Tannleger som har tatt videreutdanning i behandling av tannlegeskrekk, gir bedre behandling til redde pasienter, enn sine mindre skolerte kolleger.

Det viser en anonymisert undersøkelse blant 611 tannleger i den offentlige norske tannhelsetjenesten, skriver dagensmedisin.no.

Seks av ti tannleger med videreutdanning, mente at redde barn er en positiv utfordring, mens fire av ti uten spesialkompetanse svarte det samme.

Resultatene er publisert i European Archives of Paediatric Dentistry.

LES OGSÅ: Råd til deg med ekstrem tannlegeskrekk

– 60 til 70 prosent har hatt negative erfaringer hos tannlegen

Maren Lillehaug Agdal er spesialtannlege i odontofobi, og har doktorgrad i det samme fagfeltet.

Hun fant ut i sitt doktorarbeid at pasienter diagnostisert med odontofobi, har vesentlig dårligere tannhelse enn i den generelle befolkningen. Doktorarbeidet hennes ble utført ved Senter for odontofobi ved Universitetet i Bergen i 2011.

– Hva tror du er årsaken til at noen sliter med tannlegeskrekk?

– Det er flere årsaker til at man kan utvikle tannlegeskrekk. Man regner med at 60-70 prosent har negative erfaringer hos tannlegen som betinger dem til angst hos tannlegen. Da er smertefull erfaring, sammen med følelsen av mangel på kontroll, en sterk årsaksfaktor, forklarer Agdal til Lommelegen.no.

Andre årsaker kan skyldes modellæring, hvor personen hører andre snakke negativt om tannlege og boring av tenner, eller at man ser andre ha en negativ opplevelse hos tannlegen.

– Enkelte personer er mer kognitivt sårbare enn andre, og utvikler flere redsler enn andre. Man møter disse personene i ovennevnte grupper, men det er også en egen gruppe som aldri har hatt negativ erfaring og heller ikke hørt noe negativt, men likevel mestrer situasjonen dårlig, påpeker Agdal.

Sprøyter kan også være en viktig årsak til frykt.

– Noen er redde for smerte, eller sprøyter eller behandling generelt, og tror at de kommer til å ikke klare å la seg behandle. For andre kan det henge sammen med ulike opplevelser, som for eksempel overgrep og lignende, opplyser Camilla Steinum, president i Den norske tannlegeforeningen (NTF), til Lommelegen.no.

LES OGSÅ: Blir fysisk dårlig av å tenke på at jeg må til tannlegen

Så mange sliter med tannlegeskrekk

Tannleger bruker begrepet tannbehandlingsangst når de snakker om tannlegeskrekk.

– Vi pleier å si at mellom fem og ti prosent av den voksne befolkningen i Norge er engstelige for å gå til tannlegen, sier Steinum.

Symptomer på en slik angst kan være:

• Manglende søvn natten før tannlegetimer
• Nervøsitet som blir sterkere og sterkere mens man sitter på venteværelset hos tannlege
• Pasientene kan føle seg fysisk syk (kvalm, uvel) bare ved tanken på å gå til tannlege
• Plutselige pustevansker eller en opplevelse av dette når tannlegen putter objekter inn i pasientens munn, eller bare ved tanken på dette

De færreste liker å gå til tannlegen, ifølge Agdal:

• Cirka 60 prosent vil si at de ikke liker å gå til tannlegen
• 12 til 15 prosent er svært redde - men klarer likevel å gå til tannlegen
• To til fem prosent er så redde at de ikke går til tannlegen.​​

​LES OGSÅ: Periodontitt

Mange er åpne om sin tannlegeskrekk

– Pleier pasienter med tannlegeskrekk å si fra på forhånd, eller er det noe tannlegen etterhvert oppdager?

– Her gjelder nok begge deler. De reddeste har som regel ingen mulighet til å skjule det. De vil skjelve, grine og ha unnvikende atferd. Noen har en respons hvor de på en måte «går ut av seg selv». Disse vil ikke tannlegen nødvendigvis oppleve som redde, men de er så redde at de må kognitivt og følelsesmessig fjerne seg fra situasjonen. Mindre redde pasienter kan man ofte oppdage etterhvert under behandling. Det er ikke alltid de reddeste som forteller det, sier Agdal.

Steinums erfaring er at de aller fleste pasientene er åpne om sin tannbehandlingsangst:

– Det er veldig viktig at de som sliter med dette, gir beskjed til tannlegen sin. Først da kan vi hjelpe de! Man skal aldri være redd for å fortelle tannlegen at man er engstelig.

LES OGSÅ: Kan man få dekket tannbehandling i Narkose?

Konsekvenser av tannlegeskrekk

I verste fall kan tannlegeskrekk føre til unngåelse av tannlege og alt som har med tenner å gjøre.

– Grunnen er at tenner og tannlege vil føre til kraftig angst som pasienten ikke mestrer, derfor er det bedre for dem å unngå alt som minner dem om at de burde gå til tannlegen. Dette resulterer i dårlig tannhygiene, som gir dårlig tannhelse, forteller Agdal.

De som sliter med tannlegeskrekk, blir også mer bevisst sitt problem på grunn av tiltakende smerter.

– Skammen over sin situasjon, unngåelsen, dårlige mestring, dårlige hygiene, tanken på fordømmelsen og vanæren, øker angsten slik at de havner i en ond sirkel og ikke klarer ta tak i et voksende problem, forklarer hun.

LES OGSÅ: Slik får du null hull

Det hjelper at tannlegen informerer pasienten

En av de vanligste behandlingene som blir benyttet ved tannlegeskrekk, er å forklare pasienten nøye hva som skal skje.

Norske tannleger har god opplæring med å jobbe med disse pasientene, ifølge Steinum i NTF.

– I utdannelsen legges det nå stor vekt på kommunikasjon og hvordan man behandler pasienter generelt, men også de som er engstelige. Det er viktig å ta seg god tid med disse pasientene. De aller fleste vil oppleve mindre frykt hvis de har kontroll over situasjonen, sier Steinum.

– Hvordan blir tannleger generelt rådet til å oppføre seg når det gjelder behandling av pasienter med tannlegeskrekk?

– Behandle pasienten med respekt, jobbe mot mål om mestring av tannbehandling, og at man jobber med å skape en trygg atmosfære. Når de har kommet i stolen, er gradvis tilnærming veien å gå. Pasienten må oppleve 100 prosent tillit til behandler, sier Agdal.

LES OGSÅ: Kan dårlige tenner gi dårlig helse og sykdom generelt?

– «Bare litt til ...» er bannlyst

Ingenting skal skje uten at pasienten vet om det på forhånd, slik at de har kontroll og kan stoppe når de selv ønsker det.

– Når man behandler redde pasienter er uttalelser som «bare litt til ...» bannlyst, påpeker Agdal.

– Man kan for eksempel avtale «stopp-tegn» slik at pasienten føler at hun har kontroll. Det finnes også andre teknikker og behandlingsmetoder man kan bruke, sier Steinum.

Noen har også behov for premedisinering før behandling, altså beroligende medikamenter, mens andre kan ha god effekt av lystgass.

– For å kunne benytte lystgass i behandlingen, må tannlegen ha et etterutdanningskurs, legger Steinum til.

LES OGSÅ: Har ikke være hos tannlege på 13 år

Fakta om odontofobi

– Odontofobi, alvorlig tannbehandlingsangst, er en fobi på linje med andre fobier, forklarer Steinum.

• En fobi (fra phóbos, som betyr «frykt» eller «sykelig frykt»), er en irrasjonell, intens og vedvarende frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker.
• Det viktigste symptomet på denne lidelsen er et overdrevent og urimelig ønske om å unngå det fryktede stimulus.
• Fobier er en følelsesmessig reaksjon innlært på grunn av vanskelige livserfaringer. Vanligvis oppstår fobier når frykt fremprovosert av en truende situasjon blir overført til andre liknende situasjoner. Den opprinnelige frykten kan ofte være fortrengt eller glemt.

– Det viktige er at det går an å hjelpe disse pasientene, og at de aller fleste kan lære seg å motta tannbehandling uten frykt, eller i hvert fall med redusert frykt, sier Steinum.

• Har du et spørsmål til tannlegen? Send inn ditt spørsmål til tannlege Kaare Mathisen.