannlege undersøker tennene nøye, kontrollerer farge mot en standardisert fargeskala, og kontrollerer eventuelle fyllinger og blottlagte tannhalser. Det er ikke alle misfarginger som lar seg bleke med de tradisjonelle blekemidlene, derfor er det viktig å kartlegge mulige årsaker til at tennene har blitt mørkere, fortalte han til Lommelegen i fjor sommer.

Fagsjef i tannlegeforeningen: Øyvind Asmyhr. Foto: Privat
Fagsjef i tannlegeforeningen: Øyvind Asmyhr. Foto: Privat Vis mer

Blekemidlene løser opp de organiske materialene som har festet seg i sprekker i tannen og skapt misfarging.

LES OGSÅ: Dårlig ånde

Kan ha alvorlige bivirkninger

Tannblekemidler er regulert av kosmetikkregelverket. De kan inneholde det sterke blekemiddelet hydrogenperoksid, eller lignende forbindelser som kan frigi hydrogenperoksid.

Produkter som skal selges direkte til forbruker kan ikke inneholde mer enn 0,1 prosent hydrogenperoksid. Maksgrense er seks prosent hydrogenperoksid ved behandling hos tannlege.

– Dette skyldes at tannbleking kan ha alvorlige bivirkninger – slik som etseskade i tannkjøttet, skade på emaljen og på siktnerven, og det er viktig at en tannlege undersøker tenner og emaljen før eventuell behandling igangsettes, har Rune Jemtland, seniorrådgiver i seksjon merking og kvalitet, ved Mattilsynet, tidligere fortalt Lommelegen.

LES OGSÅ: Betennelse i tannkjøttet

Bør være forsiktig ved kjøp i utlandet

Noen kjøper med seg tannblekemidler på utenlandsreiser. Det kan ha uheldige konsekvenser.

– Kosmetikkregelverket som er felles for EU og Norge, forbyr eller begrenser bruk av stoffer som kan ha helseskadelige effekter i kosmetikk. Når du bestiller kosmetikk utenfor EU, er ikke EUs krav til slike produkter nødvendigvis oppfylt. Produktet kan for eksempel inneholde stoffer som er forbudt i EU, eller inneholde mer enn det som vurderes trygt, forklarer Jemtland.

Dersom du bestiller et produkt utenfor EU/EØS, altså privat import til eget bruk, faller dette utenfor EUs kosmetikklovgivning – hvilket betyr at du selv er ansvarlig for produktet.

– Du må derfor være bevisst på hva du kjøper. For tannblekemidler bør du påse at konsentrasjonen av hydrogenperoksid er innenfor grensene som vurderes som trygt. Tannblekemidler med høyere enn tillatte konsentrasjoner hydrogenperoksid kan skade tennene og slimhinnene, advarer Jemtland.

Første behandling hos tannlege

Tannblekemidler med styrke 0,1 – 6,0 prosent hydrogenperoksid skal altså kun selges til tannleger. Første sekvens i hver behandlingssyklus skal gjennomføres hos, eller under direkte tilsyn, av tannlege.

– Etter første behandlingssekvens, kan forbrukeren selv få fullføre behandlingen. Produktene skal ikke brukes av personer under 18 år, sier Asmyhr.

Mattilsynet og Helsedirektoratet har vedtatt at tannblekeprodukter skal følge bestemmelsene i kosmetikkdirektivet/kosmetikkforskriften.

Ulike tannblekingsalternativer

1. Tannlegestyrt hjemmebleking

Dette inkluderer en grundig klinisk undersøkelse utført av tannlege, avstøpning av tennene for fremstilling av skje (blekeskinne) og bleking hjemme under kontroll av tannlege.

– Ved denne behandlingen bruker vi 10-16 prosent karbamidperoksid, og bleker i to timer i én til to uker. Behandlingen har vanligvis god effekt, og kan vare i flere år, men det fungerer ikke ved alle typer misfarging. Vanlig bivirkning er ising i tennene, spesielt ved varme og kulde. Hyppig bleking kan skade emaljen, sier Asmyhr

2. Peroksidfrie blekemidler

Peroksidfrie blekemidler kan kjøpes over disk. Dette inneholder som regel syre og/eller bakepulver.

– Denne behandlingen kan gi kortvarig lysere tenner, men gjentatt bruk kan skade emaljen, forklarer Asmyhr.

3. Tannkrem med blekende effekt

Tannkrem som lover å gi hvitere tenner inneholder slipemiddel som fjerner noe misfarging i overflaten, forklarer Asmyhr.

– Slik tannkrem kan gi en overfladisk effekt. Det kan føre til pusseskader ved at emaljen slipes bort.

– Kan tannbleking være skadelig?

– Hyppig bruk av blekemidler kan slite på emaljeoverflaten slik at den blir tynnere. Bleking på bare tannhalser kan gi vedvarende problemer med ising i tennene. Det er viktig at man rådfører seg med tannlege før man begynner å bleke tennene, forklarer Asmyhr.

– Hva fører til misfarging av tennene?

– Tobakk (røyk og snus), te og i noen grad rødvin kan misfarge tennene, sier Asmyhr.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer