Snus skader tennene

Jevnlig snusbruk ødelegger smilet. Også tannkjøttet kan ødelegges.

SKADELIG: Snusing kan føre til gradvis ødeleggelse av tannkjøttet og beinvevet som tennene er forankret i.  Foto: Maja Suslin/NTB Scanpix
SKADELIG: Snusing kan føre til gradvis ødeleggelse av tannkjøttet og beinvevet som tennene er forankret i. Foto: Maja Suslin/NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at om lag ni prosent av befolkningen i Norge bruker snus daglig. Men lille klumpen med tobakk har sin pris.

- Snus er skadelig for tennene, og spesielt for tannkjøttet, sier Svein Thomas Halvorsen.

Han er tannlege og eier av klinikken Trygg Tannbehandling.

- Hos praktisk talt alle som jevnlig bruker snus, oppstår det en skade på slimhinnen der de plasserer prisen. I begynnelsen er rødlige forandringer et tegn på irritasjon. Etter hvert kan slimhinnen bli hvitaktig og fortykket ved at det dannes såkalt snusleukoplaki.

LES OGSÅ: Blør det fra tannkjøttet?

Isinger i tennene

Senere får det skadete området et mer rynket og gulbrunt preg, ifølge tannlegen.

- Ikke sjeldent oppstår det små sår og sprekker der snuspartikler samler seg. Etter en tid dannes en såkalt "snuslomme”, en varig fordypning i slimhinnen der prisen pleier å ligge.

Halvorsen forteller at snusbrukerne kan oppleve mer isinger på eventuelle blottlagte områder av tannkjøttet, og han ser ofte at pasientene får gule tenner etter snusbruk.

- Emaljeoverflaten på tennene har mikroskopiske ujevnheter hvor fargede forbindelser fra snustobakken trenger inn. Over tid fører dette til synlig misfarging av tennene. I tillegg er overgangen mellom tann og fylling samt tannhalser, der tannkjøttet har trukket seg tilbake, utsatt for misfarging. Denne fargen er vanskelig å fjerne ved å pusse tennene.

LES OGSÅ: Stadig flere kvinner snuser

Forårsaker dårlig ånde

Snusing særlig i kombinasjon med dårlig munnhygiene, kan føre til gradvis ødeleggelse av tannkjøttet og beinvevet som tennene er forankret i.

- Bakteriebelegg på tennene gir en betennelsesprosess i tannkjøttet som igjen medfører at tennenes festefibre ødelegges, og betennelsen sprer seg ned langs tannen. Det dannes lommer rundt tennene der tannkjøttet er angrepet og pasienten får dårlig ånde og økt risiko for å miste tennene, sier Halvorsen.

VERSTING: Løssnus kan forårsake forandringer i slimhinnene oftere enn hos dem som bruker porsjonssnus. Foto: Roger Hardy/Samfoto
VERSTING: Løssnus kan forårsake forandringer i slimhinnene oftere enn hos dem som bruker porsjonssnus. Foto: Roger Hardy/Samfoto Vis mer

Ifølge Helsedirektoratets hjemmesider ser ​forandringer av slimhinnen ​ut til å forekomme oftere og være mer fremtredende hos dem som bruker løssnus enn hos dem som bruker porsjonssnus.

Vil du slutte å snuse?

  • Bestem deg for en dato når du vil slutte å snuse.
  • Forbered deg frem til slutt-datoen ved å gå lengre perioder enn du normalt gjør uten snus. Bruker du løssnus kan du lage mindre priser. Prøv å legge andre ting under leppa for eksempel en pastill.
  • Motivasjonen er viktig! Gjenta ofte for deg selv hvorfor du ønsker å slutte.
  • Slutt helt på slutt-datoen.

Kilde: VitusApotek

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer